Primadonnaen og tallerkenen med lykke

Jeg pleier å si til meg selv at i min hage er det ikke plass til primadonnaer. En primadonna er en plante som befinner seg på feil breddegrad, trenger en annen type jordsmonn, annet lys eller liknende. Kort sagt: En plante man må jobbe seg halvt i hjel for å få til å gro og overleve. Har man en hage full av primadonnaer må man slave fra morgen til kveld for å tilfredsstille deres behov. Men… man skal jo alltid ha et unntak som bekrefter regelen da. (Når jeg tenker etter har jeg flere unntak som bekrefter regelen, men det er en annen historie).

En av mine primadonnaer er en skikkelig sytepave. Den sier ting som: Det er for kaldt! Nå er det for varmt! Det er for vått! Nei nå er det for altfor tørt! Det trekker, lukk vinduet! Jeg får for lite næring! Åh, nå får jeg for mye næring!

Slik holder den på hele sesongen, og jeg blir skikkelig frustrert. Jeg ser for meg at om jeg hadde montert TV og stereo i drivhuset, servert champagne, ansatt en hovmester, og omsorgsfullt pakket dyna rundt den om kvelden, ville den fremdeles funnet noe å klage på.

Så hvorfor sår jeg den år etter år? Nei, jeg er ikke spesielt glad i å plage meg selv. Jeg sår den igjen og igjen, fordi når jeg stikker nesa ned til bladene dens, og trekker pusten så dypt jeg kan, sender den duftmolekyler opp i hjernen min, som forvandles til ren lykke. Pur, ren lykke som jeg kan kjenne fra hårroten til tærne. Smaken gjør meg like lykkelig. Så mens jeg slaver for primadonnaen min, vet jeg at lykken venter i det fjerne.

Det jeg snakker om her er basilikum. I følge Rolfs urteleksikon er basilikum en urt med mange gode egenskaper.

Nå på vinteren kjøper jeg ferdige potter (deilig å la noen andre slave med å ale den opp). Så omformer jeg den til basilikumpesto, den reneste gudegave til oss mennesker om du spør meg.

Her er oppskriften jeg bruker:

Bladene fra en potte basilikum (du kan ta med stilkene også dersom de ikke er treaktige)
2 fedd hvitløk
2 ss pinjekjerner (Rist kjernene lett i en tørr stekepanne, det får fram smaken på kjernene)
3 ss nyrevet parmesan (Ikke bruk den ferdigrevne, den smaker ingenting.)
1 ts Maldon havsalt (Om du bruker vanlig bordsalt, så prøv først med halve mengden, og smak til etterhvert.)
1 ts nykvernet pepper
1,5 dl virgin olivenolje (Bruk en skikkelig virgin en, jo grønnere jo bedre).

Begynn med å stikke nesa ned til planten, og nyt duften. Fortsett å nyte duften underveis mens du lager pestoen.
Bland alt sammen i en morter, med en stavmikser, eller i en liten matkvern.
Så er det bare å koke pasta, og blande pestoen inn i den ferdigkokte pastaen.
Denne porsjonen er nok til to personer.
Pesto kan også brukes til kylling for eksempel.
Pesto kan fryses, så har du noe å se fram til, om det skulle komme en grå dag da du trenger en tallerken med lykke.

-Lykkelig hilsen fra Pilt :-)