Si det med blomster...

Var i blomsterbutikk i dag, en som er ute og vugger på båt hadde fått panikk, bryllupsdager må markeres skal man ha håp om smult farvann når hjemreisen nærmer seg, må vite :0)
Var litt hensatt i egne tanker der jeg gikk, en smule misunnelig om sant skal sies - men glemte det da jeg fikk høre en historie mens buketten ble pakket inn.


Rett før hadde han vært der igjen, en mann som hver uke kom kjørende for å bestille blomster som skulle sendes til sin kjære. Noen ganger var han der to ganger i uken, i samme oppdrag.
Problemet var bare at denne damen ikke finnes...
Adressen de får oppgitt hver gang tilhører noen andre - og har tilhørt den samme familien i snart 50 år.
Denne familien har aldri hørt om damen - bortsett fra at det innimellom kommer brev i postkassen med hennes navn - og utallige blomsterforsendelser da...
Ethvert forsøk på å forklare dette for avsenderen blir blankt avvist - han skjønner ikke hva de snakker om, damen har jo fortalt ham at hun har mottatt og hvor stor pris hun setter på blomstene han sender.
Og fortsetter å bestille blomster ukentlig......som ikke kan leveres.......

Det viste seg at han er godt kjent hos flere florister i by`n, samme historie der - jevnlige bestillinger til samme mystiske dame, samme adresse. Etter hvert som de forklarer at de ikke kan levere fordi hun ikke finnes, flytter han videre til neste butikk....og neste......og neste.......
Hver gang sint, frustrert og lei seg for at de kan finne på å si noe sånt.
For hvor vondt må det vel ikke være å oppleve at noen forkaster ens egen sannhet...

Jeg klarer ikke å glemme mannen og den sårheten jeg kjente da jeg ble fortalt historien.
Hvem var hun?
Har hun noengang eksistert?


Kommer han noensinne til å få fred?


-Pompel