I morgen er det den 31. august. Det er en vanskelig dag, og i år er det 5-års ”jubileum” i tillegg. Det er altså 5 år siden bilulykken som snudde hele livet på hodet, såpass at det i grunnen aldri blir som før igjen. Det er godt man ikke vet hva som ligger foran en. På den annen side så er det også et 5-års jubileum for all den støtte, varme og omsorg som jeg har fått hele tiden fra Pompel, Gorgon, familie og venner. Jeg er så imponert over og takknemlig for at dere har båret meg hele veien, og ikke et øyeblikk har latt meg tvile på at dere er der for meg. Så det er en tvetydig dag. En merkedag for noe av det verste som kunne skje, samtidig er det en merkedag over det faktum at mange mennesker har vist fram og gitt av det beste i seg selv. Jeg tror aldri dere kommer til å forstå hvor grenseløst takknemlig jeg er for det. Jeg har vært veldig uheldig, men jeg har også vært verdens heldigste oppi det hele. Når alt kommer til alt, på tross av motgang og bratte bakker, føler jeg meg veldig, veldig rik. Det er deres fortjeneste. Tusen, tusen takk skal dere ha.
Størst av alt er kjærligheten
-Pilt
3 kommentarer:
Lang vei du har gått, og neimen om du er ei som lar deg bære noe som helst sted! :0)
Jeg er fryktelig stolt av deg.
Varm klem
Flott skrevet, jeg gråter nå. Føler ikke alltid at jeg har vært så støttende, vært vanskelig å forsone seg med alt som har skjedd. Vet at jeg har såret, men har måtte være ærlig underveis.
Du er uansett en av de fineste menneskene jeg kjenner. Skaden tok ikke DEG, selv om den svekket deg.
Ja det er DU som har tatt børen! Jeg har brukt mye tid før jeg forsto hvor syk du egentlig var. Det har jeg hatt dårlig samvittighet for. Du har vært overbærende og skjønt at jeg trengte tid. En av dine mange flotte egenskaper!!! Takk for nydelig tilbakemelding. Glad i deg.
Legg inn en kommentar