Mimre - mimre...

Husker du det fantastiske tiåret der...

Vi trodde for fullt på at George Michael var hetero


Vi sto i lange køer utenfor telefonkioskene hver gang vi ville ringe hjem


Hockeysveisen fantes på enhver moderne manns hode


Seilerskoen ble betraktet som både klassisk og tidløs


En krusete permanent ble ansett som en trendy frisyre både på jenter og gutter


Å ha en Ball-genser var den største lykke på jord


Dirty Dancing stjernen Patrick Swayze var supersexy


Ett Lycra-plagg ved navn "Body" hadde en naturlig plass i jenters garderober


Skulderputer, jo større jo bedre, ga oss en naturlig siluett...


Mascaraen skulle ikke være svart, men ha samme farge som øynene


Alle matretter som inneholdt ananas het noe med Hawaii


Den heftigste forretten var rekecocktail


Vi kunne ikke hoppe på gulvet når vi hørte på musikk, da ble det hakk i platene


Det fantes et spesielt møbel hvor platespilleren sto, den ble kalt stereobenken


Vi meldte oss inn i bokklubber, musikklubber og vi samlet på uttallige kort og bilder av popstjerner, idrettshelter og dyr


Tights og stor t-skjorte var en helt naturlig kombinasjon


De aller fineste plakatene/bildene vi hadde på veggene var av kyssende par i solnedgang, gråtende klovner og gallopperende enhjørninger


Fastfood var det samme som grilllpølse med rekesalat


Joggedress var ikke joggedress uten amerikasokker rullet ned utenpå, eller buksen brettet opp


En hel generasjon ble effektivt kurert for rosa...



-Pompel

Ledig trommeslager billig til salgs!

Jeg vet ikke min arme råd..
Jeg har en trommeslager (forbausende god rytmisk, egentlig...) i huset, litt lik de finske som vant grand prix å se til, men han her kjører eget løp utenom all fornuftig åpningstid. Tromma hans er fastmontert og fungerer på dagtid kun som soveromsvindu.
Om natta derimot...
Det virvles, trommes og tappes med og uten klør - tempoet er variert med ymse sklioverganger (står på to, strekker hele kroppen opp langs vinduet og sklir helt ned med klørne ute..). Som ekstranummer blir det gjerne jamret noen toner også...

Meningen med konsertene er nok at overskuddet skal gå til ORDENTLIG kattemat, servert NÅ og selvsagt INNENDØRS!

Når matmor har våknet med et NNNGGGAAAAHHH!, stirret rødøyd og tomt ut i lufta mens vinduet blir åpnet den lille centimeter`n som skal til, er konserten over for denne gang - og det er tydelig infam knegging å høre fra udyret idet han stryker forbi for å finne matfatet...

Katzenjammer-band uten hemninger og trommer søkes på Østlandet - eller lenger vekk..




-Pompel

HMS rapport fra Pompel til Pilt

Ang. jobb eller annet pes: Ingenting musikk ikke kan gjøre noe med, lydfil sendt :0)

"I stand before a road that will lead into the unknown, at least unknown to me.
I want to go but I`m paralysed with fear, fear of a choice where the outcome isn`t clear...
But still I go....

And I take the first step of a million more
and I`ll make mistakes I`ve never made before, but at least I`m moving forward....

I wonder if the journey will be as short as I hope or much longer than it seems, but either way I`ve made up my mind.I`m through feeling scared. I`m leaving that behind.
So now it`s time to go.....

all the while I`ll be singing NA NA NA NA NA......moving forward.. " ;0)


-God klem fra Pompel som nå inntar god helg-modus!

Kjørekunnskaper

Før jeg tok denne testen var jeg ganske overlegen. Etter å ha tatt testen fikk jeg jekka meg ned litt. Sånne slag kan livet gi gitt... Men det gikk ikke helt galt altså :-)

TEST

-Pilt

Filmkveld

Denne gangen gikk det! Fikk sett filmen, setene var like gode og varme som i går - og kvelden varte noe lenger ;0)
På tross av at filmen fenget for en som ikke hadde lest boka på forhånd, ble det tid til enkelte betraktninger underveis...
På benkeraden foran satt noen eksemplarer av livets glade gutter, 5 i antall og morsomt nok satt de i rekkefølge etter hårlengde, ytterst til venstre var helt snauklipt, mens når en kom til enden av rekken hadde håret vokst opp og ut akkurat nok til at vårt 4.medlem mumlet frem et visst behov for å finne frem hårtrimmer. Bildet som steg frem på netthinnen av to fartsstriper i manken foran, fikk frem undertrykte knis hos den mindre modne delen av firerbanden (les:Pompel).

Etter som filmen fulgte boka side for side (i følge de som hadde lest) kom det også frem tydelige forskjeller på tøffhetsgraden hos kinopublikummet. For noen (les:Pompel...) førte enkelte scener til instinktive stupdykk over i fanget på sidemann (fikk etterhvert teken på å kaste meg over på rett side,hvor fanget i det minste tilhørte kjentfolk...). Resten av publikum satt svært så uanfektet, gutteklubben Grei på raden foran så nærmest ut til å kjede seg litt!

Etter 3. gangs gispende hallingkast ble jeg sittende og fundere litt mens Tom Hanks ufortrødent fortsatte nøstingen; Hva er det som gjør at noen (les:..ÆH! Du vet hvem!)
blir nødt til å se de fleste filmer gjennom sprikende fingre evt. pute foran ansiktet evt. høre scenene med nesa nedgravd i naboens fang - mens den absolutte majoritet av seere ikke lar seg affisere av det hele??
Et særdeles følsomt sinn? Innlevelsesevne blåst ut av alle proporsjoner? Stort behov for nærkontakt??

Hvem vet...
Jeg vet bare at skapet skal sjekkes en ekstra gang før leggetid (i tilfelle det skulle være noen uryddige plagg der, mener jeg....), mobilen legges påslått på nattbordet (vet jo aldri hvem som sender festlige meldinger sånn nattestid...) og satser på at Bambi2 blir neste severdige film...



-Pompel

Forviklingar...

I kveld var det premiere på Da Vinci koden.
4 forventningsfulle hadde fått billetter til ellers utsolgt forestilling og var for sikkerhetsskyld ute i god tid. Ute i vestibylen ble nødvendig replikkveksling av typen "Jaada, ska se filmen vettu, blir spennanes detta. Jotakk, kosa deg du o" utvekslet med andre mer eller mindre bekjente. Stemningen var god og steg enda litt idet vi entret salen, nedlesset av popcorn, drikke og kinogodt - klar for å bli forført!
Plasseringen var midt i blink, helt i sentrum av salen. Setene var i overkant oppvarmet av det foregående publikum, vi to damene var enige om at hadde det vært så varme bilseter en kald vinterdag ville det vært deilig, nå ble vi heller litt ettertenksomme...
Vel, jakker ble flådd av, popcornbøttene og brusflaskene satt i rett posisjon; Vi var mer enn klar!
Setene rundt oss ble gradvis fylt opp og alle fire var enige om at det var bra vi hadde vært så tidlig ute i og med sentrumsplasseringen...
Da det kom et par bort der vi satt, ble vi litt forlegne på deres vegne, de hadde gått feil, stakkars...og da de ville ha to av våre seter fikk de fire par overbærende blikk som oppfordret til å sjekke billettene deres litt nøyere...Men man er jo høflig, så gutta var vennlige nok til å dobbeltsjekke de nyankomnes papirbiter.
Næmmen ser man det, samme rad og samme setenr!
Huff, jaja, de har vel rotet det til litt i billettluka, ikke så rart med den pågangen det tross alt må ha vært...
De sist ankomne var noe mer skjerpet i blikket og så kjapt en ørliten detalj alle vi fire hadde oversett på våre egne billetter - datoen! Vi var virkelig ute i god tid, våre billetter var bestilt til den 20.!

Å gjøre kjapp retrett fra en fullsatt benkerad og kinosal er ikke det enkleste å gjøre på en diskrét måte for 4 stk med matvarer nok til en uke på en øde øy...

Vel tilbake i vestibylen vi nettopp hadde forlatt, ble gruppemoralen hektisk gjenoppbygget. Konklusjonen var at generalprøven var strålende! Aldri har vel en kinogjenger forberedt seg bedre...I morgen kommer alt til å gå på skinner, vi vet hvor bilen skal parkeres, når det lønner seg å stille i snop-kø, hvordan de bestilte setene føles og at vi trygt kan ha på oss mindre klær...

Da vi skiltes kom det tørt fra eldstemann: "Denne kvelden gikk utrolig fort, dette må vi gjøre oftere dere, hva med kino i morgen??"



-Pompel

Russisk navn

Gråvær etter deilig sommervær er en gigantisk nedtur. Men det er jo mye man kan underholde seg med i verden. For eksempel kan man finne ut hva navnet ens ville vært på russisk. Bare skriv inn navnet ditt. Setter du på lyden får du høre det også.

Prøv selv her

-Pilt

Hurra for deg!

Gratulerer med dagen Pilt!!

Stor klem, Pompel.

Kvinnelige fordeler (eller kall de hva du vil....)

Forrige innlegg ga meg ordentlige flashbacks, Pilt!
Kjente igjen det aller meste (har dog enda tilgode å treffe en leppestift som sitter som sveiset fast!!)

Runden for å prøve å finne bh uten polster og vatt var svært gjenkjennelig, valget står ofte mellom innretninger som løfter bysten opp i hakehøyde og er pansret bedre enn skuddsikre vester (og som nevnt fører til at man ankommer et rom i to omganger...), eller bestemors heldekkende, vann/vindtett og bombesikker.
Det er kun hvis man beveger seg på alle fire langs gulvet man får øye på de man jakter etter - hengende nederst, skjult under alt "stæsjet", som om de skammer seg litt over å kun bestå av ett lag stoff.

Derfor var gleden stor for en stund siden da jeg, etter å ha klaget min nød, fikk melding om at nå var jakten over. Det eksisterte en butikk i nærheten med en HEL VEGG med upolstrede bh`er! Fine, til og med!
Det var også innkjøpt et eksemplar jeg skulle få til vurdering...
Innretningen var slett ikke verst den, frontpartiet hadde nærkontakt med resten av kroppen, riktignok var der et par detaljer jeg ikke helt så poenget med, men pytt!
Og en HEL VEGG???!
Det var da jeg tilfeldigvis hektet meg opp i den ene tidl. så meningsløse detaljen jeg skjønte det var ugler i mosen... Plutselig spratt det - som viste seg å være en hekte - av, og venstre fordel lente seg godt ut som for å si "Dinner is served"!
Det var da jeg forsto.... Ammebh! Sinnrikt innrettet med matluke for søte små!

Jeg tenkte over om trikset også ville fungere for større, spesielt interesserte...
slo det fra meg og innså at jakten langs butikkgulvet var langtfra over!


-Pompel

Kvinneliv

Det er sikkert vanskelig å være mann, men det er ikke bare bare å være kvinne heller. For eksempel så er vi så lite forsket på, i motsetning til menn som det er forsket masse masse på. For mange år siden lærte jeg om menneskets moralutvikling. Jeg lærte at en veldig flink og solid forsker (som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på akkurat nå) hadde kommet fram til at det høyeste moralske godet mennesker kunne tenke seg er rettferdighet. Dermed var det opplest og vedtatt. Noen år senere fikk jeg nærmest i en bisetning vite at den samme forskeren etterhvert fikk seg en samboer. Denne samboeren var kanskje av den litt vrange sorten, for hun fikk det for seg at hun ville gå forskningen hans nærmere etter i sømmene. Da oppdaget hun at han kun hadde forsket på menn, så det han hadde oppdaget var at menn ser på rettferdighet som det høyeste moralske godet. Da hun utførte den samme forskningen på kvinner oppdaget hun at kvinner ser på det å inkludere andre mennesker i alle livets begivenheter som det høyeste moralske godet. Og det er jo straks noe annet.

For noen år siden var det mediaoppslag om at kvinner som fikk hjerteinfarkt ikke ble tatt på alvor av legene, rett og slett fordi legene ikke skjønte at det var hjerteinfarkt det var snakk om. Man har nok forsket i hauger og lass på hjerteproblemer (skikkelig høystatus i medisinen det), men forskningen var hovedsaklig utført på mannlige pasienter, og ingen hadde tenkt på at hjerteinfarkt hos kvinner kunne arte seg annerledes og gi andre symptomer. Jeg håper inderlig at dette er kjent for legene nå, da jeg ikke har noe ønske om å bli sendt hjem igjen med narrepiller og beskjed om å ta meg sammen og se lysere på livet dersom jeg faktisk får et hjerteinfarkt.

Men problemene slutter ikke der. Moralutvikling og hjerteinfarkt er kanskje ikke det kvinner flest går og tenker på sånn til daglig. Shopping på den annen side tenker vi nok endel på. I går var jeg på shopping. Det var ikke enkelt. Jeg skulle kjøpe en BH eller tre (det er så strevsomt så det er like greit å kjøpe flere i samme slengen). Problemet er at i vesten er målet nå størst mulig pupper, noe som kan oppnås på flere måter. En av måtene er å kjøpe BH med innlegg (eller en meter innlagt vatt). Problemet er bare det at 90% av BHene som selges idag har slike svære innlegg. For oss som ikke ønsker at puppene skal ankomme et rom en meter før oss selv, med personligheten dinglende en kilometer etter, så er dette faktisk på vei til å bli et kjempeproblem. Tilslutt så fant jeg noen helt normale noen bortgjemt på nederste hylle. Puh, lettelse. Da er det mulig man fremdeles kan ha en slags personlighet (i allefall fram til neste kjøp).

Et annet stort problem er leppestifter. Absolutt alle kvinner vet at for hvert dusin leppestifter man kjøper, er det kun en man kommer til å like fargen på og faktisk bruke. De andre elleve støver ned. Egentlig så burde kvinner ha leppestift-bytte-møter, hvor man kan ta med seg sine elleve ubrukelige leppestifter, og bytte til seg elleve nye ubrukelige leppesifter fra sine venninnner. Vi kunne spart endel penger på å la dem gå på rundgang.

Et annet problem som irriterer meg langt inn i margen er at leppestifter forsvinner av leppene før man helt skjønte hva som skjedde. Reklamen sier at leppestiften skal sitte på leppene fryktelig lenge, på grunn av en eller annen mystisk formel som akkurat det firmaet er kommet opp med. Slike reklamer lyver alltid. Det vil si - i dag har jeg hatt en helt revolusjonerende opplevelse. Den er såpass revolusjonerende at den burde være førsteside oppslag i alle verdens aviser. Jeg kjøpte en leppestift i går, men fikk ikke prøvd den. Noe av det første jeg gjorde i dag morges var å ta den på for å se om jeg likte den (eller om den er blant de elleve ubrukbare). Lipfinitiy står det på den, og det skal nok få oss til å tenke på evigheten. Jeg tok den på, og var klar til å teste ut om den ville klare å holde seg på i hele 5 minutter (noe som ville være ny rekord). WOW, sier jeg bare. Den satte ikke merker på melkeglasset eller kaffekoppen. Jeg prøvde å gni den av med papir, men klarte det ikke. Den overlevde to brødskiver. Deretter overlevde den en dusj. Jeg prøvde med kremer som skal fjerne sminke, men nix, den sitter fortsatt. Jeg skal ha en rolig dag på verandaen idag, så i grunnen har jeg ikke behov for å ha noen leppestift på meg idag. Men nå sitter jeg altså her med en rosa trutmunn som ikke lar seg fjerne, og jeg har et lønnlig håp om at nabofruen ikke stikker innom akkurat idag (for da vil hun nok tenke at jeg er grusomt jålete som sitter her i ensom majestet på verandaen med rosa trutmunn). Dette er altså leppestiften man kun tar på seg om man virkelig vil ha på seg leppestift, og er klar for å gå med den hele dagen. Dette har aldri skjedd før, og ja, det er faktisk en revolusjon. Litt som hjulet og ilden. Jeg lover å oppdatere om den klarer seg gjennom middagen også. Den heter Max Factor Lipfinity, og selges på H&M for kr. 119,- Skambillig for et så revolusjonerende produkt. Endelig er firma som har skjønt noe. Så om jeg får hjerteinfarkt idag, så vil jeg i allefall kunne gå igjennom det hele med prikkfri leppestift. Det er i allefall noe.

Final Countdown

To relativt tilårskomne trombonister har vært utlånt til den yngre garde i kveld. Stor maratonkonsert med neste generasjons musikere til forlystelse (??) for stolte opphav og andre interesserte. Første nummer etter pausen var hvor vårt bidrag var ønsket - Final Countdown, åttitallets store schlãger.. Allerede ved tidlig ettermiddagsprøve var det klart at det har gått et og annet tog i tidens løp...
Kveldens belønning var boller og saft (Kommentaren fra min kompanjong "Jeg visste det før eller siden ville lønne seg å spille i storband", druknet i kaoset som oppsto når de håpefulle kastet seg over godene). De to litt eldre var middagssultne og bega seg ut på byen for et bedre måltid i ro og mak. Da vi returnerte viste det seg at yngelen hadde benyttet tiden godt. Særdeles høye på saft og boller var stemningen upåklagelig. Nye vennskap ble inngått, det ble oppfunnet selskapsleker av typen hvor-mange-boller-går-inn-i-en-saksofon, samt kreativt bruk av høyttaleranlegget i garderobene. Humøret og aktivitetsnivået var i det hele tatt uovertruffent!
En konsert av denne rang sprenger alltid alle tidsrammer, så det var god tid - veeeeeldig god tid...
De to seniorene halvlå i sofaen og syntes aldri kvelden tok slutt mens de yngre hadde "Their Night of a Lifetime".
Det var da erkjennelsen slo inn med full kraft; De var oss som vi var for altfor lenge siden og vi var dem som de vil bli om veldig lenge.
Og jeg vet hvem som utnyttet kvelden absolutt best, men noe mer usikker på når det store hamskiftet skjedde.
The Final Countdown fikk ny mening...



-Pompel