Til frokost i dag spør jeg Vaktmesteren: Vil du ha lyckliga egg til frokost?(Lyckliga egg refererer her til egg fra frittløpende høner på vestlandet).
I det neste øyeblikket hører jeg hjernen min sette i gang med å surre på melodien "Lyckliga gatan". Huff, tenker jeg, at jeg nå skulle få akkurat den melodien på hjernen.
Etter at "Lyckliga gatan", som jeg ikke kan teksten på engang, har surret og gått lenge og vel, slår det meg at den melodien jeg pleier å få på hjernen er "Grevling i taket". Jeg funderer litt over hva som er verst å ha på hjernen, "Lyckliga gatan" eller "Grevling i taket". Hvorpå jeg selvfølgelig ender opp med å få "Grevling i taket" på hjernen. Herregud, jeg tror jeg må finne en måte å slutte med denne forferdelige musikalske selvskadingen på. Fins det noen gode råd?
-Pilt
4 kommentarer:
En mix: "Grevling i gatan" må være ille persille. En annen kandidat er "fly me to the moon", som lett fester seg.
Det heter kognitiv kløe btw:)
Kanne
Hahaha, grevling i gatan må definitivt være det verste :0D
eller den siste "I'm in Loooove, with a fairytaaaale" - der snakker vi kløe...
Men noen kur? Uhelbredelig er jeg redd...
"Fly me to the moon from den lyckliga gatan da vi har en grevling i taket som er in love with a fairytale" - oooooh! Jeg klør! Uhelbredelig kognitiv kløe skjønner jeg nå :-D
Fairytale ja... Verste ever. "Lyckliga grevling.."
kanne
Legg inn en kommentar