I "gamle dager" hadde man syklubb. Det kan kanskje hende at noen har det fremdeles, men jeg kjenner ingen som har det. Nå foregår den største syklubben over internett, eller det er kanskje riktigere å kalle det håndarbeidsklubben. Alle har hver sin hjemmeside eller blogg, og så cruiser man rundt på hverandres sider, finner inspirasjon, og noen ganger legger men igjen en hilsen. Det ville nok vært mye hyggeligere å møtes ansikt til ansikt, men internett-erstatningen har også sine fordeler. Man får sett et langt større utvalg av hva som lages. Dessuten blir man ikke hindret av sånne dumme ting som lange avstander. Man kan svippe innom noen i Finmark, i Spania eller i USA.
Egentlig burde flere strikke. F.eks. Bush. Hvis han satt med strikkepinnene ville han ha hatt mindre tid til å krige. Redaktøren i Magazinet burde strikke, i stedet for å misbruke ytringsfriheten til å publisere bilder som setter deler av verden i brann. Flere mennesker har nå omkommet i opptøyene som har oppstått. Vi er ikke lenger et lite land i en utkant, det vi gjør får konsekvenser.
"Knitting for peace" (det må jo være på engelsk i en globalisert verden) er nå mitt nye slagord.
Siden jeg så gjerne vil være med i en håndarbeidsklubb her jeg sitter og strikker for fred, har jeg nå fått min egen blogg om det temaet.
Pilts blogg om garndilla si
-Pilt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar