Muffedillen tilbake i tid...

I det vi kjører inn på den siste smale hovedvei, så nikker jeg til Pompels setning om at vi liksom kjører tilbake i tid, som å besøke mormor igjen svarer jeg. Det er en godfølelse som brer seg, nesten som å komme hjem. På tunet gikk små og store fritt som om det skulle være dagligdags der i gården. Det var nettopp det , det antageligvis skulle være. Ikke tilbake i tid, nødvendigvis, men en slags herlig blanding mellom nytt og gammelt, med et slags usynlig neon skilt som spurte en:

Do you remember?

Hvem kunne glemme? Hvem ville i det hele tatt forlate en slik verden?

Det var menneskenes dag på gården, de små som hoppet og plasket seg opp til himmelen via 3,5 cm dypt vann, de noe eldre som enkelt husket tilbake til hva slike enkle bevegelser og opplevelser var verdt. Hvor dypt de etset seg inn i et stadig mer voksende sinn.

Fra pomp og prakt utsikt, fikk Muffedillen øye på havet. Sin barndomskamerat. Sitt savn. Følelsen ved å være i nærheten, lytte til lydene, kjenne med egen nese, at jo, her er det fjære og flo. Kan du kjenne duften av fjære? Ja til og med tjære duften dukker opp igjen.

Mang en arbeidsøkt antas er lagt ned for å komme tilbake i tid. Det herlige visuelle miljø, ble inntatt i lange kjærlige blikk. En gang vokste Muffedillen opp i slike omgivelser. Nå var han vokst fra, men lengtet alltid hjem. Alltid.

Garnet lå igjen, på den skeve gamle trebryggen, som om fiskeren var ropt inn til et av dagens måltider. En gang het fiskere som denne, Kornelius, gjerne med C. De røkte pipe og hadde kinnskjegg må vite. Påkrevet antrekk var selvfølgelig en tidligere blåfårget snekkerbukse. Noen het også Bjarne, uten noen flere dikkedarer enn det.

For det var slik det var den tiden den gang. Minst mulig dikkedarer.

Takk for opplevelser.

Muffedillen…

Intelligent avl?

(Photo from Celebrity dog blog)

Under lett pludring med Vaktmesteren ved middagen i går, kom jeg fram til et skremmende perspektiv.
Hunder stammer jo egentlig fra ulven. Selektiv avl har gjort at akkurat det kan være temmelig vanskelig å skjønne, for eksempel når man ser en liten chuachua eller hva i all verden disse små fluffy veskehundene heter. Selektiv avl ser altså ut til å ha vært "vellykket", da man på denne måten har skapt dyr som ser ut slik noen mennesker vil at de skal se ut. I tillegg så har man avlet fram spesielle egenskaper, slik at de kan jakte på et bestemt dyr, eller passe i en veske fra Gucci. En TV-dokumentar jeg så for noen måneder siden, trakk fram den helsemessige siden ved dette. De skadene som enkelte hunderaser etter hvert har fått, kan egentlig ikke beskrives som noe annet enn groteske, og svært plagsomme og smertefulle for hundene. Denne avlen har frambrakt hunder som man må regne med trenger omfattende operasjoner og medisiner for å kunne fungere sånn noenlunde. Blir det hund her i huset noen gang, tror jeg at jeg går for en god gammeldags "gatemiks".
Nå har jeg lest en del rasekattsider på nettet, og jeg ser at her er det også et veldig sterkt utseendefokus på kattene. Eksempelvis så jeg i fjor en rasekatt som ble solgt til sterkt redusert pris, fordi den hadde feil øyenfarge i forhold til rasestandarden. Jeg er sikker på at nevnte katt var et aldeles verdifullt dyr, men jeg skjønner at jeg nok ser etter andre egenskaper enn kattens øyenfarge og utseende. Vi pludret videre over middagen, og jeg sier at jeg vil lære katten å komme løpende til meg på kommando. Dette her utvikler seg etter hvert, og vi får mange ideer om hva vi kan prøve å lære katten. Jeg sier at denne katten kommer til å trenge å være intelligent, så mye som vi har tenkt å lære den. Plutselig slår det meg at jeg aldri har hørt om noen som driver selektiv avl for å frambringe høyintelligente dyr. Med tanke på hvor vellykket selektiv avl har vært, blir perspektivet her ganske skummelt. Hadde noen faktisk drevet selektiv avl med tanke på intelligens, så ville dyrene antageligvis vært mer intelligente enn oss mennesker nå. Så det er kanskje en grunn til at dyreoppdrettere er mest opptatt av utseende? Det ville jo vært litt kjipt å se bikkja ta over regnskapet…


-Pilt

PuseSkatt :-)

I dag har vi bestilt et nytt familiemedlem, en liten puseSkatt. Han flytter inn litt senere i sommer (jeg glemte i farten å spørre når, men jeg tror han er gammel nok til å flytte fra mammaen sin i månedskiftet juni/juli). Juhu :-D

-Pilt

Musikalsk skadeverk

Til frokost i dag spør jeg Vaktmesteren: Vil du ha lyckliga egg til frokost?(Lyckliga egg refererer her til egg fra frittløpende høner på vestlandet).
I det neste øyeblikket hører jeg hjernen min sette i gang med å surre på melodien "Lyckliga gatan". Huff, tenker jeg, at jeg nå skulle få akkurat den melodien på hjernen.
Etter at "Lyckliga gatan", som jeg ikke kan teksten på engang, har surret og gått lenge og vel, slår det meg at den melodien jeg pleier å få på hjernen er "Grevling i taket". Jeg funderer litt over hva som er verst å ha på hjernen, "Lyckliga gatan" eller "Grevling i taket". Hvorpå jeg selvfølgelig ender opp med å få "Grevling i taket" på hjernen. Herregud, jeg tror jeg må finne en måte å slutte med denne forferdelige musikalske selvskadingen på. Fins det noen gode råd?

-Pilt

Bekjentgjøring

GRATULERER MED FORLOVELSEN POMPEL!

Klem fra Pilt, Vaktmesteren, Pilts lillesøster, Pilts mamma, og Pilts stedfortredende farsrolleinnehaver.

P.S. Pilts stedfortredende farsrolleinnehaver lurer på om du har sjekket forlovedens standpunkt i EU-saken? Svar utbedes.
D.S.