Striskjorta og havrelefsa

Så var juleferien over for i år, og det er tilbake til striskjorta og havrelefsa. En riktig deilig ferie var det. I rollen som tante Pilt har jeg storkost meg med mine to nieser, Lille B (2 år) og Lille E (10 måneder). De har smeltet tante sitt hjerte fullstendig, og snurrer sin tante rundt lillefingeren så lett som bare det. Store deler av ferien er derfor tilbrakt på gulvet i en haug med lego, fordi Lille B veldig gjerne vil "bygga hus". Nå er tante frelst på lego, og vurderer å ønske seg lego til bursdagen. Lille E tok sitt første krabbesteg foran tante, og tante fikk tårer i øynene fordi hun var så heldig å få se en slik milepæl. Så nå må jeg bare smile hver gang jeg tenker på de skjønne små.

Generalforsamlingen ble avholdt som planlagt. Pompel har allerede referert den hendelsen, men en ting ble ikke referert. Pilt er offentlig leverandør av badeender til Pompel. Den forrige anda viste seg å være bokstavelig talt skakkjørt , samt at den inntok store menger vann. En riktig vannmisbruker var den. Så en dag forsvant den (rømte hjemmefra?). Jeg hadde derfor gått til innkjøp av en ny and. Den ble nøye undersøkt i en bolle med vann før avsendelse, samt døpt "Anda Lovinda" i den før nevnte bollen. Pompel hadde fått streng beskjed om å sørge godt for Anda Lovindas fysiske og mentale helse, slik at den skulle få en bedre skjebne enn den første anda. Et viktig punkt på generalforsamlingen var derfor at Pilt måtte inspisere Anda Lovindas boforhold og helse. Som man kan se av bildet så den til alles store lettelse ut til å stortrives.

En annen stor opplevelse i juleferien var da Pompel lot meg høre en tango. Vi sto ute i kulden, under en stjerneklar himmel (en slik stjernehimmel man bare finner ute på landet fordi stjernehimmelen ikke forsvinner i alt det kunstige lyset vi omgir oss med). Der sto jeg med tangoen på ørene, og kjente hvordan musikken fylte hver krok i kroppen, og jeg fikk en ubendig lyst til å danse tango bortover mot låven og utover på beitene. Som det veloppdragne mennesket jeg er, gjorde jeg ikke det. Men jeg fikk tangoen fullstendig på hjernen, nærmere bestemt "El tango del Roxanne" med Tom Waits, som jeg tror er fra filmen "Moulin Rouge". Pompel lovte at neste gang jeg kommer på besøk har hun lært seg å spille denne tangoen på sitt nye piano, mens hennes veldresserte katter danser en heftig tango bortover stuegulvet. Det er noe å glede seg til i 2006 det! Godt nytt år!

-Pilt