En flyvende tallerken og annen moro

Det snør, det snør, tiddelibom. Det går rykter om ny snødybderekord for februar, siste rekord var visst i 1968. Jeg måkte 15 cm tung og våt snø av bilen i morges. Jeg klarte bare å komme til på den ene siden av bilen, så jeg måtte flytte bilen for å komme til den andre siden. Jeg måkte ferdig, og skulle sette meg i bilen. Dessverre hadde den automatiske delen av hjernen min trykt inn låsen i bildøra i det jeg gikk ut av den etter å ha flyttet den. Huset var låst, og veska med mobilen lå i bilen. Jada. Moro med snø. (Heldigvis har jeg en snill nabo som hjalp meg).

Da jeg kom hjem igjen fant jeg ut at jeg måtte måke vei over verandaen for å komme til kompostbingen. Jeg mater fuglene, og noen fugler spiser ikke på fuglebrettet, de spiser bare på bakken. Da dette er en fuglerestaurant med full meny og service, serverer jeg de ”spise-nede-på-bakken-fuglene” mat på tallerken på verandagulvet. Jeg var godt i vei med å spa vekk snø, da jeg plutselig fikk øye på en frokosttallerken i fullt svev fra spaden og ned i hagen. Ups. Borte. Moro med snø.

Da jeg kom inn igjen, satte jeg ut en ny tallerken med fuglefrø. Jeg fortalte om dagens hendelser til Vaktmesteren som kom hjem til lunsj i dag. Åh, men jeg ser du fant den igjen, svarte han, og pekte på den nye tallerkenen jeg hadde satt ut. Nei, det er en ny en sa jeg. Vi klager stadig over for lite plass i skapene. Hvis jeg spar et par tallerkener ut i hagen hver uke, får vi snart mer enn nok plass. Han fant ut at han i grunnen var enig i det, og fortsatte rolig med lunsjen sin.

Vi begynte å snakke om temperaturen ute, og fant ut at vi ville undersøke hva temperaturmåleren på verandaen viste. Ups. Det fulgte visst en blindpassasjer med den tallerkenen gitt. Vi ble enige om å vente til våren med å sjekke temperaturen igjen.

For øvrig er Vaktmesteren forhindret fra å måke snø de neste dagene, så nå driver jeg og forbereder meg mentalt på å snø inne. Det har jeg ikke gjort før, så det blir jo en ny og spennende opplevelse i så fall. Jeg har skapet fullt av havregryn, så noen sult blir det nok ikke snakk om. Blir det tomt, kan jeg jo spørre de ”spise-nede-på-bakken-fuglene” om de vil dele litt med meg. Moro med snø. Jada.