-Oi, jeg har fått brev fra legen som opererte! utbryter jeg til Muffedillen, ganske fornøyd over å ikke være glemt, samtidig som jeg blir litt spent...har han glemt igjen noe kanskje?...noe han gjerne vil ha tilbake?
Jeg ser fort det ikke dreier seg om en vanlig God Bedring hilsen, heller ingen etterlysning, men en slags anmeldelse av rundturen han foretok inni kneet, en liten reiseskildring om man vil... Hmmm...får man terningkast av sånt no'? Jeg leser spent, men må kjapt konsultere Muffedillen...
"Pasienten fikk et valgiserende vridningstraume i mai.." -Akkurat....det må være den rulletrappa, det... Muffedillen og jeg er skjønt enige om at en rulletrapp kan være traumatiserende...i hvert fall om den vrir seg...
"...skade på ca. 11 mm i diameter..." Jeg tenker på skjemaet jeg leverte til fysioterapeuten. I den generelle delen sto det noe om 5 mm's pasienter med små defekter og ble litt i tvil om det kunne være et kompliment å bli satt i bås som smådefekt, liksom... Nå skjønner jeg at det sikkert hadde vært det beste.
Jeg leser videre, skjønner ikke bæret av de fleste ordene, men de låter fint når de blir lest høyt "laterale femurcondyl", "tibia ved dyp fleksjon" ...dype refleksjoner liker jeg jo, er det det samme mon tro? Jeg kjenner jeg blir mer og mer blond for hver setning før det helt stopper opp ved frasen "Får god oversikt over øvre recess hvor der er upåfallende fine forhold"
- Upåfallende fine forhold?? Jeg ser spørrende på Muffedillen..
Han trekker på skuldrene - Var det helt øverst de skulle operere da? Trodde det var kneet, jeg...
Noen få ganger er Muffediller til liten hjelp, dette var et sånt tilfelle.
Etter flere doktorske uttrykk og skildringer av ferden, oppdager jeg endelig noen ord jeg kjenner igjen: "Bruker en skarp skje og får skarpe kanter inn til friskt bruskvev" Svelger tungt mens et bilde av de nye Ikea-skjeene mine stikkende ut fra kneet, flimrer over netthinnen...Fysj!
Jeg kommer meg til endes av brevet, leser om multipotente stamceller som nå skal strømme fritt...tenker på en sommer som plutselig virker svært så lang og lurer på om Muffedillen må advares om at hans Pompel nå visstnok blir multipotent fremover...
-Pompel
24. juni 2009
17. juni 2009
Suppegjøk
Det hender jeg lurer på hva enkelte ord og uttrykk egentlig betyr, og hvordan de oppsto. "Suppegjøk" er et slikt ord. I dag fant jeg det plutselig ut.
Jeg skulle lage ordentlig suppe i dag. Kokte kraft på et kyllingskjelett, og plukket masse deilige urter som jeg hadde oppi. Etter halvannen times tid, tok jeg av lokket og luktet på. Det luktet himmelsk deilig, jeg tror det er den beste krafta jeg har kokt noen gang. Mmmmmm, tenkte jeg, dette blir suppa si det! Nå gjenstår bare å sile krafta fra, og ha noen flere godsaker oppi. Jeg fant fram sila, tømte innholdet i gryta over i sila. Plutselig ble jeg stående å se oppi den tomme gryta, og tenke at her er det noe som ikke stemmer. Jeg hadde glemt å ha noe under sila, og dermed så hadde jeg helt den deilig krafta rett ned i sluket i oppvaskkummen. Grrrrrrrrrrr!!!
Jeg tror jeg er en suppegjøk...
-pilt
Jeg skulle lage ordentlig suppe i dag. Kokte kraft på et kyllingskjelett, og plukket masse deilige urter som jeg hadde oppi. Etter halvannen times tid, tok jeg av lokket og luktet på. Det luktet himmelsk deilig, jeg tror det er den beste krafta jeg har kokt noen gang. Mmmmmm, tenkte jeg, dette blir suppa si det! Nå gjenstår bare å sile krafta fra, og ha noen flere godsaker oppi. Jeg fant fram sila, tømte innholdet i gryta over i sila. Plutselig ble jeg stående å se oppi den tomme gryta, og tenke at her er det noe som ikke stemmer. Jeg hadde glemt å ha noe under sila, og dermed så hadde jeg helt den deilig krafta rett ned i sluket i oppvaskkummen. Grrrrrrrrrrr!!!
Jeg tror jeg er en suppegjøk...
-pilt
15. juni 2009
Med brusk og bram...
Fra den tidligste morgenstund hørtes det ut som om det var flyttet inn et mini menneske til Pompel og Muffedillen. Lyder som uff og huff, sukk og stønn startet den skyfrie dagen her vest. Det var dog bare Pompel som forberedte seg til dagens lille ”gi litt av deg selv” aksjon.
Vel, aksjon og aksjon, det var vel mer et inngrep i privat sektor, som Pompel skulle gjennom. Som ei lita jente i verste trass alder stilte hun noe trøtt i håret opp med den myndigste stemmen hun kunne fremskaffe på en slik en tidlig morgenstund: Eg har ikkje lyst, eg har slettest ikkje lyst i det heile tatt.
Muffedillen forsøkte etter beste evne å ufarliggjøre den nær forestående begivenhet, uten særlig hell. I mange dager hadde hun lagt ut om idrettskade problematikk til de som hadde lyst til å høre på. Det er bare menisken, kunne Muffedillen sitte rolig og tilbakelendt og høre på.
På nærmest rekordtid hadde Pompel fått tilbud om inngrep så kjapt at hun nesten ikke fikk tenkt seg om. Hun svarte ja, men nå angret hun veldig.
De neste timene går med til fasting – ingen drikke – ingen mat – ingen røyk. Fra den andre siden av bordet får jeg blikk bare små valper klarer å sette opp, i det de vet de har gjort noe galt. Men intet hjelper. Pompel har heller ikke gjort noe galt. Hun har bare brukt kneet sitt for mye. Muffedillen tenker tilbake på de gangene han kunne huske at Pompel har ligget på kne, eller vært i en slik stilling at kneet fikk slik en urettmessig belastning.
Han kunne komme på de gangene de lå på gulvet og hadde sine musikk quiz’er. Det i seg selv pleide å ta på. I hvert fall for den som gikk tapende ut av duellen. For vinneren og for den saks skyld, rett svar gir jo adgang til Sambucca flasken og et Shot glass må vite. Han kunne fint erindre sin kjære Pompel krype på sine knær fra stue inn til kveldsstellet på badet. Både som vinner og som taper. Nå gjorde begge deler vondt.
Bare det å se hun fikk det til å stikke noe ekstra, i det han visste at han selv, ikke kunne være sykepleier de nærmeste dager…og netter… Jobben kalte nemlig på han. Så fikk han altså ikke forsøkt seg i hvit sykepleier uniform denne gangen heller. Livet byr på skuffelser, når du minst aner det.
For ikke å holde på dere hele kvelden, så hopper jeg nå, ja tenk, JEG er i stand til det, til det tidspunktet hvor jeg blir ropt inn på oppvåkningen. Før tiden. Lenge før tiden.
Jeg skjønner straks at Pompel kunne trengt litt mer tid for seg selv. Men de vil ha hun ut. Fort som bare det. Med et salig glis i definitivt påvirket tilstand slår hun ut med armene sine og roper ut: Jeg elsker deg. Jeg føler meg noe brydd, men er glad for kjærlighets erklæringen. Jeg elsker dere alle, er hennes neste setning. Jeg går tilbake til det stadiet hvor jeg følte meg brydd. Men fortsatt ganske så glad i at hun liker menneskene som er rundt henne.
For meg ser det hele ut som om hun straks skal ta frem sitt visuelle trekkspill og sette hele bygget i bevegelse med gamle Nordsjøviser av Harry Brandelius. Jeg skjelver, bygningen skjelver. Personalet skjelver. Jeg roer det hele ned med å si at hun er bedre på trombone. Kanskje en annen dag svarer personalet i kor. Jeg kan ikke annet enn å skjønne dem. Skjønne dem.
Så var det å få fram krykker, justere oppturen hennes noe, en pille der og en pille et annet sted. Ansvarlig lege prater oss ut døren med forklaring av hva forskjellen mellom menisk og bruskskade egentlig er, andre overtar og fortsetter praten inn i heisen. Lykke til fra alle oss. Ikke ring, vi ringer dem var tonen.
Men vi skal klare oss, vi to Pompel, sier Muffedillen i det han stuer henne inn i bilen og opp til Pompels mor. Og dersom hun ikke har blitt kastet ut enda, så er hun nok der fortsatt.
Gla’ i deg og Pompel.
- Muffedillen
Vel, aksjon og aksjon, det var vel mer et inngrep i privat sektor, som Pompel skulle gjennom. Som ei lita jente i verste trass alder stilte hun noe trøtt i håret opp med den myndigste stemmen hun kunne fremskaffe på en slik en tidlig morgenstund: Eg har ikkje lyst, eg har slettest ikkje lyst i det heile tatt.
Muffedillen forsøkte etter beste evne å ufarliggjøre den nær forestående begivenhet, uten særlig hell. I mange dager hadde hun lagt ut om idrettskade problematikk til de som hadde lyst til å høre på. Det er bare menisken, kunne Muffedillen sitte rolig og tilbakelendt og høre på.
På nærmest rekordtid hadde Pompel fått tilbud om inngrep så kjapt at hun nesten ikke fikk tenkt seg om. Hun svarte ja, men nå angret hun veldig.
De neste timene går med til fasting – ingen drikke – ingen mat – ingen røyk. Fra den andre siden av bordet får jeg blikk bare små valper klarer å sette opp, i det de vet de har gjort noe galt. Men intet hjelper. Pompel har heller ikke gjort noe galt. Hun har bare brukt kneet sitt for mye. Muffedillen tenker tilbake på de gangene han kunne huske at Pompel har ligget på kne, eller vært i en slik stilling at kneet fikk slik en urettmessig belastning.
Han kunne komme på de gangene de lå på gulvet og hadde sine musikk quiz’er. Det i seg selv pleide å ta på. I hvert fall for den som gikk tapende ut av duellen. For vinneren og for den saks skyld, rett svar gir jo adgang til Sambucca flasken og et Shot glass må vite. Han kunne fint erindre sin kjære Pompel krype på sine knær fra stue inn til kveldsstellet på badet. Både som vinner og som taper. Nå gjorde begge deler vondt.
Bare det å se hun fikk det til å stikke noe ekstra, i det han visste at han selv, ikke kunne være sykepleier de nærmeste dager…og netter… Jobben kalte nemlig på han. Så fikk han altså ikke forsøkt seg i hvit sykepleier uniform denne gangen heller. Livet byr på skuffelser, når du minst aner det.
For ikke å holde på dere hele kvelden, så hopper jeg nå, ja tenk, JEG er i stand til det, til det tidspunktet hvor jeg blir ropt inn på oppvåkningen. Før tiden. Lenge før tiden.
Jeg skjønner straks at Pompel kunne trengt litt mer tid for seg selv. Men de vil ha hun ut. Fort som bare det. Med et salig glis i definitivt påvirket tilstand slår hun ut med armene sine og roper ut: Jeg elsker deg. Jeg føler meg noe brydd, men er glad for kjærlighets erklæringen. Jeg elsker dere alle, er hennes neste setning. Jeg går tilbake til det stadiet hvor jeg følte meg brydd. Men fortsatt ganske så glad i at hun liker menneskene som er rundt henne.
For meg ser det hele ut som om hun straks skal ta frem sitt visuelle trekkspill og sette hele bygget i bevegelse med gamle Nordsjøviser av Harry Brandelius. Jeg skjelver, bygningen skjelver. Personalet skjelver. Jeg roer det hele ned med å si at hun er bedre på trombone. Kanskje en annen dag svarer personalet i kor. Jeg kan ikke annet enn å skjønne dem. Skjønne dem.
Så var det å få fram krykker, justere oppturen hennes noe, en pille der og en pille et annet sted. Ansvarlig lege prater oss ut døren med forklaring av hva forskjellen mellom menisk og bruskskade egentlig er, andre overtar og fortsetter praten inn i heisen. Lykke til fra alle oss. Ikke ring, vi ringer dem var tonen.
Men vi skal klare oss, vi to Pompel, sier Muffedillen i det han stuer henne inn i bilen og opp til Pompels mor. Og dersom hun ikke har blitt kastet ut enda, så er hun nok der fortsatt.
Gla’ i deg og Pompel.
- Muffedillen
10. juni 2009
Generalforsamling
Generalforsamlingen er altså blitt gjenonmført. Punkt 1 på programmet, gjensynsglede, ble behørig gjennomført. Pilt ble i den forbindelse forsøkt bestukket med sjokolade av Muffedillen, noe som virket fullstendig etter sin hensikt. Forsøket var altså alldeles velllykket. Pilt er av den klare oppfating at Muffedillen bør fortsette å bestikke Pilt med sjokolade hver eneste gang vi møtes :-D
Punkt 2 på programmet var navn til Muffedillen. Siden jeg nå kaller Muffedillen for Muffedillen, så betyr det at det ble flertall for at Muffedillen skal kalles for Muffedillen. Muffedillen er også innvilget rettigheter i forhold til posting på bloggen, slik Vaktmesteren også er blitt innvilget tidligere.
Punkt 3 på planen var et regelrett kupp planlagt i aller største hemmelighet av Pompel og Muffedillen, til Pilts og Vaktmesterens store overraskelse. Det bør nok diskuteres om vi kan tillate slike overaskende kupp i fremtiden, eller om kupp bør føres opp på generalforsamlingens plan på forhånd, slik at alle er forberedt på å bli kuppet. Det Pompel og Muffedillen kuppet, var årets Vikingpris. Hvilket i sin tur endte med at Pilt og Vaktmesteren vel egentlig ble sittende igjen med årets Pysepris.
Bildebevis på innsatsen som førte til Vikingprisen:
Muffedillen stuper i det kalde havet den 31. mai:
Pompel stuper i det fremdeles like kalde havet den 31. mai:
Brrrr, sier jeg, og trykker Pyseprisen til brystet mens jeg fyrer opp i peisen. Gratulerer begge to! :-)
-Pilt
Punkt 2 på programmet var navn til Muffedillen. Siden jeg nå kaller Muffedillen for Muffedillen, så betyr det at det ble flertall for at Muffedillen skal kalles for Muffedillen. Muffedillen er også innvilget rettigheter i forhold til posting på bloggen, slik Vaktmesteren også er blitt innvilget tidligere.
Punkt 3 på planen var et regelrett kupp planlagt i aller største hemmelighet av Pompel og Muffedillen, til Pilts og Vaktmesterens store overraskelse. Det bør nok diskuteres om vi kan tillate slike overaskende kupp i fremtiden, eller om kupp bør føres opp på generalforsamlingens plan på forhånd, slik at alle er forberedt på å bli kuppet. Det Pompel og Muffedillen kuppet, var årets Vikingpris. Hvilket i sin tur endte med at Pilt og Vaktmesteren vel egentlig ble sittende igjen med årets Pysepris.
Bildebevis på innsatsen som førte til Vikingprisen:
Muffedillen stuper i det kalde havet den 31. mai:
Pompel stuper i det fremdeles like kalde havet den 31. mai:
Brrrr, sier jeg, og trykker Pyseprisen til brystet mens jeg fyrer opp i peisen. Gratulerer begge to! :-)
-Pilt
Abonner på:
Innlegg (Atom)
