Tingenes iboende faanskap....

I dag var det tid for en aldri så liten klesvask. Det ble samlet, sortert og klart for action!
Eneste som manglet var en liten touch av vaskemiddel.
Men hvor var vaskeballen??
Badet ble finkjemmet og det ble lett på alle mulige og umulige steder hvor det kunne tenkes at den lille rundballen hadde gjemt seg - men fant jeg den? Neeeeida!
Og jeg vet jeg i løpet av de siste dagene har snublet i ikke mindre enn TO av arten - på ymse steder, men da hadde jeg jo ikke akutt behov for å vise funnet noe større interesse...

Det slo meg at døde ting har en hevngjerrighet av de helt store! Nøkler, klær, lommebok, vaskeballer - alle har de en ting til felles: Viser man ikke tegn til glede og omsorg hver gang man tilfeldigvis møter på hver enkelt, trenger man ikke engang håpe på velvilje den gangen man virkelig har behov for de.
Det er bare å håpe på at de en gang slutter å furte og kryper frem igjen - så man atter en gang kan snuble over de helt tilfeldig....når man ikke trenger det...


-Pompel