En litt betuttet Pompel i kveld.
Etter lang tid med hodet godt stukket ned i sanden, har jeg nå innsett at min følgesvenn gjennom så mange år i musikkens verden begynner å skrante, eller går i oppløsning er vel den rette beskrivelsen...
Trombonen jeg første gang siklet etter( eller på...) som 4-5 åring og som etterhvert havnet i min varetekt noen år senere, vil snart ikke mer, dvs den låter fint (bare den som spiller på den gjør sakene sine riktig) men den har fått sin egen lille rytmeseksjon gjemt i slide`n (låter som sandpapir) som etterhvert har overtatt for mye av klangbildet...
"Kjøp ny" sier folk rundt - og skjønner ikke problemet..
Godt da å ha en liten klagemur her, og kunne søke forståelse hos Pilt - som kjenner de følelsesmessige mekanismene til Pompel...
For her er det jammen meg følelser i sving!
Det var denne go`saken jeg snek meg inn og tyvlånte som liten - øvde på å sette den sammen riktig (og ikke minst legge den tilbake riktig i kassen så ikke eier`n skulle oppdage stuntet!), den var med i gamle (og ærverdige??...vel...) Saga Ballroom på spillejobber hvor hverken den eller jeg egentlig var gamle nok til å komme inn, den var innimellom rene sjekketrikset (den er f.eks fremdeles pyntet med sløyfa en sterkt bedugget publikummer overleverte under en sildajazzjobb for mange år siden), den har vært med på flyttelassene rundt omkring, skumpet rundt i samtlige biler jeg har disponert på vei til/fra spilling/instruering (eller bare som fast inventar i bagasjerommet) og stått velvillig i veien hvor enn jeg har bodd..
Så kjøpe ny??
Nei...
Vi får skrangle oss videre, den og jeg - med videre pleie av anbefalt fet krem (som jo anbefales alle tilårskomne....) og så håper jeg Pilt er i form til å være med en liten runde i Oslo på jakt etter permanent hjelp en gang når våren nærmer seg sommer..
-Pompel
Om oss
- Pompel og Pilt
- Norway
- To gaseller sitter på hver sin side av et himla stort fjell. Derfor møtes vi iblant på denne bloggen. Her blogger vi til hverandre om akkurat hva vi vil. Iblant blander Vaktmesteren og Muffedillen seg også inn. Dessuten så setter vi veldig stor pris på kommentarene fra vår ene kjære leser K. :-)
3 kommentarer:
Du har min dypeste medfølelse. Heldigvis kan en sliten trombone fremdeles få lov til å være med på flyttelassene, skumpe rundt i framtidige biler, og stå velvillig i veien der du bor - men nå i pensjonert tilstand.
Når jeg tenker meg om vil det ikke være det samme å skulle sitte på i din bil uten en stor kasse som skumper omkring - det er noe av essensen i bilkjøring med Pompel det.
Jeg ser det som en ære og et privilegium å få være med å hente neste generasjon trombone - jeg lover å fortelle kroppen at den må passe på å produsere nok energi til det.
Hvilket minner meg på at jeg må få pianoet stemt. Siden Pompel er det eneste menneske jeg kjenner som kan få til åttehendig (!!!) spilling på pianoet, hvorav 6 av disse hendene knapt har tatt i et piano tidligere, og faktisk få det til å høres ut som musikk. Trombonen din og jeg er stolte av deg :-)
Har et tynt lite håp om å slippe unna med å bytte ut en del av hornet - men dersom det ikke går er det nok duket for en ny generasjon ja..
Du vet, egentlig hadde jeg bestemt meg for at den dagen `bonen takka for seg skulle jeg gjøre det samme, men hvis det går så fort nedover med den som det ser ut nå, så er det litt tidlig å gi seg helt enda.
Ser frem til å komme over fjellet til Pilt og Gorgon - alltid godt å være der med eller uten stemt piano ;0)
Det er alt for tidlig å gi seg ja. The show must go on :-)
Legg inn en kommentar