ZEN og kunsten å montere en jakke

Jeg kjenner en veldig klok mann. Han er veldig inspirert av Zen-filosofi. Jeg tenker at det er med på å gjøre ham klok. Siden jeg også har lyst til å være klok, har jeg prøvd å lære noe om Zen. Det går ikke bra. Det vil si, på noen dager går det litt bra, på andre dager går det riktig, riktig ille.

Et eksempel på et Zen-uttrykk som ikke går inn i hodet mitt:

”Bonden peker ut veien med en nepe”

– OK, jeg dyrker faktisk neper, på oppfordring fra Pompel faktisk. Pompel ønsket å kjenne en av sine barndoms smaker igjen. Men jeg ville aldri finne på å peke med den.

Et annet eksempel som jeg kan forstå:

NÅDEN

Jeg tok sjansen
mot kjøreretningen

Det var en blindvei

På tilbaketuren
var det noe
som stemte

(skrevet av Thor sørheim)

I samtale med den kloke mannen jeg kjenner, ga han nok et eksempel på Zen-tenkning. Nå hadde det seg slik at jeg var i et særdeles konkret humør den dagen, så jeg så ikke helt den overførte betydningen. Derfor fant følgende samtale sted:

Klok mann: ”Hvis du kommer til et stup, kast deg utfor”
Pilt: Nei, ikke tale om. Jeg måtte i alle fall sjekke hvor høyt stupet var.
Klok mann: Neida, bare kast deg utfor.
Pilt: Ikke tale om. Jeg måtte sjekke hva jeg ville komme til å lande på.
Klok mann: Det er ikke sikkert du lander.
Pilt: Jo da, hopper man utfor stup så lander man.
Klok mann: Neida, bare hopp, det sier Zen-munkene.
Pilt: Da jeg jobbet på Statoil lærte jeg: Tenk sikkerhet alltid!
Klok mann: Bare hopp.
Pilt: Jeg ville i alle fall ha noe slags sele eller noe sånt.
Klok mann: Neida, bare hopp. Kanskje det viser seg at du kan fly.
Pilt: OK, jeg skal tenke på det (sier jeg mens jeg tenker for meg selv at noen Zen-munker kanskje har tatt for mye LSD).

Men her om dagen bestemte jeg meg for å hoppe (uten LSD, men med en dose beroligende middel). I to etapper, eller kanskje det er riktigere å si at det var to hopp. Et forholdsvis lett, og et mye vanskeligere.

Det første hoppet tok ved hjelp av to ting. xVaktmesteren satt i stua og lovte at han ville komme løpende med krisehjelp i form av cleenex og pepperkaker om det gikk for ille. Dessuten hadde jeg en samarbeidspartner til. I reklamen for denne partneren står det: ”ELNA vil snart bli en av Deres trofaste venninner og lette Dem i arbeidet. Dessuten vil den stadig gi Dem nye gleder når De blir bedre kjent med den.”

Med denne hjelpen hoppet jeg utfor stupet. Stupet mitt denne gang var montering av en jakke jeg har strikket. Hvis du syns at dette høres enkelt ut, så kan du bare forlate bloggen nå med en gang! Dette er en stor utfordring når man ikke har gjort det før. Her skal man først sy, så skal man klippe (!!!!) – man har strikket og strikket – og så skal man klippe – gulp.
Jeg hoppet, og kunne tydeligvis fly. Jeg lærte også at lett banning ikke fører til krisehjelp fra xVaktmesteren.

Det store hoppet tok jeg i går kveld. Mens andre jeg kjenner var på julebord, og spiste og drakk opp restene av årets budsjett, rigget jeg meg til. Siden krisehjelpen var på julebord, måtte jeg innta noe beroligende. Denne gang gjennom øregangene i form av Vamps siste CD ”Siste stikk ”. Jeg visste at det beroligende middelet ville vare i 45 minutter, så det var ingen tid å miste. Så jeg satte i gang med montering av armene. Sy, snu, sy, snu, klipp og sy igjen og igjen og igjen og igjen og igjen (sånn for sikkerhets skyld mener jeg). Jeg vet at på et tidspunkt så lukket jeg bare øynene, og tenkte at jeg får bare la det stå til. Ingen nøling nå, bare gjør det! Mens ELNA, min beste venninne gjorde sin del av jobben. Og det funket!! Det viste seg at både ELNA og jeg kan fly! OK, noe banning ble det, men det gikk bra til slutt.

Under her kan du se et bilde av ELNA og kreasjonen min:




-Pilt