Final Countdown

To relativt tilårskomne trombonister har vært utlånt til den yngre garde i kveld. Stor maratonkonsert med neste generasjons musikere til forlystelse (??) for stolte opphav og andre interesserte. Første nummer etter pausen var hvor vårt bidrag var ønsket - Final Countdown, åttitallets store schlãger.. Allerede ved tidlig ettermiddagsprøve var det klart at det har gått et og annet tog i tidens løp...
Kveldens belønning var boller og saft (Kommentaren fra min kompanjong "Jeg visste det før eller siden ville lønne seg å spille i storband", druknet i kaoset som oppsto når de håpefulle kastet seg over godene). De to litt eldre var middagssultne og bega seg ut på byen for et bedre måltid i ro og mak. Da vi returnerte viste det seg at yngelen hadde benyttet tiden godt. Særdeles høye på saft og boller var stemningen upåklagelig. Nye vennskap ble inngått, det ble oppfunnet selskapsleker av typen hvor-mange-boller-går-inn-i-en-saksofon, samt kreativt bruk av høyttaleranlegget i garderobene. Humøret og aktivitetsnivået var i det hele tatt uovertruffent!
En konsert av denne rang sprenger alltid alle tidsrammer, så det var god tid - veeeeeldig god tid...
De to seniorene halvlå i sofaen og syntes aldri kvelden tok slutt mens de yngre hadde "Their Night of a Lifetime".
Det var da erkjennelsen slo inn med full kraft; De var oss som vi var for altfor lenge siden og vi var dem som de vil bli om veldig lenge.
Og jeg vet hvem som utnyttet kvelden absolutt best, men noe mer usikker på når det store hamskiftet skjedde.
The Final Countdown fikk ny mening...



-Pompel