Naturlover stinker!

Livet har sine metoder for å holde meg i stroppen - sånne finurlige små grep for å sørge for at jeg ikke tar av helt, populært kalt Naturlover.
De følger forsåvidt tyngdeloven; Alt som går opp skal ned - så sånt sett er de greie å holde styr på (i teorien...).
Så hvorfor jeg til stadighet går fem på, er noe å undre seg over....
mulig et tegn på at jeg rett og slett har tungt for det!

Et eksempel er nevnt i et av de første innleggene - det er de tingene man leter etter man ikke finner.En kan altså snuble over nøkler, vesker, saks, plaster, vaskeballer osv. til stadighet - helt til man har behov for de, da er de søkk vekk!
Naturlov nr. 1: Let - og du kan bare fortsette med det til du er altfor sent ute og ikke lenger trenger det du leter etter - SÅ skal du finne...

Et annet eksempel er når trangen til å være eplekjekk blir altfor stor til å motstå...
Pilt har strevd med snømengder i det siste, og da ble det særdeles fristende å fortelle om alle vårtegn her i strøket, for så langt ut på året er det jo ikke snakk om snømengder på vestlandet, er det vel??
Burde være trygt...
Ikke før var siste pirk sendt over fjellet før snøen kom - i bøtter og spann....
Er vel unødvendig å rippe opp i at samtidig begynte våren å gjøre sitt lille inntog hos Pilt...
Naturlov nr.2: Vær varsom med å strø salt i såret til andre - saltet trengs til veiene - legg heller på plaster (om man da finner det! ref.NL1.).

NUVEL, man kan ikke la seg dukke helt - så trøsten fikk da bli at penger jeg fikk til bursdagen øremerket skisko/ski - til slutt ville komme til sin rett og det å kunne sette på seg ski rett utenfor døra er jo tilnærmet luksus! Avgårde på handel.
Rak i ryggen ble skiene bært ut av bilen og inn i gangen. For NL2 hadde allerede slått inn...veiene er saltet og litt tøvær har satt en foreløpig stopper for skigåing.
Naturlov nr.3: Følg med på værvarslene - og planlegg så stikk motsatt av det været som er meldt...

Har nå satt sammen et lite medley av fjellvettregler som jeg har tenkt å følge til punkt og prikke resten av dagen:
Meld fra hvor du går (lysløype mellom stue/kjøkken med en mulig avstikker til badet)
Grav deg ned i tide (tepper ligger strategisk plassert i lysløypa)
Ha med nødvendig utstyr (tøfler på beina, fjernkontroll lett tilgjengelig)
Vend i tide, det er ingen skam å snu (ligger vekselsvis på høyre og venstre side i sofaen)



-Pompel

Knitting Olympics er over

Det sportslige OL er over for denne gang, det er også Knitting Olympics. Jeg må innrømme at jeg fulgte bedre med på sistnevnte enn førstnevnte. At Knitting Olympics ble tatt på alvor viser bloggen i lenken nedenfor. Innehaveren av bloggen skrev at hun satte som sitt mål å få Norge til å falle i stum vantro. Som selvutnevnt representant for Norge, ga jeg henne beskjed om at jeg fulgte med. Etter å ha lest om det hele på OLs siste dag, falt jeg faktisk i stum vantro over innsatsen og resultatet på 16 dager. Hun, og mange med henne, har virkelig lagt sin sjel i dette.
Så jeg syns dette bør bli en egen OL-gren i den neste olympiaden. Det kan jo ikke være noe verre enn at noen koster isen for harde livet for å få en stein til å gli. Eller som i Skeleton for eksempel, at folk legger seg på kjelker med hodet først (!!!), og kaster seg ned en bob-bane. Noe som for øvrig får meg til å begynne å lure på hva som egentlig er forskjellen mellom enkelte sportsgreiner og psykiatri...
Nei, strikking er nok mye bedre for den mentale helsen. Hurra for Knitting Olympics!

Marys blogg

-Olympisk hilsen fra Pilt

Kristina Karlsen

Tenkte jeg ville ønske god helg med et bilde av Kristina Karlsen. Jeg kom tilfeldigvis over hennes bilder på et nettside, og kjøpte straks dette nesehornet. Det har et så bedårende utrykk, og jeg falt pladask.

Flere av hennes bilder er til salgs her


- God helg fra Pilt

Giftdumping

Til min store glede så jeg på nyhetene i dag at noen har gått til håndfast aksjon mot dumpingen av giftig slam utenfor ”stuedøra” vår. Nedenfor er to lenker som forklarer det hele nærmere. Den første er et brev Bellona har sendt Miljøvern-departementet, den andre en nyopprettet nettside om det hele. Brevet Bellona har sendt gir litt å tenke på. Om det stemmer det de skriver, er det helt utrolig hvilken lettvint omgang myndighetene har hatt med utredningen av dette. Arghhh…

Brev fra Bellona

Aksjon bekymret nabo

-Arg hilsen fra Pilt

Muggen herlighet!

Jeg klarer ikke spise blåmuggost på brødskiva. Det er noe inni meg som protesterer mot muggen mat. Så satt jeg der i et middagsselskap da, og hva annet kommer på bordet enn saus lagd med blåmuggost. Jeg hadde lyst til å dra og hente meg en hamburger i stedet, men det gjør man jo ikke i middagsselskap da. Man prøver å smile så godt man kan, og håper at det hele snart er overstått. Men jeg fikk meg en skikkelig overraskelse. Det er jammen den beste sausen jeg har smakt noen gang. Jeg hadde lyst til å snike meg ut på kjøkkenet og få ut de siste restene fra sausegryta. Jeg spiser fremdeles ikke blåmuggost på brødskiva. Men jeg satte i gang med å lage min egen saus. Første gang jeg gjorde det, silte jeg ut de blå mugne klumpene, for jeg følte fremdeles motstand mot dem. Hvorpå jeg ble utsatt for omfattende mobbing. Så nå lar jeg det stå til, med mugne klumper og det hele, og det blir like utrolig godt hver gang. Jeg fant følgende oppskrift til en pastarett, og den er himmelsk god:

125 g gorgonzola (eller en annen blåmuggost), kuttet i biter.
4 ss helmelk
3 ss smør
1 klype salt
1,5 dl kremfløte
6 ss revet parmesan

Ha gorgonzola, melk, smør og en klype salt i en stor stekepanne og varm forsiktig opp.
Rør godt til alt er smeltet.
Ta stekepanna vekk fra kokeplaten og tilsett ferdigkokt pasta, samt fløte og parmesan. Rør godt til parmesanen er smeltet, smak til med salt og server straks.

Denne oppskriften er beregnet for 4-6 personer. Retten tar ikke lenger tid å lage enn det tar å koke pastaen.

- Muggen hilsen fra Pilt

Visste jeg det ikke...

Esler dreper flere mennesker hvert år enn flyulykker.
Perler smelter i eddik.
Det er fysisk umulig å slikke seg selv på albuen.
Et kvekk av en and gir ikke ekko, og ingen vet hvorfor.
Ingenting rimer på pølser.
Hjernen din består av 80 % vann.
Hjerterkongen er den eneste som ikke har bart.
Lighteren ble oppfunnet før fyrstikken.
Skilpadden kan puste gjennom baken.
Over 75 % som leser dette, vil forsøke å slikke sin egen albue...


-Pilt

snart VÅR

Dagen opprant med strålende sol fra blå himmel - Ikke for å strø salt i såret Pilt, men hele dagen var så VÅR! En liten trøst kan kanskje være at det så varmere ut enn det var..
Men vårfølelsen er her - forhåpentligvis for å bli.
Om vinteren er sola borte fra terrassen midt på dagen, i dag var det nesten så den klarte å strekke seg over fjellet! Det er med andre ord snart dags for ordentlig solfeiring her - første dagen på terrassen med solbriller (godt innpakket i ullteppe...) blir vårens mest etterlengtede høydepunkt etter trasig vinter.

-Pompel

Flinke gutter enda en gang!

Flinke gutter enda en gang :-)

-Pilt

Mere moro

Mere moro daler ned fra himmelen. Med unntak av et par timers opphold i går kveld, og et par timer midt på dagen i dag, har det snødd kontinuerlig. Værmeldingen viser snø imorgen også. Jeg skjønte da jeg sto opp i dag at spørsmålet ikke lenger er om jeg kommer til å snø inne, men når.

Jeg bestemte meg derfor for å dra og foreta siste hamstring av melk og sigaretter. Da jeg gikk ned trappa hadde de to siste trinnene snødd ned og gikk i ett med resten av omgivelsene. Jeg trodde derfor jeg var på flatmark, mens jeg i virkeligheten ennå hadde et par trinn igjen. Resultatet var at jeg gikk på trynet så det sang. Det vil si, egentlig sang det ikke i det hele tatt. Jeg landet mykt i en diger snøfonn. Der lå jeg og følte meg bittelittegranne dum.

Da jeg kom hjem igjen klarte jeg ikke å få bilen 50 meter bakke opp til huset. Ble stående litt lett på tvers. Da jeg åpnet bildøra for å ta det hele i nærmere øyesyn raste snøen inn i bilen. Jada. Moro med snø. Men...da fikk jeg øye på en kjekk ung mann...
Etter en lynkjapp tankerunde, og en like kjapp forhandling om betalingen, påtok han seg jobben med å måke for meg. Hallelulja!!! Og måke kunne han, nå er bakken og gårdsplassen så ren for snø som den kan få blitt. Så nå blir jeg ikke innesnødd allikevel, og det er i grunnen ganske deilig.

På fjorden ligger et lett islag som snøen daler ned på. Så nå er fjorden forvandlet til en hvit vidde. På land ligger snøen i store myke dyner, og det hele er bare vakkert, vakkert, vakkert.

Bildene i går og i dag har Vaktmesteren tatt.

-Pilt

En flyvende tallerken og annen moro

Det snør, det snør, tiddelibom. Det går rykter om ny snødybderekord for februar, siste rekord var visst i 1968. Jeg måkte 15 cm tung og våt snø av bilen i morges. Jeg klarte bare å komme til på den ene siden av bilen, så jeg måtte flytte bilen for å komme til den andre siden. Jeg måkte ferdig, og skulle sette meg i bilen. Dessverre hadde den automatiske delen av hjernen min trykt inn låsen i bildøra i det jeg gikk ut av den etter å ha flyttet den. Huset var låst, og veska med mobilen lå i bilen. Jada. Moro med snø. (Heldigvis har jeg en snill nabo som hjalp meg).

Da jeg kom hjem igjen fant jeg ut at jeg måtte måke vei over verandaen for å komme til kompostbingen. Jeg mater fuglene, og noen fugler spiser ikke på fuglebrettet, de spiser bare på bakken. Da dette er en fuglerestaurant med full meny og service, serverer jeg de ”spise-nede-på-bakken-fuglene” mat på tallerken på verandagulvet. Jeg var godt i vei med å spa vekk snø, da jeg plutselig fikk øye på en frokosttallerken i fullt svev fra spaden og ned i hagen. Ups. Borte. Moro med snø.

Da jeg kom inn igjen, satte jeg ut en ny tallerken med fuglefrø. Jeg fortalte om dagens hendelser til Vaktmesteren som kom hjem til lunsj i dag. Åh, men jeg ser du fant den igjen, svarte han, og pekte på den nye tallerkenen jeg hadde satt ut. Nei, det er en ny en sa jeg. Vi klager stadig over for lite plass i skapene. Hvis jeg spar et par tallerkener ut i hagen hver uke, får vi snart mer enn nok plass. Han fant ut at han i grunnen var enig i det, og fortsatte rolig med lunsjen sin.

Vi begynte å snakke om temperaturen ute, og fant ut at vi ville undersøke hva temperaturmåleren på verandaen viste. Ups. Det fulgte visst en blindpassasjer med den tallerkenen gitt. Vi ble enige om å vente til våren med å sjekke temperaturen igjen.

For øvrig er Vaktmesteren forhindret fra å måke snø de neste dagene, så nå driver jeg og forbereder meg mentalt på å snø inne. Det har jeg ikke gjort før, så det blir jo en ny og spennende opplevelse i så fall. Jeg har skapet fullt av havregryn, så noen sult blir det nok ikke snakk om. Blir det tomt, kan jeg jo spørre de ”spise-nede-på-bakken-fuglene” om de vil dele litt med meg. Moro med snø. Jada.

Feeling blue?

Watch this :-)

-Pilt

Gratulerer!

GRATULERER MED DAGEN POMPEL!!!!



-Pilt

Deilig mandag

Jeg skal ha fri i 2 (to/two/deux) dager!!
Ingen av mine kolleger gikk hjem i dag uten å vite hvorfor gliset ble bredere og bredere jo nærmere vi kom halv fire...
FRI!!!!!
Plan??
KOS
Hverken mer eller mindre :0)

-Pompel

I snøfonna

Enkelte ting har det med å gjenta seg årlig. En av de tingene pleier å få meg fullstendig ut av balanse. Det er den årlige telefonen fra vestlandet, hvor jeg blir fortalt at "nå titter tulipanene opp her hos oss". Jeg pleier å bli grønn av misunnelse, og forbanner det faktum at jeg bor et sted hvor våren er mye treigere enn på nettopp vestlandet. Våren er min yndlingsårstid, og den kan ikke komme fort nok. I dag fikk jeg nettopp den beskjeden, men for en gang skyld klarte jeg å beholde fatningen. Fordi:

Jeg har de flotteste snøfonner, strålende solskinn, kakao, og en veranda å sitte på.

.








Dessuten har jeg tulipaner i stua, så bare behold den tidlige våren deres dere, jeg akter å nyte livet likevel.












-Hilsen fra Pilt i snøfonna

Den moderne syklubben

I "gamle dager" hadde man syklubb. Det kan kanskje hende at noen har det fremdeles, men jeg kjenner ingen som har det. Nå foregår den største syklubben over internett, eller det er kanskje riktigere å kalle det håndarbeidsklubben. Alle har hver sin hjemmeside eller blogg, og så cruiser man rundt på hverandres sider, finner inspirasjon, og noen ganger legger men igjen en hilsen. Det ville nok vært mye hyggeligere å møtes ansikt til ansikt, men internett-erstatningen har også sine fordeler. Man får sett et langt større utvalg av hva som lages. Dessuten blir man ikke hindret av sånne dumme ting som lange avstander. Man kan svippe innom noen i Finmark, i Spania eller i USA.
Egentlig burde flere strikke. F.eks. Bush. Hvis han satt med strikkepinnene ville han ha hatt mindre tid til å krige. Redaktøren i Magazinet burde strikke, i stedet for å misbruke ytringsfriheten til å publisere bilder som setter deler av verden i brann. Flere mennesker har nå omkommet i opptøyene som har oppstått. Vi er ikke lenger et lite land i en utkant, det vi gjør får konsekvenser.
"Knitting for peace" (det må jo være på engelsk i en globalisert verden) er nå mitt nye slagord.
Siden jeg så gjerne vil være med i en håndarbeidsklubb her jeg sitter og strikker for fred, har jeg nå fått min egen blogg om det temaet.

Pilts blogg om garndilla si

-Pilt

Nordisk yoga

Svensk TVs morgensending hadde et innslag om strikking i dag. Her blir strikking omtalt som nordisk yoga.
De som tror at strikking handler om tradisjonelle norske lusekofter, må tenke om igjen. Nå er strikking blitt trendy. Kvinner, og faktisk noen menn, ser ut til å hive seg med på bølgen. Strikking omtales som avlappende og trygt, meditativt og kreativt. Man kan lage seg noe som er unikt i stedet for det masseproduserte. Selv guttene i snowboardmiljøet skal ha hevet seg på, om ikke på strikkebølgen, så på heklebølgen.
Det er etablert strikkemøter på kafeèr, og strikking er stort på internet.
5 min ut i sendingen på lenken under her er svensk TVs innslag:

TV-innslag

I tillegg er strikking (og hekling) blitt OL-øvelse. Under OL-strikkingen er doping tillatt. Mest mulig sjokolade, kaffe og rødvin anbefales. Det er nå påmeldt flere utøver i strikke-OL enn i det tradisjonelle OL. Blant annet Norge, Sverige, Frankrike, Canada, Wales og England stiller lag. Sist jeg var inne og kikket var det 3.177 påmeldte! Jeg hadde tenkt å melde meg på, men så minnet noen meg på at jeg ikke tåler stress, og at jeg egentlig ikke er noe konkurransemenneske, så jeg stiller som heiagjeng i stedet. Vurderer nå å strikke meg sånne duskedingsegreier som duskedingsegreie-damene har, mens jeg trener på heiaropene.

OL-strikking

At strikking ikke lenger bare handler om lusekofter, er lenken under her et veldig godt eksempel på. Det vil si, det er et noe morbid og grensesprengende eksempel på det. Man kan like det man ser, eller man kan la være. Uansett tenker jeg at det viser at strikking og hekling er en høyst levende syssel i stadig utvikling, og det syns jeg er flott. Tåler du å se Dagsrevyen, tåler du nok bildene her også. Velkommen til Art Knitting:

Art knitting

- Strikkende hilsen fra Pilt

Primadonnaen og tallerkenen med lykke

Jeg pleier å si til meg selv at i min hage er det ikke plass til primadonnaer. En primadonna er en plante som befinner seg på feil breddegrad, trenger en annen type jordsmonn, annet lys eller liknende. Kort sagt: En plante man må jobbe seg halvt i hjel for å få til å gro og overleve. Har man en hage full av primadonnaer må man slave fra morgen til kveld for å tilfredsstille deres behov. Men… man skal jo alltid ha et unntak som bekrefter regelen da. (Når jeg tenker etter har jeg flere unntak som bekrefter regelen, men det er en annen historie).

En av mine primadonnaer er en skikkelig sytepave. Den sier ting som: Det er for kaldt! Nå er det for varmt! Det er for vått! Nei nå er det for altfor tørt! Det trekker, lukk vinduet! Jeg får for lite næring! Åh, nå får jeg for mye næring!

Slik holder den på hele sesongen, og jeg blir skikkelig frustrert. Jeg ser for meg at om jeg hadde montert TV og stereo i drivhuset, servert champagne, ansatt en hovmester, og omsorgsfullt pakket dyna rundt den om kvelden, ville den fremdeles funnet noe å klage på.

Så hvorfor sår jeg den år etter år? Nei, jeg er ikke spesielt glad i å plage meg selv. Jeg sår den igjen og igjen, fordi når jeg stikker nesa ned til bladene dens, og trekker pusten så dypt jeg kan, sender den duftmolekyler opp i hjernen min, som forvandles til ren lykke. Pur, ren lykke som jeg kan kjenne fra hårroten til tærne. Smaken gjør meg like lykkelig. Så mens jeg slaver for primadonnaen min, vet jeg at lykken venter i det fjerne.

Det jeg snakker om her er basilikum. I følge Rolfs urteleksikon er basilikum en urt med mange gode egenskaper.

Nå på vinteren kjøper jeg ferdige potter (deilig å la noen andre slave med å ale den opp). Så omformer jeg den til basilikumpesto, den reneste gudegave til oss mennesker om du spør meg.

Her er oppskriften jeg bruker:

Bladene fra en potte basilikum (du kan ta med stilkene også dersom de ikke er treaktige)
2 fedd hvitløk
2 ss pinjekjerner (Rist kjernene lett i en tørr stekepanne, det får fram smaken på kjernene)
3 ss nyrevet parmesan (Ikke bruk den ferdigrevne, den smaker ingenting.)
1 ts Maldon havsalt (Om du bruker vanlig bordsalt, så prøv først med halve mengden, og smak til etterhvert.)
1 ts nykvernet pepper
1,5 dl virgin olivenolje (Bruk en skikkelig virgin en, jo grønnere jo bedre).

Begynn med å stikke nesa ned til planten, og nyt duften. Fortsett å nyte duften underveis mens du lager pestoen.
Bland alt sammen i en morter, med en stavmikser, eller i en liten matkvern.
Så er det bare å koke pasta, og blande pestoen inn i den ferdigkokte pastaen.
Denne porsjonen er nok til to personer.
Pesto kan også brukes til kylling for eksempel.
Pesto kan fryses, så har du noe å se fram til, om det skulle komme en grå dag da du trenger en tallerken med lykke.

-Lykkelig hilsen fra Pilt :-)

Flinke gutter!

Flinke gutter!



-Pilt

Dikt: Minnene

MINNENE

Ta det med deg!
Det minste av grønt
som har hendt deg
kan redde livet ditt
en dag
i vinterlandet.

Et strå bare,
et eneste blankt
lite strå
fra sommeren i fjor
frosset i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

Skrevet av Hans Børli

-Poetisk hilsen fra Pilt