11. november 2009

Ord

Sitat fra boken "Livslyst" av Anbjørg Sætre Håtun:

Jeg fikk dermed raskt erfare, hva kampen mot sykdom egentlig er.
Nemlig en stille kamp,
som i stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For du får ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.

Allikevel er det kanskje den tøffeste kampen du kan bli satt til å kjempe.
En kamp som du ikke selv har valgt.
Men som du er tvunget til å måtte forholde deg til.
Og i en slik form for kamp, så er det langt ifra slik at bare man kjemper hardt nok, så overvinner man sykdom. Det er ikke slik at den som er sterkest, er den som ”vinner kampen” og at den som er svakest er den som ”taper”. Det å bruke begreper som ”vant over” eller ”tapte mot” sykdom er egentlig helt feil, synes jeg. Det er ord som gir sterke assisiasjoner til prestasjon og belønning i forhold til egen innsats. Og det er ikke det det handler om når man blir diagnostisert og behandlet for en sykdom man ikke selv har kontroll over.

Først og fremst handler kampen mot sykdom om å kjempe mot de negative følelsene som følger med å få en diagnose:
Som indre stress,
fortvilede tanker
og frykten for hvordan det vil gå.

Det er etter min mening den viktigste kampen man som pasient kan kjempe.

Det er en kamp som krever
tålmodighet,
utholdenhet
og viljestyrke.

Og ikke minst er det en kamp som krever kontinuerlig innsats.

-pilt

1 kommentar:

Pompel sa...

Gode ord.. og de som er rundt og bare kan se...applauderer...og vet en bare ser en flik av det hele..
Pompelklemm