Stønn...
-Pilt
3. november 2010
7. mai 2010
Dagens ord
Dagens ord
Og når vi først er i gang: Uføre kamerater
Forslag til språk og nye ord mottas med takk :-D
-Pilt
Og når vi først er i gang: Uføre kamerater
Forslag til språk og nye ord mottas med takk :-D
-Pilt
25. april 2010
8. april 2010
Pompel lar seg fascinere...
I grunn lar Pompel seg fascinere av mye rart; Det er ofte i de små tingene en finner de store spørsmålene! Noen ganger er det forskjellen på øst og vest hun blir bergtatt av - som i Østlendinger og Vestlendinger, that is...
For eksempel var det med stor interesse Pompel fikk anledning til å bivåne Vaktmesterens forberedelse til en liten sykkeltur en litt grå maidag, hvor han som siste post før utgangsdøra, gikk inn og sjekket værvarsel på yr.no... Pompel gløttet ut vinduet og konstaterte det var like overskyet som fem minutter før. Vaktmesteren på sin side, mente det kunne være det var meldt regn - et fenomen som vi her vestpå, sjelden tyr til yr.no for å finne ut av - det holder som regel å se ut før nevnte vindu...
Det førte til en aldri så liten disputt/avklaring av hva regn virkelig er - ikke minst hva det vil si å bli våt av regnvær. Vaktmesteren stilte seg dengang noe tvilende til Pompels beskrivelse av regn som kaskader av vann styrtende mot en fra oven, hvor brorparten kommer fra sidene, mens resten rikosjerer fra asfalt og overrumpler nedenfra - og at en dermed trygt kan konkludere at så lenge undertøyet er tørt, har en pr definisjon ikke vært ute i regnvær.
Men så har ikke Vaktmesteren vokst opp på regnsiden heller...
Slike temaer synes i grunn uuttømmelige, stadig dukker det opp kulturforskjeller mellom øst og vest - og Pompel fascineres.
Denne gangen gjelder det noe Pompel har lurt lenge og grundig på, hun har sågar foretatt sine undersøkelser hos ulike kilder, uten å komme nærmere et tilfredsstillende svar. Muffedillen slikker sine sår etter uforvarende å ha blitt stemplet som Østlending og vil ikke vedkjenne seg noen som helst erfaring innenfor området, dermed står Pompel ganske så alene i sin jakt på viten og vender blikket østover...over fjellet og mot indre Oslofjord...i et lønnlig håp om hjelp.
Pompel har nemlig registrert - over lengre tid - at østlendinger i ugangspunktet ikke drikker saft, men saft&vann. Som etter nøye ettersyn viser seg å være det samme som den safta resten av landet drikker...
Hva er det som gjør at det vannet må poengteres så kraftig over there? Er det en slags kollektiv skrekkopplevelse fra unge barneår? Alle har sittet ved stivet hvit duk i bursdag til småøre tante Hilda og gulpet ned ublandet saft uten å våge si fra -slik at nå blir vannet liksågodt nevnt på forhånd?
Eller sliter de generelt mer med husken der østpå? "Saft....saft...filler'n...det skulle da være noe mer oppi...men hva...??"
Og hvorfor trenger man ikke presisere det samme med kaffe? "Barna fikk saft&vann...de voksne en kopp kaffe&vann... eller et deilig krus te&vann...."
Ørlite tungvint, I know...men vannet er da minst like viktig sammen med kaffen og teposen, de burde da absolutt være engstelige for å glemme å blande der og, sånn sett...
Nei, Pompel kommer ikke videre på egen hånd, her behøves hjelp fra kyndig hold - så dere der borte: Why, oh Why??
-Pompel
For eksempel var det med stor interesse Pompel fikk anledning til å bivåne Vaktmesterens forberedelse til en liten sykkeltur en litt grå maidag, hvor han som siste post før utgangsdøra, gikk inn og sjekket værvarsel på yr.no... Pompel gløttet ut vinduet og konstaterte det var like overskyet som fem minutter før. Vaktmesteren på sin side, mente det kunne være det var meldt regn - et fenomen som vi her vestpå, sjelden tyr til yr.no for å finne ut av - det holder som regel å se ut før nevnte vindu...
Det førte til en aldri så liten disputt/avklaring av hva regn virkelig er - ikke minst hva det vil si å bli våt av regnvær. Vaktmesteren stilte seg dengang noe tvilende til Pompels beskrivelse av regn som kaskader av vann styrtende mot en fra oven, hvor brorparten kommer fra sidene, mens resten rikosjerer fra asfalt og overrumpler nedenfra - og at en dermed trygt kan konkludere at så lenge undertøyet er tørt, har en pr definisjon ikke vært ute i regnvær.
Men så har ikke Vaktmesteren vokst opp på regnsiden heller...
Slike temaer synes i grunn uuttømmelige, stadig dukker det opp kulturforskjeller mellom øst og vest - og Pompel fascineres.
Denne gangen gjelder det noe Pompel har lurt lenge og grundig på, hun har sågar foretatt sine undersøkelser hos ulike kilder, uten å komme nærmere et tilfredsstillende svar. Muffedillen slikker sine sår etter uforvarende å ha blitt stemplet som Østlending og vil ikke vedkjenne seg noen som helst erfaring innenfor området, dermed står Pompel ganske så alene i sin jakt på viten og vender blikket østover...over fjellet og mot indre Oslofjord...i et lønnlig håp om hjelp.
Pompel har nemlig registrert - over lengre tid - at østlendinger i ugangspunktet ikke drikker saft, men saft&vann. Som etter nøye ettersyn viser seg å være det samme som den safta resten av landet drikker...
Hva er det som gjør at det vannet må poengteres så kraftig over there? Er det en slags kollektiv skrekkopplevelse fra unge barneår? Alle har sittet ved stivet hvit duk i bursdag til småøre tante Hilda og gulpet ned ublandet saft uten å våge si fra -slik at nå blir vannet liksågodt nevnt på forhånd?
Eller sliter de generelt mer med husken der østpå? "Saft....saft...filler'n...det skulle da være noe mer oppi...men hva...??"
Og hvorfor trenger man ikke presisere det samme med kaffe? "Barna fikk saft&vann...de voksne en kopp kaffe&vann... eller et deilig krus te&vann...."
Ørlite tungvint, I know...men vannet er da minst like viktig sammen med kaffen og teposen, de burde da absolutt være engstelige for å glemme å blande der og, sånn sett...
Nei, Pompel kommer ikke videre på egen hånd, her behøves hjelp fra kyndig hold - så dere der borte: Why, oh Why??
-Pompel
31. desember 2009
Pompel blar gjennom året 2009..
Siste dagen i året og testskyting av raketter er i gang. Pompel er nesten ferdig med å tilberede kvelden og tar en pause, vedkubbene knitrer i ovnen og ikke en krok er mørk - akkurat slik Pompel liker det. Pompel tenker at hun liker året som har vært også og tar en liten tur down memory lane...
Januar
Pompel mener å huske året startet med snø og kaldt, men hadde det varmt likevel - Muffedillen hadde vasket vinduer rett før jul og børstet støv av Pompel også, det nye året hadde fått en fin start.
Februar
Denne måneden husker Pompel best som "uka i Bergen". En uke på Barnehuset gjorde sterkt inntrykk, både innsatsen til de ansatte og sakene Pompel fkk innsyn i.. I tillegg jobbet en tidligere studiekompanjong av Pilt der, en som kunne ergre på seg småstein med sitt kvinnesyn - akkurat en sånn som i tidligere tider fikk adrenalinet til Pilt og Pompel til å flomme det lille ekstra..
Ikke minst var dette måneden hvor Pilt fant frem bloggen, gjorde den ren og pen og hanket inn Pompel...landets minst leste blogg var på banen igjen :0)
Mars
Pompel kastet seg uti endel nytt dette året og i Mars var det "Cabaret". En uke med forestillinger og Pompel kjente at dette gjorde godt. Siste forestilling var Muffedillen på plass også, midt i natta hadde han trosset vær og vind og kapret ferja for å komme over til Pompels side av fjorden, Pompel tenker gjerne på den natta som årets filmøyeblikk...
April
Våren kom til vestlandet med varme og sol og...jammen ble Pompel spurt om hun ville forlove seg også...
Mai
Mai var eksamen, konfirmasjon til Pompels lille niese som plutselig var blitt stor og grand prix seier som en ekstra gest til forlovelsen mellom Muffedillen og Pompel. Siste dagen i måneden var det gjensynsglede på Bokn da Pilt og Vaktmesteren hadde kommet over fjellet. En herlig dag på kaien med reker og sommerens første bad!
Juni
I juni endte Pompel under kniven...eller skjeer...eller hva det nå var de holdt på med.. Muffedillen hentet en Pompel som var rimelig svingstang og fikk mye moro ut av det - Pompel på sin side fikk tre måneders krykkearrest og ble råsterk i armene utover sommeren... i tillegg begynte hun å hekle, til Pilts store, dog nesten vantro begeistring...
Juli
Sommerferien startet med bluesfestival i Skånevik, Pompel hinket seg innover og fikk en strålende opplevelse i fantastisk sommervær og møtte nye venner. Muffedillen ble morfar til ei lita jente og livet fikk en ekstra dimensjon - Pompel syntes det var fint å dele postkasse med en bestef...unnskyld..morfar, men var ikke helt sikker på om hun strengt tatt var gammel nok til å kalles bestemor...Pompels mor led samme kvaler ved tanker om at hun nå liksom var blitt oldemor... Pilt viste forøvrig sin mørke side for fulle i den anledning og rå latter ble servert titt og ofte pr telefon...
Denne måneden var Pompel på sin første Teigenkonsert - og måtte straks erkjenne at det ble en magisk opplevelse!
Muffedillen fikk også oppleve en Pompel i fri dressur oppover fjellsiden for å lage snøengel tidlig sommermorgen på Hardangervidda...det er ikke alt Muffedillen forstår når det gjelder Pompel, men han kom over det også..
August
Sommerferien sluttet med regn og vind og høsten så ut til å komme raskere enn strengt tatt nødvendig, men August betyr også Sildajazz og Pompel liker Sildajazz!
September
Pompel hadde ferie tilgode utover høsten og fikk en fin uke i nesten sommersol denne måneden, men plutselig gikk ferien over i Oktober og bilen måtte lastes med piggdekk for å komme helskinnet over fjellet.. Muffedillen og Pompel fikk en finfin uke med krabbe til frokost, en kveld med John Cleese og Vaktmesteren - og ikke minst - endelig et besøk til Malmøya og Pilt. Det ble til og med tid til litt Teigen også...
November
Ernst, Pompels lille silkesvart, fikk slippe mer vondt - og Pompel kunne ha saltet frem og tilbake over Haukeli helt på egenhånd..
Desember
Eksamenstid igjen, plutselig var det snart jul og tiden gikk fort. Pompel foretok sitt siste stunt og sa ja til konsert med "de store" 2.juledag. Jula ble fin med familie og god mat flere dager på rad - og Pompel følte seg heldig!
Året omme på 1-2-3, Pompel tenker det har vært et fint år...og er veldig glad for at hun har sin Pilt som roer ned, piffer opp og sparker bak etter behov :0)
Takk for det gamle og et riktig Godt Nytt År!
Stor klem, Pompel
Januar
Pompel mener å huske året startet med snø og kaldt, men hadde det varmt likevel - Muffedillen hadde vasket vinduer rett før jul og børstet støv av Pompel også, det nye året hadde fått en fin start.
Februar
Denne måneden husker Pompel best som "uka i Bergen". En uke på Barnehuset gjorde sterkt inntrykk, både innsatsen til de ansatte og sakene Pompel fkk innsyn i.. I tillegg jobbet en tidligere studiekompanjong av Pilt der, en som kunne ergre på seg småstein med sitt kvinnesyn - akkurat en sånn som i tidligere tider fikk adrenalinet til Pilt og Pompel til å flomme det lille ekstra..
Ikke minst var dette måneden hvor Pilt fant frem bloggen, gjorde den ren og pen og hanket inn Pompel...landets minst leste blogg var på banen igjen :0)
Mars
Pompel kastet seg uti endel nytt dette året og i Mars var det "Cabaret". En uke med forestillinger og Pompel kjente at dette gjorde godt. Siste forestilling var Muffedillen på plass også, midt i natta hadde han trosset vær og vind og kapret ferja for å komme over til Pompels side av fjorden, Pompel tenker gjerne på den natta som årets filmøyeblikk...
April
Våren kom til vestlandet med varme og sol og...jammen ble Pompel spurt om hun ville forlove seg også...
Mai
Mai var eksamen, konfirmasjon til Pompels lille niese som plutselig var blitt stor og grand prix seier som en ekstra gest til forlovelsen mellom Muffedillen og Pompel. Siste dagen i måneden var det gjensynsglede på Bokn da Pilt og Vaktmesteren hadde kommet over fjellet. En herlig dag på kaien med reker og sommerens første bad!
Juni
I juni endte Pompel under kniven...eller skjeer...eller hva det nå var de holdt på med.. Muffedillen hentet en Pompel som var rimelig svingstang og fikk mye moro ut av det - Pompel på sin side fikk tre måneders krykkearrest og ble råsterk i armene utover sommeren... i tillegg begynte hun å hekle, til Pilts store, dog nesten vantro begeistring...
Juli
Sommerferien startet med bluesfestival i Skånevik, Pompel hinket seg innover og fikk en strålende opplevelse i fantastisk sommervær og møtte nye venner. Muffedillen ble morfar til ei lita jente og livet fikk en ekstra dimensjon - Pompel syntes det var fint å dele postkasse med en bestef...unnskyld..morfar, men var ikke helt sikker på om hun strengt tatt var gammel nok til å kalles bestemor...Pompels mor led samme kvaler ved tanker om at hun nå liksom var blitt oldemor... Pilt viste forøvrig sin mørke side for fulle i den anledning og rå latter ble servert titt og ofte pr telefon...
Denne måneden var Pompel på sin første Teigenkonsert - og måtte straks erkjenne at det ble en magisk opplevelse!
Muffedillen fikk også oppleve en Pompel i fri dressur oppover fjellsiden for å lage snøengel tidlig sommermorgen på Hardangervidda...det er ikke alt Muffedillen forstår når det gjelder Pompel, men han kom over det også..
August
Sommerferien sluttet med regn og vind og høsten så ut til å komme raskere enn strengt tatt nødvendig, men August betyr også Sildajazz og Pompel liker Sildajazz!
September
Pompel hadde ferie tilgode utover høsten og fikk en fin uke i nesten sommersol denne måneden, men plutselig gikk ferien over i Oktober og bilen måtte lastes med piggdekk for å komme helskinnet over fjellet.. Muffedillen og Pompel fikk en finfin uke med krabbe til frokost, en kveld med John Cleese og Vaktmesteren - og ikke minst - endelig et besøk til Malmøya og Pilt. Det ble til og med tid til litt Teigen også...
November
Ernst, Pompels lille silkesvart, fikk slippe mer vondt - og Pompel kunne ha saltet frem og tilbake over Haukeli helt på egenhånd..
Desember
Eksamenstid igjen, plutselig var det snart jul og tiden gikk fort. Pompel foretok sitt siste stunt og sa ja til konsert med "de store" 2.juledag. Jula ble fin med familie og god mat flere dager på rad - og Pompel følte seg heldig!
Året omme på 1-2-3, Pompel tenker det har vært et fint år...og er veldig glad for at hun har sin Pilt som roer ned, piffer opp og sparker bak etter behov :0)
Takk for det gamle og et riktig Godt Nytt År!
Stor klem, Pompel
11. november 2009
Ord
Sitat fra boken "Livslyst" av Anbjørg Sætre Håtun:
Jeg fikk dermed raskt erfare, hva kampen mot sykdom egentlig er.
Nemlig en stille kamp,
som i stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For du får ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.
Allikevel er det kanskje den tøffeste kampen du kan bli satt til å kjempe.
En kamp som du ikke selv har valgt.
Men som du er tvunget til å måtte forholde deg til.
Og i en slik form for kamp, så er det langt ifra slik at bare man kjemper hardt nok, så overvinner man sykdom. Det er ikke slik at den som er sterkest, er den som ”vinner kampen” og at den som er svakest er den som ”taper”. Det å bruke begreper som ”vant over” eller ”tapte mot” sykdom er egentlig helt feil, synes jeg. Det er ord som gir sterke assisiasjoner til prestasjon og belønning i forhold til egen innsats. Og det er ikke det det handler om når man blir diagnostisert og behandlet for en sykdom man ikke selv har kontroll over.
Først og fremst handler kampen mot sykdom om å kjempe mot de negative følelsene som følger med å få en diagnose:
Som indre stress,
fortvilede tanker
og frykten for hvordan det vil gå.
Det er etter min mening den viktigste kampen man som pasient kan kjempe.
Det er en kamp som krever
tålmodighet,
utholdenhet
og viljestyrke.
Og ikke minst er det en kamp som krever kontinuerlig innsats.
-pilt
Jeg fikk dermed raskt erfare, hva kampen mot sykdom egentlig er.
Nemlig en stille kamp,
som i stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For du får ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.
Allikevel er det kanskje den tøffeste kampen du kan bli satt til å kjempe.
En kamp som du ikke selv har valgt.
Men som du er tvunget til å måtte forholde deg til.
Og i en slik form for kamp, så er det langt ifra slik at bare man kjemper hardt nok, så overvinner man sykdom. Det er ikke slik at den som er sterkest, er den som ”vinner kampen” og at den som er svakest er den som ”taper”. Det å bruke begreper som ”vant over” eller ”tapte mot” sykdom er egentlig helt feil, synes jeg. Det er ord som gir sterke assisiasjoner til prestasjon og belønning i forhold til egen innsats. Og det er ikke det det handler om når man blir diagnostisert og behandlet for en sykdom man ikke selv har kontroll over.
Først og fremst handler kampen mot sykdom om å kjempe mot de negative følelsene som følger med å få en diagnose:
Som indre stress,
fortvilede tanker
og frykten for hvordan det vil gå.
Det er etter min mening den viktigste kampen man som pasient kan kjempe.
Det er en kamp som krever
tålmodighet,
utholdenhet
og viljestyrke.
Og ikke minst er det en kamp som krever kontinuerlig innsats.
-pilt
10. juli 2009
Heklerihurrah....
Ok, Pilt -- her får du omsider statusrapporten fra Håndarbeidshjørna....
Pilt har lenge vært enerådende på den håndarbeidskreative fronten av oss to - på tross av en tusenkunstner av et moderlig opphav, i tillegg til Pilt, har jeg egentlig aldri tenkt jeg skulle finne på å bevege meg utpå akkurat det feltet i det hele tatt, det er jo noe med det å skulle hoppe etter Wirkola...
Jeg har forsåvidt prøvd meg, da...jeg har jo det... På veggen hjemme hos opphavet henger broderiet av Peer Gynt - sydd av en kusmasyk tiåring...det lå lenge en bitteliten nesten-gryteklut - heklet etter akutt kink i ryggen...for ikke å glemme de tre små julebroderiene - brodert under leging av brukket ankel..
Så plutselig skjedde det noe som fikk Pilt (og min mor...)til å hive etter pusten - nærmere bestemt i fjor sommer...Pompel fant en heklenål og brukte lange nattevakter til å hekle lange blonder...men som før; Idet ondene var over, var håndarbeidet over...og omgivelsene kunne atter puste rolig, Pompel var tilbake som sitt gamle jeg...
Nå, derimot, er selv jeg bekymret...noe har skjedd...kan det være alderen???
Nå er det jo Muffedillen som har blitt morfar - og dermed alderen - men likefullt...Pompel ble ferdig i tide med sitt første heklearbeid ever! Et vognteppe til den lille morfartulla.
Hjertemønster
Egentlig skulle det nå bare blitt hvilt på laurbærene, latt heklesårene gro på en måte, men neida....galskapen fortsetter.....
Stjernemønster til et kommende vinterbarn
Men etter dette er ferdig, DA er det stopp, altså! .....trur eg...
-Pompel
Pilt har lenge vært enerådende på den håndarbeidskreative fronten av oss to - på tross av en tusenkunstner av et moderlig opphav, i tillegg til Pilt, har jeg egentlig aldri tenkt jeg skulle finne på å bevege meg utpå akkurat det feltet i det hele tatt, det er jo noe med det å skulle hoppe etter Wirkola...
Jeg har forsåvidt prøvd meg, da...jeg har jo det... På veggen hjemme hos opphavet henger broderiet av Peer Gynt - sydd av en kusmasyk tiåring...det lå lenge en bitteliten nesten-gryteklut - heklet etter akutt kink i ryggen...for ikke å glemme de tre små julebroderiene - brodert under leging av brukket ankel..
Så plutselig skjedde det noe som fikk Pilt (og min mor...)til å hive etter pusten - nærmere bestemt i fjor sommer...Pompel fant en heklenål og brukte lange nattevakter til å hekle lange blonder...men som før; Idet ondene var over, var håndarbeidet over...og omgivelsene kunne atter puste rolig, Pompel var tilbake som sitt gamle jeg...
Nå, derimot, er selv jeg bekymret...noe har skjedd...kan det være alderen???
Nå er det jo Muffedillen som har blitt morfar - og dermed alderen - men likefullt...Pompel ble ferdig i tide med sitt første heklearbeid ever! Et vognteppe til den lille morfartulla.
Hjertemønster
Egentlig skulle det nå bare blitt hvilt på laurbærene, latt heklesårene gro på en måte, men neida....galskapen fortsetter.....
Stjernemønster til et kommende vinterbarn
Men etter dette er ferdig, DA er det stopp, altså! .....trur eg...
-Pompel
24. juni 2009
Pompel leser Doktorsk..
-Oi, jeg har fått brev fra legen som opererte! utbryter jeg til Muffedillen, ganske fornøyd over å ikke være glemt, samtidig som jeg blir litt spent...har han glemt igjen noe kanskje?...noe han gjerne vil ha tilbake?
Jeg ser fort det ikke dreier seg om en vanlig God Bedring hilsen, heller ingen etterlysning, men en slags anmeldelse av rundturen han foretok inni kneet, en liten reiseskildring om man vil... Hmmm...får man terningkast av sånt no'? Jeg leser spent, men må kjapt konsultere Muffedillen...
"Pasienten fikk et valgiserende vridningstraume i mai.." -Akkurat....det må være den rulletrappa, det... Muffedillen og jeg er skjønt enige om at en rulletrapp kan være traumatiserende...i hvert fall om den vrir seg...
"...skade på ca. 11 mm i diameter..." Jeg tenker på skjemaet jeg leverte til fysioterapeuten. I den generelle delen sto det noe om 5 mm's pasienter med små defekter og ble litt i tvil om det kunne være et kompliment å bli satt i bås som smådefekt, liksom... Nå skjønner jeg at det sikkert hadde vært det beste.
Jeg leser videre, skjønner ikke bæret av de fleste ordene, men de låter fint når de blir lest høyt "laterale femurcondyl", "tibia ved dyp fleksjon" ...dype refleksjoner liker jeg jo, er det det samme mon tro? Jeg kjenner jeg blir mer og mer blond for hver setning før det helt stopper opp ved frasen "Får god oversikt over øvre recess hvor der er upåfallende fine forhold"
- Upåfallende fine forhold?? Jeg ser spørrende på Muffedillen..
Han trekker på skuldrene - Var det helt øverst de skulle operere da? Trodde det var kneet, jeg...
Noen få ganger er Muffediller til liten hjelp, dette var et sånt tilfelle.
Etter flere doktorske uttrykk og skildringer av ferden, oppdager jeg endelig noen ord jeg kjenner igjen: "Bruker en skarp skje og får skarpe kanter inn til friskt bruskvev" Svelger tungt mens et bilde av de nye Ikea-skjeene mine stikkende ut fra kneet, flimrer over netthinnen...Fysj!
Jeg kommer meg til endes av brevet, leser om multipotente stamceller som nå skal strømme fritt...tenker på en sommer som plutselig virker svært så lang og lurer på om Muffedillen må advares om at hans Pompel nå visstnok blir multipotent fremover...
-Pompel
Jeg ser fort det ikke dreier seg om en vanlig God Bedring hilsen, heller ingen etterlysning, men en slags anmeldelse av rundturen han foretok inni kneet, en liten reiseskildring om man vil... Hmmm...får man terningkast av sånt no'? Jeg leser spent, men må kjapt konsultere Muffedillen...
"Pasienten fikk et valgiserende vridningstraume i mai.." -Akkurat....det må være den rulletrappa, det... Muffedillen og jeg er skjønt enige om at en rulletrapp kan være traumatiserende...i hvert fall om den vrir seg...
"...skade på ca. 11 mm i diameter..." Jeg tenker på skjemaet jeg leverte til fysioterapeuten. I den generelle delen sto det noe om 5 mm's pasienter med små defekter og ble litt i tvil om det kunne være et kompliment å bli satt i bås som smådefekt, liksom... Nå skjønner jeg at det sikkert hadde vært det beste.
Jeg leser videre, skjønner ikke bæret av de fleste ordene, men de låter fint når de blir lest høyt "laterale femurcondyl", "tibia ved dyp fleksjon" ...dype refleksjoner liker jeg jo, er det det samme mon tro? Jeg kjenner jeg blir mer og mer blond for hver setning før det helt stopper opp ved frasen "Får god oversikt over øvre recess hvor der er upåfallende fine forhold"
- Upåfallende fine forhold?? Jeg ser spørrende på Muffedillen..
Han trekker på skuldrene - Var det helt øverst de skulle operere da? Trodde det var kneet, jeg...
Noen få ganger er Muffediller til liten hjelp, dette var et sånt tilfelle.
Etter flere doktorske uttrykk og skildringer av ferden, oppdager jeg endelig noen ord jeg kjenner igjen: "Bruker en skarp skje og får skarpe kanter inn til friskt bruskvev" Svelger tungt mens et bilde av de nye Ikea-skjeene mine stikkende ut fra kneet, flimrer over netthinnen...Fysj!
Jeg kommer meg til endes av brevet, leser om multipotente stamceller som nå skal strømme fritt...tenker på en sommer som plutselig virker svært så lang og lurer på om Muffedillen må advares om at hans Pompel nå visstnok blir multipotent fremover...
-Pompel
17. juni 2009
Suppegjøk
Det hender jeg lurer på hva enkelte ord og uttrykk egentlig betyr, og hvordan de oppsto. "Suppegjøk" er et slikt ord. I dag fant jeg det plutselig ut.
Jeg skulle lage ordentlig suppe i dag. Kokte kraft på et kyllingskjelett, og plukket masse deilige urter som jeg hadde oppi. Etter halvannen times tid, tok jeg av lokket og luktet på. Det luktet himmelsk deilig, jeg tror det er den beste krafta jeg har kokt noen gang. Mmmmmm, tenkte jeg, dette blir suppa si det! Nå gjenstår bare å sile krafta fra, og ha noen flere godsaker oppi. Jeg fant fram sila, tømte innholdet i gryta over i sila. Plutselig ble jeg stående å se oppi den tomme gryta, og tenke at her er det noe som ikke stemmer. Jeg hadde glemt å ha noe under sila, og dermed så hadde jeg helt den deilig krafta rett ned i sluket i oppvaskkummen. Grrrrrrrrrrr!!!
Jeg tror jeg er en suppegjøk...
-pilt
Jeg skulle lage ordentlig suppe i dag. Kokte kraft på et kyllingskjelett, og plukket masse deilige urter som jeg hadde oppi. Etter halvannen times tid, tok jeg av lokket og luktet på. Det luktet himmelsk deilig, jeg tror det er den beste krafta jeg har kokt noen gang. Mmmmmm, tenkte jeg, dette blir suppa si det! Nå gjenstår bare å sile krafta fra, og ha noen flere godsaker oppi. Jeg fant fram sila, tømte innholdet i gryta over i sila. Plutselig ble jeg stående å se oppi den tomme gryta, og tenke at her er det noe som ikke stemmer. Jeg hadde glemt å ha noe under sila, og dermed så hadde jeg helt den deilig krafta rett ned i sluket i oppvaskkummen. Grrrrrrrrrrr!!!
Jeg tror jeg er en suppegjøk...
-pilt
15. juni 2009
Med brusk og bram...
Fra den tidligste morgenstund hørtes det ut som om det var flyttet inn et mini menneske til Pompel og Muffedillen. Lyder som uff og huff, sukk og stønn startet den skyfrie dagen her vest. Det var dog bare Pompel som forberedte seg til dagens lille ”gi litt av deg selv” aksjon.
Vel, aksjon og aksjon, det var vel mer et inngrep i privat sektor, som Pompel skulle gjennom. Som ei lita jente i verste trass alder stilte hun noe trøtt i håret opp med den myndigste stemmen hun kunne fremskaffe på en slik en tidlig morgenstund: Eg har ikkje lyst, eg har slettest ikkje lyst i det heile tatt.
Muffedillen forsøkte etter beste evne å ufarliggjøre den nær forestående begivenhet, uten særlig hell. I mange dager hadde hun lagt ut om idrettskade problematikk til de som hadde lyst til å høre på. Det er bare menisken, kunne Muffedillen sitte rolig og tilbakelendt og høre på.
På nærmest rekordtid hadde Pompel fått tilbud om inngrep så kjapt at hun nesten ikke fikk tenkt seg om. Hun svarte ja, men nå angret hun veldig.
De neste timene går med til fasting – ingen drikke – ingen mat – ingen røyk. Fra den andre siden av bordet får jeg blikk bare små valper klarer å sette opp, i det de vet de har gjort noe galt. Men intet hjelper. Pompel har heller ikke gjort noe galt. Hun har bare brukt kneet sitt for mye. Muffedillen tenker tilbake på de gangene han kunne huske at Pompel har ligget på kne, eller vært i en slik stilling at kneet fikk slik en urettmessig belastning.
Han kunne komme på de gangene de lå på gulvet og hadde sine musikk quiz’er. Det i seg selv pleide å ta på. I hvert fall for den som gikk tapende ut av duellen. For vinneren og for den saks skyld, rett svar gir jo adgang til Sambucca flasken og et Shot glass må vite. Han kunne fint erindre sin kjære Pompel krype på sine knær fra stue inn til kveldsstellet på badet. Både som vinner og som taper. Nå gjorde begge deler vondt.
Bare det å se hun fikk det til å stikke noe ekstra, i det han visste at han selv, ikke kunne være sykepleier de nærmeste dager…og netter… Jobben kalte nemlig på han. Så fikk han altså ikke forsøkt seg i hvit sykepleier uniform denne gangen heller. Livet byr på skuffelser, når du minst aner det.
For ikke å holde på dere hele kvelden, så hopper jeg nå, ja tenk, JEG er i stand til det, til det tidspunktet hvor jeg blir ropt inn på oppvåkningen. Før tiden. Lenge før tiden.
Jeg skjønner straks at Pompel kunne trengt litt mer tid for seg selv. Men de vil ha hun ut. Fort som bare det. Med et salig glis i definitivt påvirket tilstand slår hun ut med armene sine og roper ut: Jeg elsker deg. Jeg føler meg noe brydd, men er glad for kjærlighets erklæringen. Jeg elsker dere alle, er hennes neste setning. Jeg går tilbake til det stadiet hvor jeg følte meg brydd. Men fortsatt ganske så glad i at hun liker menneskene som er rundt henne.
For meg ser det hele ut som om hun straks skal ta frem sitt visuelle trekkspill og sette hele bygget i bevegelse med gamle Nordsjøviser av Harry Brandelius. Jeg skjelver, bygningen skjelver. Personalet skjelver. Jeg roer det hele ned med å si at hun er bedre på trombone. Kanskje en annen dag svarer personalet i kor. Jeg kan ikke annet enn å skjønne dem. Skjønne dem.
Så var det å få fram krykker, justere oppturen hennes noe, en pille der og en pille et annet sted. Ansvarlig lege prater oss ut døren med forklaring av hva forskjellen mellom menisk og bruskskade egentlig er, andre overtar og fortsetter praten inn i heisen. Lykke til fra alle oss. Ikke ring, vi ringer dem var tonen.
Men vi skal klare oss, vi to Pompel, sier Muffedillen i det han stuer henne inn i bilen og opp til Pompels mor. Og dersom hun ikke har blitt kastet ut enda, så er hun nok der fortsatt.
Gla’ i deg og Pompel.
- Muffedillen
Vel, aksjon og aksjon, det var vel mer et inngrep i privat sektor, som Pompel skulle gjennom. Som ei lita jente i verste trass alder stilte hun noe trøtt i håret opp med den myndigste stemmen hun kunne fremskaffe på en slik en tidlig morgenstund: Eg har ikkje lyst, eg har slettest ikkje lyst i det heile tatt.
Muffedillen forsøkte etter beste evne å ufarliggjøre den nær forestående begivenhet, uten særlig hell. I mange dager hadde hun lagt ut om idrettskade problematikk til de som hadde lyst til å høre på. Det er bare menisken, kunne Muffedillen sitte rolig og tilbakelendt og høre på.
På nærmest rekordtid hadde Pompel fått tilbud om inngrep så kjapt at hun nesten ikke fikk tenkt seg om. Hun svarte ja, men nå angret hun veldig.
De neste timene går med til fasting – ingen drikke – ingen mat – ingen røyk. Fra den andre siden av bordet får jeg blikk bare små valper klarer å sette opp, i det de vet de har gjort noe galt. Men intet hjelper. Pompel har heller ikke gjort noe galt. Hun har bare brukt kneet sitt for mye. Muffedillen tenker tilbake på de gangene han kunne huske at Pompel har ligget på kne, eller vært i en slik stilling at kneet fikk slik en urettmessig belastning.
Han kunne komme på de gangene de lå på gulvet og hadde sine musikk quiz’er. Det i seg selv pleide å ta på. I hvert fall for den som gikk tapende ut av duellen. For vinneren og for den saks skyld, rett svar gir jo adgang til Sambucca flasken og et Shot glass må vite. Han kunne fint erindre sin kjære Pompel krype på sine knær fra stue inn til kveldsstellet på badet. Både som vinner og som taper. Nå gjorde begge deler vondt.
Bare det å se hun fikk det til å stikke noe ekstra, i det han visste at han selv, ikke kunne være sykepleier de nærmeste dager…og netter… Jobben kalte nemlig på han. Så fikk han altså ikke forsøkt seg i hvit sykepleier uniform denne gangen heller. Livet byr på skuffelser, når du minst aner det.
For ikke å holde på dere hele kvelden, så hopper jeg nå, ja tenk, JEG er i stand til det, til det tidspunktet hvor jeg blir ropt inn på oppvåkningen. Før tiden. Lenge før tiden.
Jeg skjønner straks at Pompel kunne trengt litt mer tid for seg selv. Men de vil ha hun ut. Fort som bare det. Med et salig glis i definitivt påvirket tilstand slår hun ut med armene sine og roper ut: Jeg elsker deg. Jeg føler meg noe brydd, men er glad for kjærlighets erklæringen. Jeg elsker dere alle, er hennes neste setning. Jeg går tilbake til det stadiet hvor jeg følte meg brydd. Men fortsatt ganske så glad i at hun liker menneskene som er rundt henne.
For meg ser det hele ut som om hun straks skal ta frem sitt visuelle trekkspill og sette hele bygget i bevegelse med gamle Nordsjøviser av Harry Brandelius. Jeg skjelver, bygningen skjelver. Personalet skjelver. Jeg roer det hele ned med å si at hun er bedre på trombone. Kanskje en annen dag svarer personalet i kor. Jeg kan ikke annet enn å skjønne dem. Skjønne dem.
Så var det å få fram krykker, justere oppturen hennes noe, en pille der og en pille et annet sted. Ansvarlig lege prater oss ut døren med forklaring av hva forskjellen mellom menisk og bruskskade egentlig er, andre overtar og fortsetter praten inn i heisen. Lykke til fra alle oss. Ikke ring, vi ringer dem var tonen.
Men vi skal klare oss, vi to Pompel, sier Muffedillen i det han stuer henne inn i bilen og opp til Pompels mor. Og dersom hun ikke har blitt kastet ut enda, så er hun nok der fortsatt.
Gla’ i deg og Pompel.
- Muffedillen
Abonner på:
Innlegg (Atom)
