18. november 2007

Skolegang og kreativitet

Et tankevekkende innlegg om forholdet mellom skolegang og kreativitet:



-Pilt

7. november 2007

Rockestjerne

Dette er her rockeren sin det vettu, han holder til å med takten (for det meste iallefall):




-Pilt

5. november 2007

Fransk Idol

Bloggen er visst på vei til å bli en filmsnutt blogg. Ja, ja, sånn kan det gå.
Denne karen er bare utrolig:



-Pilt

2. november 2007

Puselig animasjon

Til Pompel fra Pilt




-Pilt

4. oktober 2007

Anbefalt animasjon



Av en eller annen grunn minte dette meg om å være i kontakt med helsevesenet, trygdevesenet og forsikringsselskapet...

-Pilt

2. september 2007

Trilogien "Gamle helter" er fullbrakt...

(foto:Pompel)
I øspøsende regnvær ble det tidenes Crying in the Rain, og det er da noe....
Men hvor ble det av gnisten, gutter?
Det var vi som sto der dyvåte etter ørten timer i realt vestlandsregn (eller kanskje det kommer innunder østlandsregn - det regnet tross alt for det meste rett ned....), det var vi som sto der i Janus-stilongs og ullbole mer og mer lik en stor Panda-familie idet regnet gjorde susen med den i utgangspunktet fine mascara'n (den som får frem dåreblikket, dere vet....) - Og da trenger vi litt mer enn "Haugesuuund!" og "Takk for at dere kom" - selv om vi alltid setter pris på høflige gutter med proper oppdragelse....



Men ok....kvelden ble da fin den - men dere....den buinga og pipinga dere vet....den siste halvtimen før dere kom på scenen....det var bare det at det finnes grenser for vestlendingers tålmodighet også - tro det eller ei....






-Pompel

18. august 2007

Christian

Dette er en utrolig historie, som er godt skrevet, og absolutt verdt å lese: Christian the Lion

Etterpå må du ta en titt på denne videoen.

Klem fra Pilt

11. august 2007

Gamle helter - 2..



Go'frysning fra første tone, glis og veldig fornøyd. Så Cool! Rett og slett...

Og en liten hilsen til Sjefskrapylet - håper kvelden ble finfin, tross alt ;o) (hvor mange øl måtte til??)

(foto: Hgsd Avis)

http://www.haugesunds-avis.no/article/20070811/KULTURKONSERT/708110001/1077/AKTUELT#

-Pompel

8. august 2007

Gamle helter...



- Ruster ikke sånn all verdens - selv om enkelte ser ut som de har rømt fra filmsettet til Harry Potter eller Ringenes Herre..





En av verdens beste bassister er gjemt inni det skjegget...









- har ikke glemt å leve seg inn i musikken, selv om t-skjorta strammer mer nå enn for 20 år siden....




- vet fremdeles hvordan Rosanna skal fremføres...

Og gamle fans... vet å sette pris på besøket, vel vitende om at selv om tiden ikke har stått stille, så kan den iblant ta et lite byks bakover - med det rette selskap ;)

-Pompel

10. juni 2007

Yndlingsblogg


Yndlingsblogg: Postsecret


Nye hemmeligheter hver søndag - anbefales.


-Pilt

20. mai 2007

Aftenposten gjør Oslo enda morsommere

Bare en liten oppfølging av posten om vind fra i går:

Aftenposten skriver idag (artikkelen finnes ikke på nett):

"Det passet godt med stiv kuling da kronprinsesse Mette Marit døpte det nye hurtigruteskipet: MS "Fram" skal frakte turister i værharde og polare strøk".

Uthevingen har jeg gjort. Jeg slo opp på værmeldingen i forbindelse med gårsdagens post, og Meteorologisk institutt meldte helt klart at det var BRIS, og ikke stiv kuling. Det er det jeg sier, Oslofolk har et pussig forhold til vind. Brisen har åpenbart gjort så stort inntrykk på journalisten, at han er overbevist om at det bare MÅ være stiv kuling.

-Pilt

19. mai 2007

Oslo er ganske morsom

Pinglefjord


Ifølge værmeldingen har vi idag sørvestlig bris. Ja, BRIS. Det er noen søte små skumtopper på noen søte små bølger i indre Oslofjord. Det suser i de høye trærne, og de vaier til og med. Jeg blir litt nervøs av bris i Oslo. Grunnen er at her tenker man aldri på vind. Dermed tar ingen noen som helst forholdsregler heller. Ingenting er festet godt i tilfelle vind. Så når det blåser, så kan alt mulig komme feiende gjennom luften. Egentlig så burde man nok gå med hjelm da. Jeg kan huske en dag for noen år tilbake hvor det plutselig begynte å blåse og regne. Det var lenge siden sist. Jeg gikk i en allée, og det haglet løse greiner ned over meg. Siden det sjelden blåser, så blir gamle morkne greiner hengende på trærne til det altså tilfeldigvis begynner å blåse en gang i blant. Jeg måtte gå med armene over hodet, mens jeg ba en stille bønn om at de virkelig store greinene ikke skulle løsne og falle i hodet på meg.

En annen ting er at når det er vindstille, så har seilbåtene i Oslofjorden seilene oppe. Når det endelig blåser, så tar de seilene ned, og starter motoren i stedet.

En annen kuriositet er at når det blåser i Oslo, så skriver de om det i avisen! Siden jeg er oppvokst med vind på vestlandet, så syns jeg at dette er ustyrtelig morsomt!

Egentlig så syns jeg at indre Oslofjord er en liten pinglefjord, den klarer liksom aldri å bryske seg skikkelig. Noen ganger savner jeg saltvann som virkelig kan sette seg i respekt. Men, men, vi får iallefall gleden av å lese om pinglevinder i avisen. Kanskje det er fra Oslo uttrykket "Storm i en vannglass" kommer fra? Det er iallefall det eneste stedet de klarer å få til en skikkelig storm her :-)


Saltvann utenfor Haugesund som tøffer seg

17. mai 2007

Feiring



Gratulerer med dagen!

Og noen og tretti ekstra Hurra for Pilt sin dag som var!

31. mars 2007

To feminister står for fall?

Pompel og Pilt har en fortid som ihuga feminister - "kvinner vil, kvinner kan" kunne vært inngravert på hver vår panne...
I går fikk vi vel et tegn på at det jammen var godt vi ikke gjorde det den gangen....

Samtalen gikk sånn noenlunde:

Pompel: ".....og så kom jeg plutselig på at jeg hadde betalt ned billånet, trengte jo ikke full kasko lenger, så jeg ringte Forsikringsselskapet og fikk delkasko - sparte mye på det, gitt.."

Pilt: "Åå, det har jeg betalt ned også - akkurat nå faktisk, det er så deilig å være ferdig med det"

Pompel: "Mhm - deilig å få papirene - og deilig å slippe full kasko på så gammel bil, men måtte jo ha det fordi banken hadde pant i bilen"

Pilt: "Hadde banken pant i bilen??"

Pompel: "Ja?"

Pilt: "Men....det må da MIN bank hatt også da?"

Pompel: "Sikkert?....Guri...nå ble jeg usikker her....Joda....den hadde da det...jeg fikk jo brev fra Brønnøysund og greier om at pantegreia var opphørt"

Pilt: "Brønnøysund? Fikk du brev fra dem??"

Pompel: "Ja...fikk et brev fra banken...og et brev fra Brønnøysund....jeg TROR da at det var det som sto der...."

Etter mye frem og tilbake ble de to ansvarsfulle feministene sørgelig fulle av tvil.....hadde banken hatt pant i bilene? Hvor kom Brønnøysund inn i bildet? Hadde vi strengt tatt fulgt med på hva vi skrev under på i kontrakten?? Og billånet....hadde vi oversikt der? Pompel kunne med skam bekjenne at samtlige lånavdrag hadde bankene tatt seg av....de var blitt trekt fra en gang i måneden, de...hadde ikke lest på regningene en gang... Pilt derimot kunne slå i bordet med at hun hadde da i det minste betalt regningene selv....men oversikt? Neeeh.....

Det ble stille et lite øyeblikk....før det hele ble oppsummert med et noe beskjemmet "Jeg er ikke direkte stolt akkurat nå..."

30. mars 2007

Bes melde seg snarest, mens vi ser en søt videosnutt

Fra det ene til det andre. Jeg har hatt en interessant diskusjon per e-post med en lege som kom inn på at det muligens må et paradigmeskifte til for at ME skal bli forstått. Kort fortalt ifølge Wikipedia er et paradigme: "Den amerikanske vitenskapshistorikeren Thomas Kuhn definerte «paradigme» som de felles, i vid utstrekning uskrevne spilleregler, som samler et forskerkollektiv omkring en bestemt problemløsende, vitenskapelig praksis. Kuhn beskriver den vitenskapelige utviklingen som bestående av ulike faser som leder frem til en brytning mellom etablerte og nye paradigmer, som igjen ender i et paradigmeskifte; en aksept av det nye paradigmet."
Ergo er et paradigmeskifte: "Et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Paradigme blir brukt som betegnelse på særlige regler innenfor vitenskapelige disipliner."

Kjente paradigmeskifter er: Det heliosentriske verdensbilde (Copernicus/Galilei), Charles Darwins utviklingslære, og Einsteins relativitetsteori.

Da jeg er stygt redd for at denne legen kan være inne på noe, vil jeg på det mest innstendige be eventuelle nye copernicusere, galileiere, darwiner og einsteiner som mener de er svangre med et paradigmeskifte, melde seg snarest på nærmeste universitet, og sørge for hurtig publisering av sine teorier. Helst etterfulgt av heftig markedsføring, gjerne innbefattet reklamesendinger på TV i beste sendetid (gjerne mellom L'Oreal og Pampers). Her har vi ingen tid å miste.

På den annen side, så ville jeg også blitt veldig glad for alternativet åpenhet og frisinnethet. De som mener seg åpne og frisinnede kan like gjerne også melde seg på nærmeste universitet i samme slengen.

Mens vi venter, kan vi ta en titt på en veldig søt liten videosnutt på YouTube:

Veldig søt videosnutt

-Pilt

P.S. Et annet alternativ ville selvfølgelig være om vi kunne gjort i det virkelige liv, det de gjør i denne lille filmen her :-)
D.S

24. mars 2007

Historisk hurtigformat

Dengang vi var barn osv osv, så måtte vi pent pugge historie i ukesvis. Nå kommer det hele i hurtigversjon:

Hurtigversjonen av religioners utbredelse

Hurtigversjonen av krigene i Midtøsten

-Pilt

23. mars 2007

Papiret det er skrevet på

Det slo meg at det kunne jo være fint om papiret det var skrevet på, sto i samsvar med politikken beskrevet. F.eks. når Frp beskriver sin politikk, så burde de trykke det på papir som dette.

-Pilt

Hva skiller oss fra dyrene?

Hva skiller oss fra dyrene? Mindre og mindre ser det ut til, etterhvert som forskerne finner ut mer og mer. Jeg kunne ønske jeg visste dette den gang jeg var rotteeier selv :-)

-Pilt

8. mars 2007

Gratulerer med dagen!

KVINNER PÅ (T)VERS

Stemmerett det har vi alle, såfremt vi står i manntallet.

En mannsalder er noe som fenger, skjønt det er bevist at kvinner lever lenger.

Vi sier også manns minne. Hva er i veien med hukommelsen til en kvinne ?

Vi går i fedrenes spor – er det ingen som spør etter mor ?

Vi kommer i grevens tid – grevinnens er kanskje forbi ?

Vi spiser et herremåltid, om kokka er kvinne har intet å si.

Å være stolt som en hane er ikke så galt, men å bli kalt høne, det er fatalt.

Hva lyder verst, synes du – å være olm som en okse eller dum som ei ku ?

En arbeidsgamp intet skjellsord er, det er verre å bli kalt for ei gammal merr.

Er du ung og litt av en type, blir du kalt for ei lekker rype.
Men når du blir eldre, er det ikke gøy og bli kalt for en gammel røy.


Fra en ukjent mor Åse, 8.mars 2007

27. februar 2007

Katteliv....

....er alt annet enn et hundeliv....



-Pompel

21. februar 2007

Lur idè

Dette her høres ut som en god idè.

-Pilt

14. februar 2007

Gratulerer!!!



Pompel har bursdag idag! Gratulerer med dagen!!!!! Håper du får en kjempeflott bursdag :-)

- Stor bursdagsklem fra Pilt

8. februar 2007

ND

Nd-bloggen er tyrkisk, og blir oppdatert hver eneste dag. Her finnes ingen tekst, kun bilder. Men hvilke bilder! Her får man hver dag et innblikk i alle de rare, flotte, kreative, underlige og mangfoldige tingene vi mennesker foretar oss over hele kloden. Bloggen anbefales på det varmeste.

Her er et par eksempler:

Noen kjeder seg mer på jobben enn andre, se bare her.

Er det rart det er vanskelig for forskerne å avgjøre i hvilken grad kjønnsforskjellene er biologiske og/eller har med oppdragelse og kultur å gjøre? Se disse bildene.

-Pilt

En røykers natttlige mareritt

Det er utrolig oppskrytt å være røyker når man kl. 00.45 på natten oppdager at man er tom for røyk. Tanken på å våkne neste morgen uten røyk er uutholdelig, altså må man dra av gårde i den sene nattetime for å skaffe mer. Det er 7 minus ute, sneen har lavet ned. Etter å ha pakket seg inn fra topp til tå, må man ut å måke fram bilen. I det man kjører ned utkjørselen (50 meter bratt bakke nedover), oppdager man at naboen som har ansvar for nederste del av bakken, ikke har ordnet opp, hvilket gjør at man seiler ned siste biten, og nesten treffer både søppelspann og postkassestativet. På bensinstasjonen blir man møtt av en utrolig blid ekspeditør, det var en opptur. Så var det hjem igjen. I innkjørselen ligger det fremdeles 50 meter bratt bakke som nå skal forseres oppover. 1. forsøk mislykkes. 2. forsøk mislykkes. 3. forsøk mislykkes, og jeg kjenner lukten av svidd gummi. Jeg sender tanker til naboen som ikke kan settes på trykk, og lurer på hvor i all verden jeg skal gjøre av bilen sånn midt på natta. Vurderer å sette bilen hos en annen nabo. Siden det er natt kan jeg ikke spørre dem, og jeg lurer på hva de kommer til å tenke når de plutselig finner bilen min på gårdsplassen deres i morgen tidlig. OK, jeg satser alt på et 4. forsøk. Jeg tar fart, bilen slår selvfølgelig nedig med et smell, men jeg klarer å forsere naboens umåkte stykke vei. Endelig asfalt under hjula. Helt til jeg klarer å kjøre litt skeivt, og ender i snøen igjen. Jeg står midt i bakken nå. Gorgon skal på jobb i morgen tidlig, altså kan ikke bilen stå der. 1. forsøk på å komme videre, nix, funker ikke. 2. forsøk, nix. 3. desperate forsøk, klarer det nesten, men skjønner at jeg må velge en annen rute. 4. forsøk: Joho, kommer til toppen, treffer nesten Gorgons bil, men klarer akkurat å få lurt bilen på plass. Puh. Kanskje på tide å vurdere å slutte å røyke?

-Pilt

5. februar 2007

Musikk

På den annen side er kanskje musikk ikke helt ufarlig heller :-)

-Pilt

2. februar 2007

Strikking er fali det...

Strikking kan visst lede til både det ene og det andre. Blant annet til krise i den gresk ortodokse kirken. Hm, det skumle er at jeg skjønner disse nonnene godt jeg. Et nøste her, et nøste der, det er fort gjort :-)

-Pilt

28. januar 2007

Ut på tur...


Jeg har med vilje unnlatt å snakke med Pilt om all snøen som har kommet her de siste dagene - litt utfra strutseprinsippet, hodet godt begravd i sanden øh... snøen... i håp om at det som ikke snakkes høyt om, ikke eksisterer...

En kan vel trygt si det har vært en feilslått taktikk...

Dette er jo normalt sett tida for å ringe Pilt og kvitre om små vårtegn i hagen, mens hun baser i snøen på jakt etter inngangsdøra som gjerne snør helt bort bare hun såvidt har vært nede i postkassa...
Men hittil har eventuelle vårtegn glimret med sitt fravær her på bjerget - om en da ser bort fra den særdeles vårlige brisen (les: storm) vi hadde i oktober/november/desember/deler av januar..
Så hva gjør man da når Kong Vinter barsker seg så snøen ligger relativt stand by i opptil flere døgn - og man ikke kan ringe og terge opp Pilt til å gå løs på hagen sin med hårføneren?

Jo, man gjør det enhver vestlending stort sett bare forbinder med østlendinger - fortrinnsvis avbildet på julekort ( gjerne ikledd nisselue) - man går på ski!
Til bursdagen i fjor fikk jeg nye ski - smørefrie sådan, med disse hypermoderne bindingene hvor skiskoen bare plasseres nonchalant ned, hvorpå bindingene som ved et mirakel klapper seg fast i ren takknemlighet... piece of cake, med andre ord...

Tidspunktet for avstart ble planlagt med omhu - ikke for lyst (noe usikker på egne ferdigheter...), ikke for mørkt (skummelt).. Ikledd stilongs, skibukse, jakke og skisko satt jeg og observerte hvordan dagslyset stadig svant hen og i rette øyeblikk mellom lyst/mørkt sto jeg ute og var klar til å smette på skiene...

Ja, jeg skrev "smette på skiene" - vel, alt er relativt........

Etter å ha plassert skoen forsiktig, deretter bestemt, deretter for fullt trøkk akkompagnert av bannord jeg i grunn ikke visste jeg kunne, lå jeg i avansert yogastilling i snøen med ski og staver i vinkler en turner verdig, for å få de hersens møkkaskiene til å henge fast på skoene. Eneste lyspunkt var den gode planleggingen av (manglende) dagslys - det var i det minste umulig å se basketaket for evt forbipasserende...

Men: Der det fins vilje fins det veg - så det tok ikke all verdens tid før slaget var vunnet - skiene hang på, turen kunne starte - dog var himmelen blitt noe mørkere enn først tenkt...
I fint sig bar det nedover første bakken - den artige summingen fra det smørefrie underlaget ga assosiasjoner til dovne humler en solrik sensommerdag - og smilet festet seg ved tanken...
Ned andre bakken krevdes det litt mer fokus på utforkjøring, da snødekket var hardstampet og oljeglatt etter x antall biler hadde prøvd å forsere bakken med vekslende hell - smilet gled over i triumferende latter da plogeteknikken viste seg å være i beste velgående og jeg kom ned uten knall og fall!
Vurderte et øyeblikk å skøyte lekent over det lille flate partiet før neste unnarenn, men slo det fra meg da tuppene gravde seg godt inn i en snøfonn som plutselig sto midt i veien..
Etter litt plundring med å få skiene i revers, var jeg til slutt ved den lille (men bratte) bakken ned til endeløse metere med flat vei hvor fordums skiteknikker virkelig skulle frem i lyset (eller mørket, da...).

Jeg satte utfor med et innvendig bilde av meg selv i fin stil hele veien ned, som motivasjon.. Etter noen ørsmå metere kom det første nykket - hva i all verden...har de brøytet her?? Asfalten gjorde det neste rykket såpass kraftig at balansen gikk helt i dvale og resten av bakken ble en endeløs affære av glid-rykk-gli-rykk-rykk...jeg delvis gled og rykket framlengs, skrenset sidelengs og telte ikke mindre enn 8 bein og skitupper på ferden...
Vel nede på flat mark sto jeg mirakuløst nok fremdeles på beina, men kjente at jeg hadde forstrekt opptil flere muskler jeg ikke ante jeg hadde over hele kroppen... Men jeg hadde overlevd! Foran meg lå veien flat - det var bare å legge ivei i fint driv...

Sa jeg de hadde brøytet?

Smørefrie ski liker ikke brøytet vei...Og den der irriterende hvininga fra det smørefrie underlaget klarte nesten å overdøve den etterhvert høye pesinga som kom av anstrengelsene for å flytte skiene ry-ykk-vis forover...og det begynte å bli mørkt....

Jeg snudde...

Det sies alltid at når man er på tur, går hjemturen så mye raskere... Mulig det - i BIL, kanskje... Men det sier seg selv at når turen hjemmefra bare gikk nedover og nedover, bakke etter bakke - så MÅ nødvendigvis returen bære preg av det motsatte.... Det er en naturlov - som heller ikke sviktet denne gangen....

Etter ørtenhundretusen ry-y-ykkk på flat vei (med EKSTREMT provoserende masing fra smøredrittfritt underlag!), startet klatringa... Og se DER kom skiene til sin rett! Med armene hengende rett ned, tunga slapt hvilende på glidlåsen til jakka og synsforstyrrelser av 6. grad med sydhavsøyer skinnende i det fjerne, gikk ferden oppover, stabbende med skitupper rett frem - fiskeben var helt unødvendig (takk og lov!).

Med hodet godt lent inntil inngangsdøra, startet det siste basketaket for kvelden - denne gangen for å løsne skoene fra skiene...

Og mørket senket seg....

- Pompel

27. januar 2007

Fakta meg her og fakta meg der

Lyst til å lære noe nytt idag? Da kan du ta en kikk på denne linken :-)

-Pilt

26. januar 2007

Fredagsfilmsnutter

Her er en liten film som fikk meg til å smile og ville danse :-)

Her er en liten film til Pompel-katte-mor: Beware!

God helg :-)

Klem fra Pilt

13. januar 2007

The show is over



Uker med olympisk øvelse i overbooking er over - det er på tide med normal hverdag igjen! Noe sliten, hodet nekter å ta inn annen musikk enn det som har stått på plakaten siden november, hus og katter skriker etter oppmerksomhet og det er mye å ta igjen hva pleie av familie og venner angår...

Nyttårsforsettet for 2007 må bli å gjøre opp for all tida jeg ikke har vært tilstedeværende :)

Men først....hviiiiiile!

-Pompel