Kvinneliv

Det er sikkert vanskelig å være mann, men det er ikke bare bare å være kvinne heller. For eksempel så er vi så lite forsket på, i motsetning til menn som det er forsket masse masse på. For mange år siden lærte jeg om menneskets moralutvikling. Jeg lærte at en veldig flink og solid forsker (som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på akkurat nå) hadde kommet fram til at det høyeste moralske godet mennesker kunne tenke seg er rettferdighet. Dermed var det opplest og vedtatt. Noen år senere fikk jeg nærmest i en bisetning vite at den samme forskeren etterhvert fikk seg en samboer. Denne samboeren var kanskje av den litt vrange sorten, for hun fikk det for seg at hun ville gå forskningen hans nærmere etter i sømmene. Da oppdaget hun at han kun hadde forsket på menn, så det han hadde oppdaget var at menn ser på rettferdighet som det høyeste moralske godet. Da hun utførte den samme forskningen på kvinner oppdaget hun at kvinner ser på det å inkludere andre mennesker i alle livets begivenheter som det høyeste moralske godet. Og det er jo straks noe annet.

For noen år siden var det mediaoppslag om at kvinner som fikk hjerteinfarkt ikke ble tatt på alvor av legene, rett og slett fordi legene ikke skjønte at det var hjerteinfarkt det var snakk om. Man har nok forsket i hauger og lass på hjerteproblemer (skikkelig høystatus i medisinen det), men forskningen var hovedsaklig utført på mannlige pasienter, og ingen hadde tenkt på at hjerteinfarkt hos kvinner kunne arte seg annerledes og gi andre symptomer. Jeg håper inderlig at dette er kjent for legene nå, da jeg ikke har noe ønske om å bli sendt hjem igjen med narrepiller og beskjed om å ta meg sammen og se lysere på livet dersom jeg faktisk får et hjerteinfarkt.

Men problemene slutter ikke der. Moralutvikling og hjerteinfarkt er kanskje ikke det kvinner flest går og tenker på sånn til daglig. Shopping på den annen side tenker vi nok endel på. I går var jeg på shopping. Det var ikke enkelt. Jeg skulle kjøpe en BH eller tre (det er så strevsomt så det er like greit å kjøpe flere i samme slengen). Problemet er at i vesten er målet nå størst mulig pupper, noe som kan oppnås på flere måter. En av måtene er å kjøpe BH med innlegg (eller en meter innlagt vatt). Problemet er bare det at 90% av BHene som selges idag har slike svære innlegg. For oss som ikke ønsker at puppene skal ankomme et rom en meter før oss selv, med personligheten dinglende en kilometer etter, så er dette faktisk på vei til å bli et kjempeproblem. Tilslutt så fant jeg noen helt normale noen bortgjemt på nederste hylle. Puh, lettelse. Da er det mulig man fremdeles kan ha en slags personlighet (i allefall fram til neste kjøp).

Et annet stort problem er leppestifter. Absolutt alle kvinner vet at for hvert dusin leppestifter man kjøper, er det kun en man kommer til å like fargen på og faktisk bruke. De andre elleve støver ned. Egentlig så burde kvinner ha leppestift-bytte-møter, hvor man kan ta med seg sine elleve ubrukelige leppestifter, og bytte til seg elleve nye ubrukelige leppesifter fra sine venninnner. Vi kunne spart endel penger på å la dem gå på rundgang.

Et annet problem som irriterer meg langt inn i margen er at leppestifter forsvinner av leppene før man helt skjønte hva som skjedde. Reklamen sier at leppestiften skal sitte på leppene fryktelig lenge, på grunn av en eller annen mystisk formel som akkurat det firmaet er kommet opp med. Slike reklamer lyver alltid. Det vil si - i dag har jeg hatt en helt revolusjonerende opplevelse. Den er såpass revolusjonerende at den burde være førsteside oppslag i alle verdens aviser. Jeg kjøpte en leppestift i går, men fikk ikke prøvd den. Noe av det første jeg gjorde i dag morges var å ta den på for å se om jeg likte den (eller om den er blant de elleve ubrukbare). Lipfinitiy står det på den, og det skal nok få oss til å tenke på evigheten. Jeg tok den på, og var klar til å teste ut om den ville klare å holde seg på i hele 5 minutter (noe som ville være ny rekord). WOW, sier jeg bare. Den satte ikke merker på melkeglasset eller kaffekoppen. Jeg prøvde å gni den av med papir, men klarte det ikke. Den overlevde to brødskiver. Deretter overlevde den en dusj. Jeg prøvde med kremer som skal fjerne sminke, men nix, den sitter fortsatt. Jeg skal ha en rolig dag på verandaen idag, så i grunnen har jeg ikke behov for å ha noen leppestift på meg idag. Men nå sitter jeg altså her med en rosa trutmunn som ikke lar seg fjerne, og jeg har et lønnlig håp om at nabofruen ikke stikker innom akkurat idag (for da vil hun nok tenke at jeg er grusomt jålete som sitter her i ensom majestet på verandaen med rosa trutmunn). Dette er altså leppestiften man kun tar på seg om man virkelig vil ha på seg leppestift, og er klar for å gå med den hele dagen. Dette har aldri skjedd før, og ja, det er faktisk en revolusjon. Litt som hjulet og ilden. Jeg lover å oppdatere om den klarer seg gjennom middagen også. Den heter Max Factor Lipfinity, og selges på H&M for kr. 119,- Skambillig for et så revolusjonerende produkt. Endelig er firma som har skjønt noe. Så om jeg får hjerteinfarkt idag, så vil jeg i allefall kunne gå igjennom det hele med prikkfri leppestift. Det er i allefall noe.