-Pompel
24. mars 2008
18. mars 2008
11. mars 2008
Hotell i særklasse...
Pompel har vært på jentetur i Bergen - i seg selv en kombinasjon som duket for suksess, og med litt hjelp ble det også en uforglemmelig helg.....
Venninnas mann hadde ordnet hotell, ikke noe dritthotell heller, må vite, hotellet lå med utsikt over vågen, fisketorget, Fløibanen og.... bakgården.....
Ulempen med å få rom noe billigere, er at betjeningen ikke nødvendigvis syns en fortjener sjøutsikt...man får hva man betaler for er nok tanken. Egentlig virket det ikke som vi skulle få sove der heller, for de klarte ikke finne navnet på bestillingen sånn helt med en gang - men til slutt fikk vi rom i herberget.
Overraskelsen ble ikke så veldig stor da vi kikket ut vinduet og så rett i en husvegg....med mange vinduer......med utsikt....inn i vårt rom..
Vel, vi svelget fort den lille skuffelsen - eneste vi kunne tenkt oss å endre på var de innrøykte veggene og møblene - kanskje vi kunne få skifte til røykfritt? ....og kanskje vi da kunne få et rom på a n d r e siden av hotellgangen...den med bølgeskvulpet uttafor vinduet liksom...
Vi gikk ned med friskt mot og bønnfallende blikk og fikk napp, røykfritt skal bli, nytt nøkkelkort utstedt og henvisning til rom i etasjen under.
Pompel har det med å kaste seg over senga , flerre bort sengeteppet og synke henført ned i horisontalen, så på spørsmålet "Har dere brukt rommet?" ble vi litt svar skyldig...men ansvarsfordelingen ble grei, Pompel lokalisere nytt rom, venninne fikse rom tilbake til ubrukt...
Pompel kom ikke til denne jorden med innebygd GPS, dvs det er mulig den er der et sted, men den har aldri virket - når hodet bestemt mener en må gå til høyre for å finne frem, er det stort sett motsatt...Det tok derfor sin tid å finne riktig rom for så å finne at nøkkelkort ikke passet...nuvel - sikkert ikke aktivert enda, tenkte Pompel og ventet på venninna si. Da hun kom, virket nøkkelen som bare det og rom nr. 2 for dagen åpenbarte seg.
Det første som merktes var duften av kaffe - absolutt bedre enn på det forrige rommet, men dog... Sengene sto urørt, noe som fikk det til å rykke i Pompel's "kaste-seg-ned-på-sengen" nerve, men det var noe som ikke helt...stemte...?
Synet av et par sko og tøfler som sto pent plassert ved siden av pulten fikk Pompel til å - noe naivt - utbryte "Næmmen...? - her har noen glemt skoene sine..." Men da blikket vandret over avisen og den tilsynelatende varme kaffekoppen på bordet, for ikke å snakke om da vi oppdaget reiseveska ved siden av senga, ble vi brått helt stille, utvekslet paniske blikk og nærmest stupte ut døra. Vel ute på gangen endte vi ned i knestående mens lattertårer rant - "Lurer på når vi kan gjøre ting på en normal måte?!" utbrøt Pompel mens venninna funderte stort over hvor den stakkars hotellgjesten egentlig hadde vært hen da vi var der inne...satt han kan hende med buksene på knærne da vi toget inn? ...og gu' så fint at han hadde lukket døra først....
Vel nede i resepsjonen møtte vi igjen vår venn resepsjonisten, som ble noe matt av å se oss der for tredje gang, men som ble enda mattere av å høre hva som hadde skjedd. "Nå får dere et bedre rom", sa han idet han ga oss nye nøkkelkort og vi drømte straks om bølgeskvulpet...forgjeves...rommet var på samme bakside som de to andre - dog med fint bad og ikke minst større, faktisk ganske så stort - til og med en oppredd ekstraseng, sånn i tilfelle vi skulle finne nye venner kanskje??
"Du skal se på det at dette rommet egentlig er bortleigd til noen andre", sa Pompel idet sengeteppet ble flekket av og svalestup foretatt. Vi var ikke før ferdige å le av det før telefonen ringte...
"Hallo ja.....det e meg...." Og etter såpass mange samtaler vi allerede hadde hatt på den korte tida, var det jo i grunn unødvendig å presentere seg nærmere...
"Er det en ekstraseng der oppe hos dere?...ja....nei du ser....det rommet er det noen andre som skal ha...jeg kommer opp med nye nøkler til dere....har dere brukt rommet??"
Etter hektisk puff og strekk av puter og sengetepper, sto vi atter på gangen med pakkenellikene, rimelig spente på fortsettelsen - og da han kom halsende og låste opp døra til rommet tvers over gangen, øynet vi lyset...
Der var rommet....med utsikt og bølgeskvulp....Vågen, Fisketorget, Fløibanen, Bryggen - We had it all!
Pompel kastet seg henrykt over sengene, rotet det ordentlig til med utbruddet "Ringer det noen og spør om vi har brukt rommet nå, så svarer vi JAA!"
Venninna filosoferte over hvor vanskelig det ville bli å svare på det enkle spørsmålet "hvordan var rommet da?" -Jooo, tja, det kommer an på - altså det første var i grunn ille, det andre kunne sikkert vært ok, det tredje var jo stort da, men det fjerde....
Vi så ikke vår venn resepsjonisten mer den helga - venninna funderte litt på om han kanskje var blitt sykmeldt, lå hjemme med varmepute på magen og kald klut i panna og hadde feberfantasier om de to...
Og den store interne vitsen nå er "Hallo ja.....det e meg...."
-Pompel
Venninnas mann hadde ordnet hotell, ikke noe dritthotell heller, må vite, hotellet lå med utsikt over vågen, fisketorget, Fløibanen og.... bakgården.....
Ulempen med å få rom noe billigere, er at betjeningen ikke nødvendigvis syns en fortjener sjøutsikt...man får hva man betaler for er nok tanken. Egentlig virket det ikke som vi skulle få sove der heller, for de klarte ikke finne navnet på bestillingen sånn helt med en gang - men til slutt fikk vi rom i herberget.
Overraskelsen ble ikke så veldig stor da vi kikket ut vinduet og så rett i en husvegg....med mange vinduer......med utsikt....inn i vårt rom..
Vel, vi svelget fort den lille skuffelsen - eneste vi kunne tenkt oss å endre på var de innrøykte veggene og møblene - kanskje vi kunne få skifte til røykfritt? ....og kanskje vi da kunne få et rom på a n d r e siden av hotellgangen...den med bølgeskvulpet uttafor vinduet liksom...
Vi gikk ned med friskt mot og bønnfallende blikk og fikk napp, røykfritt skal bli, nytt nøkkelkort utstedt og henvisning til rom i etasjen under.
Pompel har det med å kaste seg over senga , flerre bort sengeteppet og synke henført ned i horisontalen, så på spørsmålet "Har dere brukt rommet?" ble vi litt svar skyldig...men ansvarsfordelingen ble grei, Pompel lokalisere nytt rom, venninne fikse rom tilbake til ubrukt...
Pompel kom ikke til denne jorden med innebygd GPS, dvs det er mulig den er der et sted, men den har aldri virket - når hodet bestemt mener en må gå til høyre for å finne frem, er det stort sett motsatt...Det tok derfor sin tid å finne riktig rom for så å finne at nøkkelkort ikke passet...nuvel - sikkert ikke aktivert enda, tenkte Pompel og ventet på venninna si. Da hun kom, virket nøkkelen som bare det og rom nr. 2 for dagen åpenbarte seg.
Det første som merktes var duften av kaffe - absolutt bedre enn på det forrige rommet, men dog... Sengene sto urørt, noe som fikk det til å rykke i Pompel's "kaste-seg-ned-på-sengen" nerve, men det var noe som ikke helt...stemte...?
Synet av et par sko og tøfler som sto pent plassert ved siden av pulten fikk Pompel til å - noe naivt - utbryte "Næmmen...? - her har noen glemt skoene sine..." Men da blikket vandret over avisen og den tilsynelatende varme kaffekoppen på bordet, for ikke å snakke om da vi oppdaget reiseveska ved siden av senga, ble vi brått helt stille, utvekslet paniske blikk og nærmest stupte ut døra. Vel ute på gangen endte vi ned i knestående mens lattertårer rant - "Lurer på når vi kan gjøre ting på en normal måte?!" utbrøt Pompel mens venninna funderte stort over hvor den stakkars hotellgjesten egentlig hadde vært hen da vi var der inne...satt han kan hende med buksene på knærne da vi toget inn? ...og gu' så fint at han hadde lukket døra først....
Vel nede i resepsjonen møtte vi igjen vår venn resepsjonisten, som ble noe matt av å se oss der for tredje gang, men som ble enda mattere av å høre hva som hadde skjedd. "Nå får dere et bedre rom", sa han idet han ga oss nye nøkkelkort og vi drømte straks om bølgeskvulpet...forgjeves...rommet var på samme bakside som de to andre - dog med fint bad og ikke minst større, faktisk ganske så stort - til og med en oppredd ekstraseng, sånn i tilfelle vi skulle finne nye venner kanskje??
"Du skal se på det at dette rommet egentlig er bortleigd til noen andre", sa Pompel idet sengeteppet ble flekket av og svalestup foretatt. Vi var ikke før ferdige å le av det før telefonen ringte...
"Hallo ja.....det e meg...." Og etter såpass mange samtaler vi allerede hadde hatt på den korte tida, var det jo i grunn unødvendig å presentere seg nærmere...
"Er det en ekstraseng der oppe hos dere?...ja....nei du ser....det rommet er det noen andre som skal ha...jeg kommer opp med nye nøkler til dere....har dere brukt rommet??"
Etter hektisk puff og strekk av puter og sengetepper, sto vi atter på gangen med pakkenellikene, rimelig spente på fortsettelsen - og da han kom halsende og låste opp døra til rommet tvers over gangen, øynet vi lyset...
Der var rommet....med utsikt og bølgeskvulp....Vågen, Fisketorget, Fløibanen, Bryggen - We had it all!
Pompel kastet seg henrykt over sengene, rotet det ordentlig til med utbruddet "Ringer det noen og spør om vi har brukt rommet nå, så svarer vi JAA!"
Venninna filosoferte over hvor vanskelig det ville bli å svare på det enkle spørsmålet "hvordan var rommet da?" -Jooo, tja, det kommer an på - altså det første var i grunn ille, det andre kunne sikkert vært ok, det tredje var jo stort da, men det fjerde....
Vi så ikke vår venn resepsjonisten mer den helga - venninna funderte litt på om han kanskje var blitt sykmeldt, lå hjemme med varmepute på magen og kald klut i panna og hadde feberfantasier om de to...
Og den store interne vitsen nå er "Hallo ja.....det e meg...."
-Pompel
Abonner på:
Innlegg (Atom)
