Det sportslige OL er over for denne gang, det er også Knitting Olympics. Jeg må innrømme at jeg fulgte bedre med på sistnevnte enn førstnevnte. At Knitting Olympics ble tatt på alvor viser bloggen i lenken nedenfor. Innehaveren av bloggen skrev at hun satte som sitt mål å få Norge til å falle i stum vantro. Som selvutnevnt representant for Norge, ga jeg henne beskjed om at jeg fulgte med. Etter å ha lest om det hele på OLs siste dag, falt jeg faktisk i stum vantro over innsatsen og resultatet på 16 dager. Hun, og mange med henne, har virkelig lagt sin sjel i dette.
Så jeg syns dette bør bli en egen OL-gren i den neste olympiaden. Det kan jo ikke være noe verre enn at noen koster isen for harde livet for å få en stein til å gli. Eller som i Skeleton for eksempel, at folk legger seg på kjelker med hodet først (!!!), og kaster seg ned en bob-bane. Noe som for øvrig får meg til å begynne å lure på hva som egentlig er forskjellen mellom enkelte sportsgreiner og psykiatri...
Nei, strikking er nok mye bedre for den mentale helsen. Hurra for Knitting Olympics!
Marys blogg
-Olympisk hilsen fra Pilt
1 kommentar:
Vel overstått OL ;0)
Ingenting å utsette på innsatsen - hverken der eller blant de med tunga på knærne ute i felten - Syns faktisk ikke 19 medaljer er noe å gråte over, jeg....
Legg inn en kommentar