Souvenirer

Det er hyggelig når de som reiser seg en tur utenlands tar meg seg en liten souvenir hjem til oss andre som ikke har vært på tur. Jeg har vært heldig i så måte. Gorgon tok med seg en liten bug fra London for litt siden. Det lille viruset slo først ut Gorgon, og deretter fikk jeg den. Sengeliggende med muskelsmerter ble vi begge to. Nå har Pilts mor vært i Barcelona. Ved hjemkomst overrakte hun meg en liten bug fra Barcelona. Idag er halsen sår, musklene verker, og jeg er klar for senga igjen. Det er helt klart mer eksotisk å ha en liten engelsk eller spansk bug, enn et kjedelig lite kommunegrått virus fra Oslo. Det gir også immuncellene en ekstra utfordring. Vanligvis vil nok en immuncelle rope til sine virusfiender: "Hei du der - du har ikke noe i denne kroppen å gjøre - nå kommer jeg å tar deg!"
Ved London-bug-jobben ble det mer: "Good evening sir - how do you do - may I have the pleasure of killing you today? No? I'm going to anyway. I've got a licence to kill."
Det er verre med spansken. Jeg hører immuncellene mine rope ting som: "Hasta la vista" - "Bailar la bamba" - "Viva la revolution" og så videre mens de løper rundt og vifter med røde kapper. Det er nesten litt flaut.

Jeg vil derfor be ydmykt om at neste mann eller kvinne som bestemmer seg for å bringe meg en liten souvenir etter en reise, nøyer seg med en liten kopi av Eiffeltårnet i rosa plastikk for eksempel.

-Pilt