Stønn...
-Pilt
3. november 2010
7. mai 2010
Dagens ord
Dagens ord
Og når vi først er i gang: Uføre kamerater
Forslag til språk og nye ord mottas med takk :-D
-Pilt
Og når vi først er i gang: Uføre kamerater
Forslag til språk og nye ord mottas med takk :-D
-Pilt
25. april 2010
8. april 2010
Pompel lar seg fascinere...
I grunn lar Pompel seg fascinere av mye rart; Det er ofte i de små tingene en finner de store spørsmålene! Noen ganger er det forskjellen på øst og vest hun blir bergtatt av - som i Østlendinger og Vestlendinger, that is...
For eksempel var det med stor interesse Pompel fikk anledning til å bivåne Vaktmesterens forberedelse til en liten sykkeltur en litt grå maidag, hvor han som siste post før utgangsdøra, gikk inn og sjekket værvarsel på yr.no... Pompel gløttet ut vinduet og konstaterte det var like overskyet som fem minutter før. Vaktmesteren på sin side, mente det kunne være det var meldt regn - et fenomen som vi her vestpå, sjelden tyr til yr.no for å finne ut av - det holder som regel å se ut før nevnte vindu...
Det førte til en aldri så liten disputt/avklaring av hva regn virkelig er - ikke minst hva det vil si å bli våt av regnvær. Vaktmesteren stilte seg dengang noe tvilende til Pompels beskrivelse av regn som kaskader av vann styrtende mot en fra oven, hvor brorparten kommer fra sidene, mens resten rikosjerer fra asfalt og overrumpler nedenfra - og at en dermed trygt kan konkludere at så lenge undertøyet er tørt, har en pr definisjon ikke vært ute i regnvær.
Men så har ikke Vaktmesteren vokst opp på regnsiden heller...
Slike temaer synes i grunn uuttømmelige, stadig dukker det opp kulturforskjeller mellom øst og vest - og Pompel fascineres.
Denne gangen gjelder det noe Pompel har lurt lenge og grundig på, hun har sågar foretatt sine undersøkelser hos ulike kilder, uten å komme nærmere et tilfredsstillende svar. Muffedillen slikker sine sår etter uforvarende å ha blitt stemplet som Østlending og vil ikke vedkjenne seg noen som helst erfaring innenfor området, dermed står Pompel ganske så alene i sin jakt på viten og vender blikket østover...over fjellet og mot indre Oslofjord...i et lønnlig håp om hjelp.
Pompel har nemlig registrert - over lengre tid - at østlendinger i ugangspunktet ikke drikker saft, men saft&vann. Som etter nøye ettersyn viser seg å være det samme som den safta resten av landet drikker...
Hva er det som gjør at det vannet må poengteres så kraftig over there? Er det en slags kollektiv skrekkopplevelse fra unge barneår? Alle har sittet ved stivet hvit duk i bursdag til småøre tante Hilda og gulpet ned ublandet saft uten å våge si fra -slik at nå blir vannet liksågodt nevnt på forhånd?
Eller sliter de generelt mer med husken der østpå? "Saft....saft...filler'n...det skulle da være noe mer oppi...men hva...??"
Og hvorfor trenger man ikke presisere det samme med kaffe? "Barna fikk saft&vann...de voksne en kopp kaffe&vann... eller et deilig krus te&vann...."
Ørlite tungvint, I know...men vannet er da minst like viktig sammen med kaffen og teposen, de burde da absolutt være engstelige for å glemme å blande der og, sånn sett...
Nei, Pompel kommer ikke videre på egen hånd, her behøves hjelp fra kyndig hold - så dere der borte: Why, oh Why??
-Pompel
For eksempel var det med stor interesse Pompel fikk anledning til å bivåne Vaktmesterens forberedelse til en liten sykkeltur en litt grå maidag, hvor han som siste post før utgangsdøra, gikk inn og sjekket værvarsel på yr.no... Pompel gløttet ut vinduet og konstaterte det var like overskyet som fem minutter før. Vaktmesteren på sin side, mente det kunne være det var meldt regn - et fenomen som vi her vestpå, sjelden tyr til yr.no for å finne ut av - det holder som regel å se ut før nevnte vindu...
Det førte til en aldri så liten disputt/avklaring av hva regn virkelig er - ikke minst hva det vil si å bli våt av regnvær. Vaktmesteren stilte seg dengang noe tvilende til Pompels beskrivelse av regn som kaskader av vann styrtende mot en fra oven, hvor brorparten kommer fra sidene, mens resten rikosjerer fra asfalt og overrumpler nedenfra - og at en dermed trygt kan konkludere at så lenge undertøyet er tørt, har en pr definisjon ikke vært ute i regnvær.
Men så har ikke Vaktmesteren vokst opp på regnsiden heller...
Slike temaer synes i grunn uuttømmelige, stadig dukker det opp kulturforskjeller mellom øst og vest - og Pompel fascineres.
Denne gangen gjelder det noe Pompel har lurt lenge og grundig på, hun har sågar foretatt sine undersøkelser hos ulike kilder, uten å komme nærmere et tilfredsstillende svar. Muffedillen slikker sine sår etter uforvarende å ha blitt stemplet som Østlending og vil ikke vedkjenne seg noen som helst erfaring innenfor området, dermed står Pompel ganske så alene i sin jakt på viten og vender blikket østover...over fjellet og mot indre Oslofjord...i et lønnlig håp om hjelp.
Pompel har nemlig registrert - over lengre tid - at østlendinger i ugangspunktet ikke drikker saft, men saft&vann. Som etter nøye ettersyn viser seg å være det samme som den safta resten av landet drikker...
Hva er det som gjør at det vannet må poengteres så kraftig over there? Er det en slags kollektiv skrekkopplevelse fra unge barneår? Alle har sittet ved stivet hvit duk i bursdag til småøre tante Hilda og gulpet ned ublandet saft uten å våge si fra -slik at nå blir vannet liksågodt nevnt på forhånd?
Eller sliter de generelt mer med husken der østpå? "Saft....saft...filler'n...det skulle da være noe mer oppi...men hva...??"
Og hvorfor trenger man ikke presisere det samme med kaffe? "Barna fikk saft&vann...de voksne en kopp kaffe&vann... eller et deilig krus te&vann...."
Ørlite tungvint, I know...men vannet er da minst like viktig sammen med kaffen og teposen, de burde da absolutt være engstelige for å glemme å blande der og, sånn sett...
Nei, Pompel kommer ikke videre på egen hånd, her behøves hjelp fra kyndig hold - så dere der borte: Why, oh Why??
-Pompel
Abonner på:
Innlegg (Atom)
