Pilt har lenge vært enerådende på den håndarbeidskreative fronten av oss to - på tross av en tusenkunstner av et moderlig opphav, i tillegg til Pilt, har jeg egentlig aldri tenkt jeg skulle finne på å bevege meg utpå akkurat det feltet i det hele tatt, det er jo noe med det å skulle hoppe etter Wirkola...
Jeg har forsåvidt prøvd meg, da...jeg har jo det... På veggen hjemme hos opphavet henger broderiet av Peer Gynt - sydd av en kusmasyk tiåring...det lå lenge en bitteliten nesten-gryteklut - heklet etter akutt kink i ryggen...for ikke å glemme de tre små julebroderiene - brodert under leging av brukket ankel..
Så plutselig skjedde det noe som fikk Pilt (og min mor...)til å hive etter pusten - nærmere bestemt i fjor sommer...Pompel fant en heklenål og brukte lange nattevakter til å hekle lange blonder...men som før; Idet ondene var over, var håndarbeidet over...og omgivelsene kunne atter puste rolig, Pompel var tilbake som sitt gamle jeg...
Nå, derimot, er selv jeg bekymret...noe har skjedd...kan det være alderen???
Nå er det jo Muffedillen som har blitt morfar - og dermed alderen - men likefullt...Pompel ble ferdig i tide med sitt første heklearbeid ever! Et vognteppe til den lille morfartulla.
Hjertemønster
Egentlig skulle det nå bare blitt hvilt på laurbærene, latt heklesårene gro på en måte, men neida....galskapen fortsetter.....
Stjernemønster til et kommende vinterbarn
Men etter dette er ferdig, DA er det stopp, altså! .....trur eg...
-Pompel
