30. januar 2006
Himmelsk fargespill
-Pilt
29. januar 2006
Alltid beredt??
Nei si det........
Moralen må være at ved evt. fare for å befinne seg på feil sted til feil tid, kan det lønne seg å ha surfet på nettet i forkant..
-Pompel
28. januar 2006
Jeg fant, jeg fant!
Her er oppskriften:
IDIOTSIKKER SJOKOLADEKAKE (alt lages i en stor kjele = minimal oppvask!)
400 gr. smør, 4 1/2 dl. vann + 6 ss kakao, kokes opp (bruk litt stor kjele)
Ta kjelen av platen og putt resten oppi i rekkefølge:
9 dl sukker
580 gr. hvetemel
1 ts. salt
2 ts. natron blandes i en boks rømme og has i røren.
4 egg slås sammen og has i til slutt.
NB! Denne røren skal være litt tynn - ikke la deg friste til å ha i mere mel!
Røren helles i en stor (høy) langpanne, settes midt i forvarmet ovn på 175 gr. og stekes i ca. 40.min.
GLASUR
Mens kaken stekes, lager du glasuren i samme kjelen:
100 gr. margarin
1/2 dl. melk
8 ss kakao
2 ts vaniljesukker
1 pk melis
Dette smeltes sammen. Lag prikker i kaken før glasuren bres utover og renner nedi. Dette gjøres mens kaken ennå er varm.
Mmmmmmmm
-Idiotsikker hilsen fra Pilt
27. januar 2006
Kos for øyet
26. januar 2006
Lever..
25. januar 2006
Diktet "Å leve"
24. januar 2006
=OSLO
Så over til bladene. Ingen nye utgaver av de bladene jeg liker, litt skuffa. Det vil si, det var et hederlig unntak. I dag kjøpte jeg et nummer av =OSLO. En veldig sliten ung dame sto utenfor Oslo City. Hun glippet sånn med øynene at jeg var redd hun skulle falle overende hvert øyeblikk. Jeg tror det eneste som holdt henne stående i oppreist stilling var gammel vane. Det tok litt tid før jeg fikk lett fram pengene, så hun begynte å prate litt med meg. Hun fortalte at hun hadde så store problemer med å sove for tida, så det var hardt å stå og selge blader nå. Det tror jeg på. Hun så fram til å starte med Subutex om et par uker, og håpet på å få søvnen tilbake. Jeg ønsket henne lykke til, og fortsatte videre med =OSLO i garnposen min.
Ifølge =OSLO sin nettside er deres visjon:
Utbredelse av rettferdighet, forståelse
og likhet mellom mennesker og samfunn
- Vårt største og overordende mål er å;
hjelpe rusavhengige og vanskeligstilte til å få; ett bedre liv..
1. Styrke selvtillitt ved å tilby hjelp til selvhjelp
2. Skape opinion omkring sosiale spørsmål
og rusmiddelproblematikk.
3. Økt medmenneskelig engasjement og holdningsendringer
i forhold til rusavhengige og andre vanskeligstilte
Som kjøper kan man si to ting: Man får lov til å føle seg litt snill siden man har kjøpt bladet. Men ikke minst er dette er kjempegodt magasin. Flotte bilder og mye interessant å lese. Det er ikke ofte jeg leser hver eneste side i et magasin, men da jeg kom hjem gjorde jeg nettopp det. Temaet i denne utgaven var kulde, og forfatterne av artiklene gir mye å tenke over.
Legger inn to sitater fra et intervju med Ole Paus i denne utgaven nr. 5/06:
"Vår nasjons historisk sett ekstreme nyrikdom er ikke noe vi har gjort oss fortjent til. Den oppsto ved rent hell, ikke gjennom hardt arbeid. Paus mener at det slett ikke er sikkert at vi har hatt så godt av denne rikdommen.
- Likegyldigheten er velstandens svarte tvillingsøster. Den indre og ytre likegyldigheten har blitt mer og mer synlig. Jeg tror det kommer til å kjølne til her i landet. Kulden angår flere og flere, mange i form av frykt for innbrudd, kriminalitet også videre. Vi kommer til å erkjenne at samfunnet slik det er i dag ikke gagner noen. En annen måte å håndtere det hele på tvinges frem. Vi kommer til å se at olje ikke er den eneste arven vi skal gi videre."
Om sitt eget engasjement sier han
"Jeg prøver vel å stagge den verste samvittigheten. Det uroer meg at mennesker lever i kulden, og at jeg som priviligert er med på å stille dem der. Konfucius, en kinesisk lærer som levde for to-tre tusen år siden, sa at kun et hårstrå skiller mellom fattig og rik. Det er lite som skiller meg fra en selger i salgsavdelingen til =OSLO."
Så får vi bare håpe at selgeren får sove godt i natt, og at hun får en lettere arbeidsdag i morgen.
-Pilt
Diskutere, distrahere, Reparere...
Scenario en tirsdags morgen:
Tele-menn: Sånn, ja. Der kan kabelen komme. Kom. Nei, forresten, ta den store kabelen der. Nei, den lille ledningen der, den store der. Koble den til der. Legg utstikket hit.
Ehh.. nei, der. Dit. Nei, hit. Forsiktig, forsiktig! Koble der.
Koble. Den lille der, og her. Forsiktig, forsiktig.
Ja, her. Eh... hit. Nei, ehh.. forsiktig. Dit. Ja, åhh.. forsiktig.
Vi må være forsiktige! Legg den ned. Nei, ikke den. Den store kabelen der.
Den lille ledningen der. Ja, sånn, ja. Forsiktig, forsiktig. Koble. Pass på den
forsiktige linjen der. Forsiktig, forsiktig. Vær forsiktig! Eh... forsiktig.
Legg den dit, nei, hit. Nei, ikke dit. Der ja. Den, den ja. Forsiktig.
Løfte forsiktig. Åhh... våre dyrebare leeeeedninger. Errr de ikke vaaakrrre?
Nei, ikke den. Forsiktig, forsiktig. Eh... ta den dit. Nei, hit.
Eh.. dit, ja. Der. Den... den, den, den. Der ja. Og... og så den store
kabelen der. Nei, den lille. Forsiktig. Åh, våre dyrebare ledninger. Forsiktig.
Koble den. Nei, ikke den. Koble den. Legg den ut der. Eh.. forresten, forsiktig.
Åhh.. våre ledninger! Forsiktig...
En litt engstelig Pompel lukket øynene og gikk på jobb...
-Pompel
23. januar 2006
Oppfølging i PULS idag
I kveld ble en ung kvinne intervjuet i PULS, og hun var ikke like syk som pasienten i det forrige programmet. Så da har jo kritikerne av det forrige programmet fått sitt.
Det jeg la aller mest merke til i programmet denne gangen var følgende: Da programlederen begynte å snakke i reportasjen, sa hun at det skulle handle om ME osv. Jeg er vant til at når det skal snakkes om dette, så handler det alltid om å måtte forklare hva ME er. Denne gangen snakket programlederen som om alle visste hva ME er. Hun forklarte ikke noe som helst om syndromet. Jeg ble helt paff, og begynte nesten å le. Det var så deilig at hun gjorde det på den måten. Bare nevnte navnet, på samme måte som hun ville gjort om det skulle handlet om MS, HIV/AIDS, fobier eller noe annet alle kjenner til. Nå lever jeg ikke i den villfarelsen at alle som så programmet skjønte hva dette handlet om, men det ble en så deilig opplevelse allikevel. Det skal ikke så mye til for å glede en Pilt en mandagskveld.
Oi, der begynte en av naboene å fyre opp raketter gitt. Huset her ligger på en høyde, så alle lysene og fargene som smeller er akkurat i høyde med vinduet mitt. Nesten litt skummelt, men flott allikevel.
-Pilt
22. januar 2006
Den aller vakreste hjemmesiden?
Den vakreste hjemmesiden
-Pilt
Mmmm
Etter alt snøsnakket og kulden de siste dagene er det godt å oppleve varme.
Trøstedikt fra Pilt varmer, ord med snert fra friskt opphav gjør godt, en god stemme i andre enden gjør en tlf til rene varmeovnen og knitring fra vedovnen sammen med levende lys gjør stua til en lun hule.
Og januar takker snart for seg og gir plass til stadig lysere tider.
Vi har noe godt i vente!
-Pompel
21. januar 2006
Snø og trøstedikt til Pompel
På vei til landhandelen i går tok jeg noen bilder på øya her, i det jeg syns var et alldeles deilig snøvær. Badehusene minnet om alt annet enn sommer. (Bildene er klikkbare)
En nedsnødd småbåthavn. De så litt forlatte og overgitte ut de stakkars båtene som lå der.
Denne skøyta var et vrak. I flere somre nå har en (eller flere) ildsjeler arbeidet med å bringe den tilbake til sin fordums prakt. Det er litt av et prosjekt å gå i gang med. Utrolig at noen har kunnet klare å gjøre en båt ut av den halvt nedsunkne plankehaugen som lå der.
Da jeg kom hjem igjen var jeg lykkelig over å se at varmekablene hadde gjort jobben sin. 60 meter oppoverbakke til huset er en utfordring på vinterføre for å si det forsiktig. Det er ikke mulig, uansett hvor hardt man prøver, å få en slik vei måkt godt nok til at den blir snø- og isfri. På grunn av smale veier fulle av snø, er det heller ingen parkeringsmuligheter utenom på egen eiendom. Før varmekablene var det slik: Oppover var cluet å få stor nok fart til å komme på toppen, samtidig som man ikke måtte ha så stor fart at man kræsjet med huset på toppen. Man måtte klare å svinge unna huset i siste øyeblikk - helst uten å få sleng på bilen. Vaktmesteren har flere historier om å ikke ha stor nok fart, bli stående midt i bakken, og deretter komme i det store siget nedover igjen. En gang havnet han i den gamle eplehagen som engang fantes her. Det gikk bra med bilen, stoltheten var det verre med... Andre besøkende har hatt ublide møter med portstolpen nederst i bakken. Portstolpen hadde en slags utstikker som fungerte som en boksåpner på bilers karosseri. Men det har også vært en utfordring å komme ned igjen. En svoger endte i postkassestativet. Det store marerittet har også vært tanken på at noen skulle passere forbi akkurat i det man er i det store ukontrollerte siget nedover.
Selv har jeg også noen minner om å prøve og klare bakken til fots med to fulle bæreposer.
1) Man tager tak i gjerdet med den ene hånda
2) Man drar seg oppover med den ene handa på gjerdet, mens man sleper bæreposene med den andre hånda, mens beina går rundt som hjulvisper under en. Morro!
Vel, det var de "gode" gamle dager. Nå har vi heldigvis fått litt sikkerhet her.
Kjøkkenhagen ligger nedfrosset. Jeg syns det er rart å tenke på at under all denne snøen ligger massevis av planter klare til å komme opp igjen til våren - som om ingenting har skjedd. Mynte, salvie, lavendel, timian, og oregano bryr seg overhodet ikke om at de har blitt utsatt for frost og kulde. De er like blide de når de titter opp igjen.
Vrihasselen ble nesten et lite kunstverk mot den hvite snøen.
Tilslutt et lite trøstedikt til Pompel som sliter med sludderslapsnø (fantastisk ord!) på vestlandet.
TRO IKKE FROSTEN
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
Skrevet av André Bjerke
-Vinterlig hilsen fra Pilt
20. januar 2006
Hmmm
Når du ønsket deg snø Pilt, var du kan hende ørlite vag ang. HVOR DEN SNØEN SKULLE!!
Her er resultatet sålangt, utvannet sludderslapssnø uten evne til å forstå når det er på tide å forlate åstedet!
Har et minne om ordentlig snø........men den viste seg etter kort stund å være en forkledd slaps, den også...*sukk*
For den som måtte lure, det er fargebilder begge to........
-En noe mismodig Pompel
19. januar 2006
Ordtak og andre tulltak no. I
Det er bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket
Denne må ha en eller annen mystisk opprinnelse langt tilbake i tid. Hva i all verden skal man med en fugl i hånden? Hilse på den? Ut i fra dyrevernhensyn tror jeg ikke det er bra for fugler å befinne seg i menneskers hender heller. Jeg tror det er best for alle parter at de holder seg på taket.
Når krybben er tom bites hestene
En sikker kilde/hestekjenner har fortalt meg at hester slett ikke bites når krybben er tom – da er det jo ikke noe å bites om. De er jo ikke dumme heller disse hestene. Når krybben er full derimot, da bites de. Da kan de til og med sparke, så da er det lurt å holde seg langt unna.
Du trenger ikke gå over bekken etter vann
Nei, men på den annen side er en bekk en liten vannåre, sannsynligvis er den så liten at man med letthet kan hoppe over den. Så hva handler egentlig dette rådet om? Hva har gjort dette ordtaket så viktig at det overlever år etter år? Et utsalg av ekstrem redsel for å plumpe?
Tiden leger alle sår
Dette ordtaket bruker vi vel helst når vi snakker om følelsesmessige sår. Psykologisk forskning, blant annet fra Universitetet i Bergen, har vist at det ikke er tilfelle at slike sår leges ved hjelp av tiden. Psykiske sår kan heles, men det er ikke tiden som gjør det. Det er helt andre variabler som har innvirkning. Ordtaket gir inntrykk av at man ikke trenger å gjøre noe annet enn å sitte og vente. Tvert imot er det en eller annen form for egeninnsats/bearbeiding som er nødvendig for heling av slike sår. Ordtaket gir derfor et fullstendig feilaktig råd, som i verste fall kan bidra til å folk blir gående med sine følelsesmessige sår helt unødvendig. Derfor erklærer jeg herved dette ordtaket for fullstendig og totalt avlyst.
Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
Denne må være utgått på dato. Enhver moderne nordmann vet godt at når det gjelder bjørner er det kun en ting som gjelder – nemlig å ha fellingstillatelsen i orden.
Det går unna som varmt hvetebrød
Nix, varmt hvetebrød går ikke unna i våre dager. Nå er det lavglykemiske Fedon-brød som gjelder. Det nye ordtaket lyder altså: ”Det går unna som lavglykemiske Fedon-brød”.
Det går den veien høna sparker
På grunn av manglende kjennskap til høns, klarer jeg dessverre ikke å vurdere dette ordtaket.
Som ild i tørt gress
Jepp, dette får jeg årlig demonstrert når naboen igjen (grrrr!!!) driver bråtebrenning, som i sin tur sender sur røyk innover meg på vakre vårdager. (Neste år står jeg klar med hageslangen, bare så du vet det, og det er ikke gresset jeg kommer til å sikte på!)
Ting Tar Tid
JAAAAA, og noen ganger blir jeg så innmari utålmodig!
Du skal ikke gå rundt grøten
Som periodevis havregrøtspiser, har jeg hatt anledning til å teste ut dette ordtaket. Jeg satte grøtbollen på gulvet. Og ganske riktig, å drive og gå rundt grøten fikk meg til å føle meg ganske dum. Forsøket på å hoppe over den fikk meg heller ikke til å bli særlig mer imponert over meg selv. Så herved friskmelder jeg grøten og ordtaket. Om det hele friskmelder meg er vel en annen sak…
-Pilt
Opplysningstiden
Her er linken til programmet "Sånn er livet" på P2 den 19.01.06. Reportasjon er helt i begynnelsen av programmet:
http://www.nrk.no/programmer/sider/saann_er_livet/
-Pilt
18. januar 2006
Lykkestreif
17. januar 2006
Hukommelsestap
Noe har jeg gått inn for å glemme; Den i utg.punktet grå dagen, f.eks..
Hatt en deilig dag - på tross av grå skyer hengende som et lokk over omgivelsene (eller som en kollega sa: "Skyene henger som en død rotte....") - selv om det aldri ble ordentlig lyst, glemte jeg det fort etter litt koseprat på morgenen..
Men det vet jeg jo om, så det kan altså ikke være det.
Har ikke vært alene om å glemme noe heller, en av de håpefulle kom styrtende bort og trengte hjelp "Døh, hvilken sang ER dette - Dutteduh, ehm...du - duh, ehm....dattedi....??"
I og med at poden tydeligvis hadde glemt melodien også, var akkurat den oppgaven uløselig....
Den beklemmende følelsen av akutt hukommelsessvikt fulgte meg resten av dagen, men sånn halvdesperat fant jeg litt trøst i han lille som ikke husket lånenummeret sitt ved dagens boklån og gliste lykkelig "Men eg huske ka eg hette!!!"
Får slå meg til ro med det, jeg også.
-Pompel
16. januar 2006
Tid for poesi
BØNN FOR DRØMMEN
Jeg frykter den kalde,
altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet-
Jeg ber for Drømmen:
den gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.
Ja, jeg ber for Drømmen!
La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
Grenenes friksjon
mot strømmende luft.
Skrevet av Hans Børli
-Poetisk hilsen fra Pilt
15. januar 2006
Årstidsforvirring
Kong Vinter er visst litt sliten i år. Han har produsert dårlig med kulde og snø - og jeg må innrømme at jeg savner det. Som bildet fra en liten tur ut idag viser, er det bare grått, og akkurat litt for varmt til at det blir noe orden på det hele.
Det ble et bilde uten noenting på en måte, men samtidig viser det vel stemningen ute nå.
Egentlig skriver jeg dette innlegget fordi mammaen min blir så glad når jeg har fått gått meg en tur, så jeg ville vise det til henne. Jeg syns det var godt å komme ut selv også. Deilig å kjenne at kroppen nå for tiden har bestemt seg for å produsere nok energi til denslags sysler. Også er det så deilig at en slik tur kvalifiserer til en stor kopp med varm kakao etterpå......
-Pilt
Ryddetid
Grantrær er i det hele tatt undervurdert i interiørmagasiner, syns jeg! Det er et potensiale der! En burde markedsføre helårstreet....
(Omtrent som helårskaninen, Pilt.... (Ler godt!)
Akk ja, julepynten stuet bort.. da er det på tide å lete etter påskeegget.....
-Pompel
Enkelt grep..
14. januar 2006
Utseendet ingen hindring..........?
13. januar 2006
PULS på NRK 16.01
Den må sees. Ifølge de samme ryktene er det tre barn i samme familie som har ME!!!
Det er det verste av alt, når barn og ungdom får denne møkkasykdommen. Hver gang jeg hører om enda et ungt menneske som har fått dette, begynner jeg å gråte. Oss "gamlinger" har tross alt fått gjennomført en utdannelse, vært i arbeidslivet, blitt etablert osv. De unge blir stoppet før de i det hele tatt har fått tatt ordentlig fatt på livet.
Flott at de stiller opp i programmet for å gjøre denne sykdommen kjent. Det er så inn i hel**** sinnsykt slitsomt å ha en sykdom som nesten ingen kjenner til, og som ingen egentlig helt kan forstå. Så all informasjon er velkommen. Nå skal jeg drive intens "tankeoverføring" mot saksbehandleren i Aetat som jeg var hos på onsdag, og krysse fingrene for at hun ser programmet. Det ville vært en lettelse å kunne forholde seg til en saksbehandler som i det minste har et minstemål av informasjon. Men man blir jo vant til å drive "opplæring" av leger og saksbehandlere som man møter på sin vei. Jeg gleder meg til den dagen de kan hjelpe meg, i stedet for at det er jeg som lærer opp dem. Når jeg tenker meg om, så er det jeg som skulle hatt timelønna deres, og ikke omvendt. Siden det er jeg som gjør jobben mener jeg...
Ja ja, man kan jo drømme...
-Pilt
12. januar 2006
Striskjorta og havrelefsa
Generalforsamlingen ble avholdt som planlagt. Pompel har allerede referert den hendelsen, men en ting ble ikke referert. Pilt er offentlig leverandør av badeender til Pompel. Den forrige anda viste seg å være bokstavelig talt skakkjørt , samt at den inntok store menger vann. En riktig vannmisbruker var den. Så en dag forsvant den (rømte hjemmefra?). Jeg hadde derfor gått til innkjøp av en ny and. Den ble nøye undersøkt i en bolle med vann før avsendelse, samt døpt "Anda Lovinda" i den før nevnte bollen. Pompel hadde fått streng beskjed om å sørge godt for Anda Lovindas fysiske og mentale helse, slik at den skulle få en bedre skjebne enn den første anda. Et viktig punkt på generalforsamlingen var derfor at Pilt måtte inspisere Anda Lovindas boforhold og helse. Som man kan se av bildet så den til alles store lettelse ut til å stortrives.
En annen stor opplevelse i juleferien var da Pompel lot meg høre en tango. Vi sto ute i kulden, under en stjerneklar himmel (en slik stjernehimmel man bare finner ute på landet fordi stjernehimmelen ikke forsvinner i alt det kunstige lyset vi omgir oss med). Der sto jeg med tangoen på ørene, og kjente hvordan musikken fylte hver krok i kroppen, og jeg fikk en ubendig lyst til å danse tango bortover mot låven og utover på beitene. Som det veloppdragne mennesket jeg er, gjorde jeg ikke det. Men jeg fikk tangoen fullstendig på hjernen, nærmere bestemt "El tango del Roxanne" med Tom Waits, som jeg tror er fra filmen "Moulin Rouge". Pompel lovte at neste gang jeg kommer på besøk har hun lært seg å spille denne tangoen på sitt nye piano, mens hennes veldresserte katter danser en heftig tango bortover stuegulvet. Det er noe å glede seg til i 2006 det! Godt nytt år!
-Pilt
4. januar 2006
Tapte illusjoner...
Den største overraskelsen har det tatt noen dager å komme over, derav total skrivesperre.
Det Pompel`ske hjem har siden mandag vært preget av sjokk og vantro, da husets minste firbente fikk legeerklæring på at hun er en han...
Historien i stikkordsform:
¤Utmagret pelsbylt med to enorme ører sto på døra en mørk og stormfull aften
¤Tatt inn i varmen
¤Gitt jentenavn og beundret for sine feminine trekk...
¤Amputert 1/3 av halen
¤Bøllet med - nærmere bestemt tyrannisert i ukesvis av husets eneveldige Sjefsdyr
¤Plutselig adoptert av Sjefsdyret (til stor begeistring av omgivelsene "flinke gutten som tar seg av lille jenta....")
¤Bedøves for kastrering
¤Testiklene oppdages...
¤Full kjønnsforvirring!
---------------------------
¤Nå også i tvil ang. legning til før nevnte Sjefsdyr..
*kremt*.....Gutt...
-Pompel