Filmkveld

Denne gangen gikk det! Fikk sett filmen, setene var like gode og varme som i går - og kvelden varte noe lenger ;0)
På tross av at filmen fenget for en som ikke hadde lest boka på forhånd, ble det tid til enkelte betraktninger underveis...
På benkeraden foran satt noen eksemplarer av livets glade gutter, 5 i antall og morsomt nok satt de i rekkefølge etter hårlengde, ytterst til venstre var helt snauklipt, mens når en kom til enden av rekken hadde håret vokst opp og ut akkurat nok til at vårt 4.medlem mumlet frem et visst behov for å finne frem hårtrimmer. Bildet som steg frem på netthinnen av to fartsstriper i manken foran, fikk frem undertrykte knis hos den mindre modne delen av firerbanden (les:Pompel).

Etter som filmen fulgte boka side for side (i følge de som hadde lest) kom det også frem tydelige forskjeller på tøffhetsgraden hos kinopublikummet. For noen (les:Pompel...) førte enkelte scener til instinktive stupdykk over i fanget på sidemann (fikk etterhvert teken på å kaste meg over på rett side,hvor fanget i det minste tilhørte kjentfolk...). Resten av publikum satt svært så uanfektet, gutteklubben Grei på raden foran så nærmest ut til å kjede seg litt!

Etter 3. gangs gispende hallingkast ble jeg sittende og fundere litt mens Tom Hanks ufortrødent fortsatte nøstingen; Hva er det som gjør at noen (les:..ÆH! Du vet hvem!)
blir nødt til å se de fleste filmer gjennom sprikende fingre evt. pute foran ansiktet evt. høre scenene med nesa nedgravd i naboens fang - mens den absolutte majoritet av seere ikke lar seg affisere av det hele??
Et særdeles følsomt sinn? Innlevelsesevne blåst ut av alle proporsjoner? Stort behov for nærkontakt??

Hvem vet...
Jeg vet bare at skapet skal sjekkes en ekstra gang før leggetid (i tilfelle det skulle være noen uryddige plagg der, mener jeg....), mobilen legges påslått på nattbordet (vet jo aldri hvem som sender festlige meldinger sånn nattestid...) og satser på at Bambi2 blir neste severdige film...



-Pompel