I dag har jeg hatt en telefonsamtale med trygdekontoret (T). Og nei, dette er ikke noe min overivrige hjerne har funnet på. Vel kan jeg ha et rikt indre fantasiliv, men det handler sjelden om byråkrati. Altså - telefonsamtalen:
Pilt: Jeg lurer på hvor saken min står i systemet nå for tiden. Jeg har ikke mottatt noen utbetalinger på 5 uker, og det er problematisk.
T: Hm, jeg skulle ha ringt deg. Vi har et problem. Du må til nevrolog, vi trenger en uttalelse til.
Pilt: Ja vel?? Jeg har vært gjennom to nevrologiske undersøkelser allerede, dere vet det?
T: Ja, vi vet det. Men det er en stund siden. Legen her mener vi trenger en oppdatert nevrolog uttalelse.
Pilt: Ja vel?? Da jeg var i møte hos dere i mai, sa dere at saken min var klinkende klar. Jeg skulle bare underskrive på skjemaet dere skjøv inn i hendene på meg, så ville alt ordne seg. Dere på trygdekontoret sa til meg at jeg ikke hadde noe annet alternativ enn å søke om uføretrygd, en søknad dere så ville innvilge.
T: Ja, jo, kanskje det. Men det var en annen saksbehandler. Jeg har saken nå, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Derfor måtte jeg spørre noen til råds. Han jeg spurte syns det ville være bra med en nevrolog uttalelse. Syns du det er greit?
Pilt: (Her tenker jeg: Det er så morsomt når trygdekontoret spør: Er det greit for deg? For hva ville egentlig skje hvis jeg svarte: Nei, det er slett ikke greit for meg. Etter et 20 talls (eller noe sånt, jeg er kommet ut av tellingen) undersøkelser er jeg så gjennomanalysert både psykologisk, nevrologisk, nevropsykologisk, for ikke å snakke om billedmessig (røntgen, ultralyd, MR, CT), fysioterapeutisk, gynekologisk (hva nå underlivet mitt måtte ha å si for en nakke/hodeskade, kanskje de tror jeg er hysterisk og vurderer å operere ut livmora for å se om jeg blir mer normal da?), psykomotorisk, akupunkturisk gjennomhullet, hjerteundersøkt, urinprøvet, samt at litervis av blod er blitt tappet og analysert, jeg har satt sammen IKEA-møbler og skrudd sammen skruer under overvåkelse av Aetats mesterhjerner. Jeg har det skriftlig at jeg verken er gal eller hypokonder, og jeg har sikkert vært gjennom enda flere undersøkelser, men nå klarer jeg ikke engang å huske dem.)
På spørsmålet om det er greit for meg, svarer jeg: Har jeg noe valg?
T: Eh, nei.
Pilt: Neivel, men da gjør jeg jo som dere sier da (som jeg alltid gjør).
T: Du må forresten underskrive på at du henlegger uføresøknaden du har sendt oss.
Pilt: Hva? Men jeg søker jo om uføretrygd etter anbefaling fra dere?
T: Ja, men siden vi ikke har den nye nevrolog uttalelsen enda, så blir jeg nødt til å gi deg avslag på søknaden. Det tar seg ikke bra ut for deg om vi gir deg avslag. Det er bedre at du ber om at søknaden din blir henlagt.
Pilt: Ja vel?? Hva, eh, hm, altså, æh…
T: Du kan sende inn en søknad om rehabiliteringspenger så lenge.
Pilt: Ja vel?? Dere har sagt til meg at den ordningen er oppbrukt for meg.
T: Eh, ja. Men nå kan du få rehabiliteringspenger allikevel. Men du må sende et søknadsskjema om det.
Pilt: Ja vel?? OK, hvis du sier at det er det jeg må gjøre, så gjør jeg det da.
T: Akkurat. Du må søke om rehabiliteringspenger. Samtidig må du altså skrive under på at du henlegger uføresøknaden. Jeg vil også sende deg et søknadsskjema hvor du søker på nytt om uføretrygd.
Pilt: Altså, jeg må: Henlegge uføresøknaden, søke om rehabiliteringspenger, og samtidig søke om uføretrygd (altså den samme søknaden som jeg samtidig ber om blir henlagt).
T: Det er riktig.
Pilt: Det er mye byråkrati hos dere.
T: Hva? Nei, men når du sender uføresøknaden på nytt, så trenger du jo ikke fylle ut hele skjemaet på nytt. Du skriver bare navn, fødselsdato og underskriver. For vi har jo alle opplysningene på den opprinnelige uføresøknaden du sendte.
Pilt: (Pilt sitter nå og kjenner på følelsene sine, noe må man jo holde på med når man er alene hjemme hele dagen. Trygdekontoret og Aetat har pleid å gjøre meg så sinna. Sinnet er borte nå, jeg orker ikke. Jeg kjenner etter om det hele føles latterlig. Nei, jeg føler ikke for å le. Jeg kjenner bare at jeg er resignert. Jeg kjenner at det føles urettferdig at fordi noen mennesker utnytter det offentlige systemet, så er hele systemet preget av en slags paranoid tilstand hvor alt må sjekkes om igjen og om igjen – i tilfelle jeg er en person som prøver å svindle dem. Jeg tenker på hva det koster skattebetalerne å sende meg til endeløse rekker at fagfolk som ikke kan hjelpe meg, fordi det faktisk ikke finnes en behandling verken her eller noe annet sted i verden som kan kurere meg. Jeg tenker på alle ressursene som brukes av byråkratene på å få folk til å sende endeløse rekker av skjemaer. Tenk om de ressursene i stedet kunne blitt brukt på medisinsk forskning – kanskje man kunne kommet opp med en behandling mens jeg fremdeles er i live? Da kunne jeg til og med forsørget meg selv, og sluttet og ha sugerøret ned i statskassa. Det ville vært noe det!)
Jeg svarer: OK, jeg sender deg alt du ber om.
T: Fint.
Pilt: Vi kommer nok til å snakkes igjen flere ganger vi.
T: Ja, vi gjør nok det.
Neste gang noen spør meg hva jeg holder på med når jeg er hjemme hele dagen, så kommer jeg til å skrike. Neste gang jeg ser noen uttale seg om hvor lettvint det er å bli uføretrygdet her i landet, så kommer jeg til å skrike. Neste gang noen uttaler seg nedsettende om trygdede, så kommer jeg til å skrike. Hvis jeg orker. Egentlig så tror jeg ikke jeg orker. Etter 5 år i et endeløst byråkrati, er jeg egentlig bare resignert. Hørte jeg noen snakke om verdighet?
31. oktober 2006
23. oktober 2006
Data, data, data
Neste gang jeg føler meg teit fordi jeg ikke forstår noe innen dataverdenen, så skal jeg se på denne lille filmen. Etterpå kommer jeg nok til å føle meg litt bedre ;-)
22. oktober 2006
18. oktober 2006
Flyvende reker
Litt småtufs i kroppen og et stort behov for ekstra god middag i dag.
Scampi er en av yndlingsrettene, så i dag skulle det bli et ordentlig luxusmåltid!
Hadde kjøpt scampi i urtesaus (jaaada, selvsagt burde jeg laget sausen selv - men saus og meg......say no more...).
Åkkesom; Panna ble varmet opp (Advarsel til Pilt; Lukk øynene litt.....sånn ja), en god margarinklump freste opp og gjorde klart for godsakene - i følge bruksanvisningen skulle dette surre og kose seg en liten stund, så jeg forlot åstedet (Pilt.....nå kan du åpne...ikke mer margarin - lover...).
Plutselig hører jeg det skjer ting ute på kjøkkenet - først trodde jeg det var en pelskledd som hadde blitt litt for nysgjerrig, men da det første smellet kom - var jeg overbevist om at nå - NÅ brenner det!
I stor fart bærer det mot kjøkkenet, overbevist om at jeg vil se åpen flamme og det som verre er. Idet jeg går over terskelen, smeller det en gang til - og et flyvende prosjektil treffer høyre arm! Før jeg rekker stort mer enn å registrere fenomenet, smeller det enda en gang - denne gangen blir det bomskudd, en rødrosa klump går inn for landing på kjøkkenbenken.
Storøyd ser jeg hvordan stekepanna er omgjort til en krigsmaskin i beste star wars ånd - rødrosa vesener myldrer rundt som hissige fly - samles i midten og tar sats - ready for take off! Innen jeg rekker å dra flyrampen av plata, klarer ytterligere to sinnatagger å ta av...
Og jeg sverger - jeg hadde IKKE så sterk varme som det høres ut som! MIDDELS varme burde de tåle, noe jeg også fortalte udyrene etter at de hadde roet seg litt ned...
Nå står stekepanna og pastagryta på hver sin side av benken - før jeg har fått ordentlig verneutstyr i hus er jeg ikke helt sikker på om jeg tør å introdusere de to for hverandre- hva om de til sammen blir dynamitt??
Og brødskiver er jo mat det også...
-Sulten Pompel
Scampi er en av yndlingsrettene, så i dag skulle det bli et ordentlig luxusmåltid!
Hadde kjøpt scampi i urtesaus (jaaada, selvsagt burde jeg laget sausen selv - men saus og meg......say no more...).
Åkkesom; Panna ble varmet opp (Advarsel til Pilt; Lukk øynene litt.....sånn ja), en god margarinklump freste opp og gjorde klart for godsakene - i følge bruksanvisningen skulle dette surre og kose seg en liten stund, så jeg forlot åstedet (Pilt.....nå kan du åpne...ikke mer margarin - lover...).
Plutselig hører jeg det skjer ting ute på kjøkkenet - først trodde jeg det var en pelskledd som hadde blitt litt for nysgjerrig, men da det første smellet kom - var jeg overbevist om at nå - NÅ brenner det!
I stor fart bærer det mot kjøkkenet, overbevist om at jeg vil se åpen flamme og det som verre er. Idet jeg går over terskelen, smeller det en gang til - og et flyvende prosjektil treffer høyre arm! Før jeg rekker stort mer enn å registrere fenomenet, smeller det enda en gang - denne gangen blir det bomskudd, en rødrosa klump går inn for landing på kjøkkenbenken.
Storøyd ser jeg hvordan stekepanna er omgjort til en krigsmaskin i beste star wars ånd - rødrosa vesener myldrer rundt som hissige fly - samles i midten og tar sats - ready for take off! Innen jeg rekker å dra flyrampen av plata, klarer ytterligere to sinnatagger å ta av...
Og jeg sverger - jeg hadde IKKE så sterk varme som det høres ut som! MIDDELS varme burde de tåle, noe jeg også fortalte udyrene etter at de hadde roet seg litt ned...
Nå står stekepanna og pastagryta på hver sin side av benken - før jeg har fått ordentlig verneutstyr i hus er jeg ikke helt sikker på om jeg tør å introdusere de to for hverandre- hva om de til sammen blir dynamitt??
Og brødskiver er jo mat det også...
-Sulten Pompel
15. oktober 2006
Dokumentasjon
Jeg har lovt Gorgon å dokumentere offentlig hvor for han lærer. Her er ladningen med sjokolade han nå har brakt hjem :-)
11. oktober 2006
Opplæring i kvinner og sjokolade
Altså, Pompel og Pilt har hatt hjemmealene fest og reunion mens Gorgon har vært i London. Da Gorgon kom hjem igjen ble han muligens utsatt for en liten overdose Pompel og Pilt, noe som førte til at han postet følgende kommentar i bloggen:
Gorogon said...
"Ja, altså. Hrmmm. Slik var det bare. Men vi kan kanskje lære da. Men Montezuma sjokolade. http://www.montezumas.co.uk/
Vi var bare innom. Like ved Liverpool Street Station.
Alt vi fikk med var en bok. Men altså - hva var egentlig så galt med det. Det var en bra bok da - om sjokolade. Du finner ingen bedre bok om hvordan lage sjokolade og sjokoladens historie. Dessuten var vi blakke. Og denne sjokoladen var jo bare for spesielt interesserte likevel. Jeg mener, sjokolade med chili. Hvem vil vel egentlig ønske det ? "
Gorgon forteller her at han var innom en lekker sjokoladebutikk i London.
- Ååååh, sier Pilt, får vi smake?
- Smake? sier Gorgon. Jeg kjøpte ingenting.
- Kjøpte ingenting!?!? roper Pompel og Pilt i kor og ser på ham med vantro og sjokk i blikket.
P&P konkluderte med at kvinner og menn kommer fra helt forskjellige planeter. Hvorpå Gorgon nok kan ha fått gjennomgå en del. For å forhindre fremtidige gjentagelser, og for å sikre at alle menn som er innom denne bloggen får riktig opplæring, så poster jeg altså noe om dette.
Det sies at menn syns det er vanskelig å forstå kvinner. OK, her kommer sannheten. Kvinner er innmari enkle å forstå. De vil bare få stimulert lykkesenteret i hjernen sin. Få ting i verden kan stimulere en kvinnes lykkesenter i hjernen så effektivt som sjokolade. En bok om sjokolade? Det er som å skulle lese om den lykken man kunne opplevd, samt lykkens historie. Det er uinteressant. Man vil ikke lese, man vil ha stimulert lykkesenteret i hjernen, helst akkurat nå med en gang! Så når Gorgon forteller at han har vært i verdens lekreste sjokolade butikk, og ikke kjøpt noenting, sier han egentlig (OK, han var ikke klar over hva han gjorde, så vi tilgir ham for denne gang), men altså det han sier er: Jeg var innom en butikk som selger den lekreste lykke, men jeg gadd ikke kjøpe noe lykke til dere jeg. En mann bør ikke si at han ikke gidder kjøpe med seg litt lykke hjem. Altså: Har man vært i en lekker lykkebutikk, har man to alternativer:
1. Kjøpe med seg lykke hjem!!!!
2. Kjøper man ikke med seg lykke hjem, så må man for all del aldri under noen omstendighet (selv ikke under tortur) fortelle at man har vært i en lykke butikk uten å kjøpe med noe hjem.
Litt mer om menn, kvinner og sjokolade:
Jeg leste en mann skrive følgende et sted: "Jeg stoler ikke på kvinner som sier de ikke liker sjokolade." Det gjør han rett i av følgende grunner:
En kvinne som sier at hun ikke liker sjokolade, er/gjør en av følgende ting:
1. Kvinnen du har foran deg er egentlig en mann utkledd i kvinneklær.
2. Kvinnen du har foran deg er egentlig en grusom alien som er kommet for å innvadere jorda og utføre grusomme eksperimenter på deg.
3. Kvinnen du har foran deg lyver så det renner (altså ikke til å stole på overhodet)
4. Kvinnen du har foran deg koketterer. Hun later som om hun er full av selvdisiplin og selvbeherskelse (blæhhh, hun spiser allikevel sjokolade når ingen ser henne! Alle kvinner spiser minst 3 ganger mer sjokolade enn det de vil innrømme.)
Så til en annen gang: Kjøpe sjokolade!!!!!! Være lur mann og stimulere en kvinnes lykkesenter i hjernen!!
(Siden jeg innrømmer at jeg simpelthen elsker sjokolade, er jeg altså virkelig til å stole på. Så dere menn kan trygt stole på denne opplæringen.)
P.S. Gorgon, jeg vet hvor du befinner deg akkurat nå, og jeg vet at de selger sjokolade der! D.S.
P.S. Jeg har ønsket å smake sjokolade med chili helt siden jeg leste en veldig romantisk bok som heter "Hjerter i chili". OK, jeg vet at ingen mennesker er tankelesere Gorgon, så du kunne vel egentlig ikke vite akkurat det. Men neste gang du kommer over sjokolade med chili så vet du det...
D.S.
- Kjærlig hilsen Pilt
Gorogon said...
"Ja, altså. Hrmmm. Slik var det bare. Men vi kan kanskje lære da. Men Montezuma sjokolade. http://www.montezumas.co.uk/
Vi var bare innom. Like ved Liverpool Street Station.
Alt vi fikk med var en bok. Men altså - hva var egentlig så galt med det. Det var en bra bok da - om sjokolade. Du finner ingen bedre bok om hvordan lage sjokolade og sjokoladens historie. Dessuten var vi blakke. Og denne sjokoladen var jo bare for spesielt interesserte likevel. Jeg mener, sjokolade med chili. Hvem vil vel egentlig ønske det ? "
Gorgon forteller her at han var innom en lekker sjokoladebutikk i London.
- Ååååh, sier Pilt, får vi smake?
- Smake? sier Gorgon. Jeg kjøpte ingenting.
- Kjøpte ingenting!?!? roper Pompel og Pilt i kor og ser på ham med vantro og sjokk i blikket.
P&P konkluderte med at kvinner og menn kommer fra helt forskjellige planeter. Hvorpå Gorgon nok kan ha fått gjennomgå en del. For å forhindre fremtidige gjentagelser, og for å sikre at alle menn som er innom denne bloggen får riktig opplæring, så poster jeg altså noe om dette.
Det sies at menn syns det er vanskelig å forstå kvinner. OK, her kommer sannheten. Kvinner er innmari enkle å forstå. De vil bare få stimulert lykkesenteret i hjernen sin. Få ting i verden kan stimulere en kvinnes lykkesenter i hjernen så effektivt som sjokolade. En bok om sjokolade? Det er som å skulle lese om den lykken man kunne opplevd, samt lykkens historie. Det er uinteressant. Man vil ikke lese, man vil ha stimulert lykkesenteret i hjernen, helst akkurat nå med en gang! Så når Gorgon forteller at han har vært i verdens lekreste sjokolade butikk, og ikke kjøpt noenting, sier han egentlig (OK, han var ikke klar over hva han gjorde, så vi tilgir ham for denne gang), men altså det han sier er: Jeg var innom en butikk som selger den lekreste lykke, men jeg gadd ikke kjøpe noe lykke til dere jeg. En mann bør ikke si at han ikke gidder kjøpe med seg litt lykke hjem. Altså: Har man vært i en lekker lykkebutikk, har man to alternativer:
1. Kjøpe med seg lykke hjem!!!!
2. Kjøper man ikke med seg lykke hjem, så må man for all del aldri under noen omstendighet (selv ikke under tortur) fortelle at man har vært i en lykke butikk uten å kjøpe med noe hjem.
Litt mer om menn, kvinner og sjokolade:
Jeg leste en mann skrive følgende et sted: "Jeg stoler ikke på kvinner som sier de ikke liker sjokolade." Det gjør han rett i av følgende grunner:
En kvinne som sier at hun ikke liker sjokolade, er/gjør en av følgende ting:
1. Kvinnen du har foran deg er egentlig en mann utkledd i kvinneklær.
2. Kvinnen du har foran deg er egentlig en grusom alien som er kommet for å innvadere jorda og utføre grusomme eksperimenter på deg.
3. Kvinnen du har foran deg lyver så det renner (altså ikke til å stole på overhodet)
4. Kvinnen du har foran deg koketterer. Hun later som om hun er full av selvdisiplin og selvbeherskelse (blæhhh, hun spiser allikevel sjokolade når ingen ser henne! Alle kvinner spiser minst 3 ganger mer sjokolade enn det de vil innrømme.)
Så til en annen gang: Kjøpe sjokolade!!!!!! Være lur mann og stimulere en kvinnes lykkesenter i hjernen!!
(Siden jeg innrømmer at jeg simpelthen elsker sjokolade, er jeg altså virkelig til å stole på. Så dere menn kan trygt stole på denne opplæringen.)
P.S. Gorgon, jeg vet hvor du befinner deg akkurat nå, og jeg vet at de selger sjokolade der! D.S.
P.S. Jeg har ønsket å smake sjokolade med chili helt siden jeg leste en veldig romantisk bok som heter "Hjerter i chili". OK, jeg vet at ingen mennesker er tankelesere Gorgon, så du kunne vel egentlig ikke vite akkurat det. Men neste gang du kommer over sjokolade med chili så vet du det...
D.S.
- Kjærlig hilsen Pilt
Abonner på:
Innlegg (Atom)
