Så prøver vi å kaste noen igjen...

I Norge er det jo nærmest for en folkesport å regne, å kaste fotballtrenere. I går slo det meg at det snart nærmer seg en folkesport å prøve så godt man kan å kaste ministre også. At en hijabdebatt kan utarte seg til å få det til å se ut som om en minister har begått en meget alvorlig forbrytelse er jammen godt gjort. Men det er kanskje ikke så rart, når landets presse hiver seg på, og halser etter som en ivrig flokk med små hundevalper som har fått øye på en riktig morsom ball å leke med.
Og hele tiden blir det sagt at det ene eller andre svekker regjeringen.
Jeg syns mest det svekker respekten for opposisjonen og pressen jeg. Jeg lurer stadig på hva man om hundre år vil si om dette navlebeskuende landet, hvor det er ting som dette man velger å lage storm av.


-Pilt, som syns det er deilig å gruffeblogge litt igjen :-)

Et hundeliv

I dag våknet jeg av at det sto ville ulver rundt senga mi og ulte. I panikk treiv jeg børsa ned fra veggen og satte etter dem. Sporene ledet meg over isen.


Sånn kunne det jo vært, men var det egentlig ikke. En hund på størrelse med en halvannen skoeske, satt nede i gangen og ulte fordi Vaktmesteren dro på jobb. Hvilket minte meg på at det var dagen for å være hundebarnevakt. Jeg trakk dyna over hodet, og tenkte at det kan jammen være oppskrytt og være hundebarnevakt for en liten hund som tror den er en ulv så tidlig på morgenen. Det var helt til jeg sto opp. Da slo det meg at det er alt for lenge siden det har vært en liten hund her i huset. Det er nemlig utrolig hva en liten kropp på størrelse med en halvannen skoeske faktisk kan romme. Det hadde jeg glemt, og det er egentlig litt trist. Jeg hadde også glemt hva man ikke gjør når man har en liten hund i nærheten. Man rører for eksempel ikke ved båndet dens 1,5 time før man har tenkt å gå på tur. For da tror den at vi skal gå på tur med en gang, selv om vi bare har morgenkåpe på oss. Det er utrolig hvor trist en liten hund på størrelse med en halvannen skoeske kan se ut når den oppdager at det var falsk alarm. Men jeg brukte leverposteitrikset, og da ble den glad igjen. Helt til den oppdaget at jeg ikke hadde tenkt å dele resten av frokosten med ham. Da ble han lei seg igjen. Til slutt så det ut som den hadde gitt meg opp. Det var helt til han så at jeg tok på meg buksene. Det er helt utrolig hvor yr en liten hund kan bli over å se at noen tar på seg et par bukser! For å unngå at den lille sank ned i en depresjon igjen, skjønte jeg at her var det bare å få opp farten. Opp med døra, og ut for den som en rakett. Du verden så mye det er inni den lille kroppen. Glede, energi, nysgjerrighet, iver, initiativ, pågangsmot, og det er til og med plass til noen voff ved synet av naboens kanin. Hunder vet virkelig å leve et følelsesmessig berg-og-dalbane liv. Det er kanskje ikke så rart at de må sove resten av dagen?


Undercover-snow-dog:




-Pilt

Piiiis and luv

Kanskje det kan bli fred i verden allikevel?
Her er iallefall noen som går foran med et godt eksempel:



Pompel, denne kan du vise til dine to råskinn, og fortelle dem at de får starte fritidsklubb istedet. Gi dem en kos fra tante Pilt med det samme da :-)

-Pilt

POmpeL - Poooompel - PomMPel

Hvor er du? Denna bloggen er litt dau gitt. Jeg tror vi har mistet de tre leserne vi hadde. Det er kanskje ikke så rart i grunn... Du ble opptatt med din hemmelige-på-siden-blogg som ble din hemmelige hovedblogg. Jeg har vært opptatt av min nerde-nisje-kose-solskinns-blogg. Det kan bli for mye solskinnsblogging også. Jeg sitter og lurer på om ikke jeg føler for litt gruffeblogging igjen. Da jeg logget meg på bloggen her nå, så fant jeg forresten ut at vi har skrevet 207 innlegg! Jeg trodde det var noen og tjue jeg. Iallefall, jeg syns at enten tar vi livet av denne bloggen en gang for alle, eller så puster vi liv i den igjen. Den kan ikke bare ligge her og sove og være ingenting. Vi kan jo ha en prøveperiode til påske for eksempel? Se om det funker, eller gi den det endelige nådestøtet?
Dessuten Pompel, nå som du har lagt ned den hemmelige bloggen din, så savner jeg stemmen din på nett. Du er alt for flink med ord til å la være å blogge. Dessuten så kan ikke en Pilt være uten en Pompel.
Husker du da vi startet denne bloggen? Da var vi fullstendige bloggnoviser. Nå har du høstet stormende jubel på den hemmelige bloggen din, og jeg får mer enn nok oppmerksomhet på mitt blogge-solskinnsprosjekt. Jeg lurer seriøst på hvordan det vil være å drive dette landets aller minst leste blogg igjen? Jeg tror faktisk det kan bli litt deilig jeg :-)

So my dear - what say you?

-Pilt