I grunn lar Pompel seg fascinere av mye rart; Det er ofte i de små tingene en finner de store spørsmålene! Noen ganger er det forskjellen på øst og vest hun blir bergtatt av - som i Østlendinger og Vestlendinger, that is...
For eksempel var det med stor interesse Pompel fikk anledning til å bivåne Vaktmesterens forberedelse til en liten sykkeltur en litt grå maidag, hvor han som siste post før utgangsdøra, gikk inn og sjekket værvarsel på yr.no... Pompel gløttet ut vinduet og konstaterte det var like overskyet som fem minutter før. Vaktmesteren på sin side, mente det kunne være det var meldt regn - et fenomen som vi her vestpå, sjelden tyr til yr.no for å finne ut av - det holder som regel å se ut før nevnte vindu...
Det førte til en aldri så liten disputt/avklaring av hva regn virkelig er - ikke minst hva det vil si å bli våt av regnvær. Vaktmesteren stilte seg dengang noe tvilende til Pompels beskrivelse av regn som kaskader av vann styrtende mot en fra oven, hvor brorparten kommer fra sidene, mens resten rikosjerer fra asfalt og overrumpler nedenfra - og at en dermed trygt kan konkludere at så lenge undertøyet er tørt, har en pr definisjon ikke vært ute i regnvær.
Men så har ikke Vaktmesteren vokst opp på regnsiden heller...
Slike temaer synes i grunn uuttømmelige, stadig dukker det opp kulturforskjeller mellom øst og vest - og Pompel fascineres.
Denne gangen gjelder det noe Pompel har lurt lenge og grundig på, hun har sågar foretatt sine undersøkelser hos ulike kilder, uten å komme nærmere et tilfredsstillende svar. Muffedillen slikker sine sår etter uforvarende å ha blitt stemplet som Østlending og vil ikke vedkjenne seg noen som helst erfaring innenfor området, dermed står Pompel ganske så alene i sin jakt på viten og vender blikket østover...over fjellet og mot indre Oslofjord...i et lønnlig håp om hjelp.
Pompel har nemlig registrert - over lengre tid - at østlendinger i ugangspunktet ikke drikker saft, men saft&vann. Som etter nøye ettersyn viser seg å være det samme som den safta resten av landet drikker...
Hva er det som gjør at det vannet må poengteres så kraftig over there? Er det en slags kollektiv skrekkopplevelse fra unge barneår? Alle har sittet ved stivet hvit duk i bursdag til småøre tante Hilda og gulpet ned ublandet saft uten å våge si fra -slik at nå blir vannet liksågodt nevnt på forhånd?
Eller sliter de generelt mer med husken der østpå? "Saft....saft...filler'n...det skulle da være noe mer oppi...men hva...??"
Og hvorfor trenger man ikke presisere det samme med kaffe? "Barna fikk saft&vann...de voksne en kopp kaffe&vann... eller et deilig krus te&vann...."
Ørlite tungvint, I know...men vannet er da minst like viktig sammen med kaffen og teposen, de burde da absolutt være engstelige for å glemme å blande der og, sånn sett...
Nei, Pompel kommer ikke videre på egen hånd, her behøves hjelp fra kyndig hold - så dere der borte: Why, oh Why??
-Pompel
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Det er nok litt enklere sjeler vest for langfjella, og mere krevende her øst. Her må vi f.eks. sjekke værmeldingen for å finne ut om vi trenger å ha med regntøy. Det slipper dere jo i vest, jeg antar at dere aldri beveger dere utendørs uten vanntett beskyttelse.
Men hva med undertøyet. Det må da være plagsomt å få våt truse til stadighet ?
Hva gjelder saft og saft og vann, så er det selvfølgelig logisk, og jeg skal forsøke å redegjøre for forskjellen på saft og saft og vann:
Hvsi man drikker saft, så er den ferdigkjøpt i ferdigblandet tilstand på flaske. Evt på kafe. Da drikker man bare saft. Også i Oschlo. Man bestiller ikke saft og vann på kafe, for da ender man opp med et glass saft og et glass vann.
Hvis man derimot har en flaske konsentrert saft i sitt kjøkkenskap, så blander man det jo ut med vann og da drikker vi naturlig nok saft & vann. Slik er det jo bare.
Sammenligningen med kaffe og te er jo helt feil. Kaffe og te tilberedes via oppvarming av vannet og så ved hjelp av ulike teknikker la tørrstoffene trekke ut i det oppvarmede vannet. Det er jo noe helt annet enn å blande saft og vann. Kaffe og te måtte jo evt tygges, hvis man ikke serverte det etter behørig tilberedning.
Så noen skrekkopplevelser med Tante Hilda kjenner jeg ikke til. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at det har skjedd slikt i gammel tid, men det er lite trolig. Det er nok heller vår trang her øst til å være mer presise, enten det gjelder værutsiktene eller drikke.
Eller hva mener Muffedillen? Har er da vitterlig av østlandsk opprinnelse.
Jeg tror jeg holder meg til vann jeg, livet ble plutselig så komplisert atte ;-)
Du kan få en stor kopp te&vann, det gjør godt :0)
Hihi :-)
Legg inn en kommentar