Rangstiger

Det er altså meningen at man skal kåre forrige århundres nordmann. Hva er egentlig meningen med denne rangeringen? Kan vi ikke si det sånn at det var mange som betydde mye for dette landet i forrige århundre? Hvordan i all verden skal man kunne velge den ene foran den andre? Jeg er glad i Erik Bye, han har lagd noen særdeles vakre viser som gjør meg rørt og gir meg tårer i øynene. Er det mer eller mindre viktig enn at Christian Mikkelsen gjorde hva han nå gjorde i forbindelse med unionsoppløsningen? Og hva med kongene? Kong Haakon regjerte før jeg ble født, og derfor har jeg ikke noe forhold til ham. Kong Olav på den annen side kan jeg huske, og jeg likte ham godt. Men blir det ikke urettferdig for Kong Haakon at jeg i stedet ville stemme på sønnen hans bare fordi jeg ble født da jeg gjorde? Det er jo ikke Kong Haakons feil? På den annen side er jeg egentlig republikaner. Bør jeg da avstå fra å stemme på en konge, selv om vedkommende har betydd mye for Norge som nasjon? Kim Friele har kjempet for homofiles rettigheter. En god sak, og det sies at det alene har reddet mange menneskeliv. Å redde menneskeliv er definitivt en god sak. Men hvordan er det med de andre kandidatene? Kanskje noen av dem også har reddet menneskeliv uten av noen vet om det? Kanskje en av visene til Erik Bye satte nytt livsmot i en mistrøstig sjel eller to.

Hvis jeg setter meg ned og fintenker over hvilken person som betydde mest for meg i forrige århundre, så er det mammaen min. xVaktmesteren på sin side sier at hans mamma var veldig viktig for ham. Men ingen av våre mødre står på denne listen. Pappaene var også veldig viktige i forrige århundre, det samme var søsknene. Men hvor finner vi dem blant navnene? Pompel hadde stor betydning for meg i forrige århundre, sammen med en hel rekke andre mennesker. De er heller ikke opplistet. Dessuten, når jeg tenker meg om, har jeg ikke lyst til å rangere disse gode menneskene som var viktige for meg. De var alle viktige på hver sine måter der jeg kavet meg av gårde på vei gjennom livet.

En amerikansk psykolog, som jeg dessverre ikke husker navnet på, sa: "Every persons life is worth a novel”. Det syns jeg er sabla godt sagt, og er et av mine livsmotto. Det står i skarp kontrast til rangering av mennesker, for vi har alle noe som er unikt, og vi fortjener alle at noen ser det.

Kan vi ikke bare få en medalje alle sammen da, og så konkluderer vi med at alle er viktige for hverandre. For det er jo det som er sannheten. Uten hverandre er vi ingenting.

-Pilt