Fuglekriger

Dette er en live melding fra hagen. Jeg sitter nå under en stor bjerk og verner den mot farlige menn med store fæle motorsager. Men før de får satt motorsaga i bjerka må de forbi meg. Jeg er i krigshumør, så det blir over mitt lik for å si det sånn.
(Pompel, du kunne ikke sende over noen vernebriller og vernesko og en rustning hvis du har en liggende vel? Det er litt skummelt og...) Naboforhold kan beskrives i det lange, det brede og det uendelige - men jeg lover og ta det kort (vel, forholdsvis kort). I nabolaget foregår det for tiden den reneste hugg-ned-hvert-et-tre-mani-og-besettelse. Når sant skal sies hogg Gorgon vaktmester ned et tre i hagen vår også i går. På nabogrensa står det imidlertid 3 praktfulle store bjerketrær som ikke tar hverken utsikt eller sol fra noen. I fjor spurte nabo A (ikke han som eier trærne) om hva vi syntes om de trærne. Jeg ga klar og entydig beskjed om at vi liker de trærne godt, og vi ønsker at de skal bli stående. Så kommer nabo B til meg (han eier heller ikke trærne) og sier at nabo A har gitt eieren av trærne beskjed om at jeg har sagt at vi vil ha trærne hugget ned fordi vi overhodet ikke liker dem. Javel ?!?!?! Jeg gir beskjed om at dette ikke stemmer, vi vil at trærne skal stå. Det vil ikke nabo A og nabo B. Hva de som eier trærne mener vites ikke, fordi de bor ikke her allikevel. Etter forhandlinger med nabo B, sier jeg at det er greit at et av trærne hugges, men da må de andre to få stå. Han sier seg enig i denne avtalen. Men, sier jeg, det er et problem. Et duepar har rede og unger i det treet nå, så huggingen må vente til ungene er ute av redet. Plutselig skjønte jeg at han nok syns jeg er temmelig rar. Vi snakket videre om løst og fast. Han kommer tilbake til huggingen av treet, og han lurer åpenbart på om jeg bare tullet da jeg sa at man måtte vente med huggingen til ungene er ute av redet. Jeg tok den omstendlige forklaringen om duene som kommer hit hver eneste vår og tilbringer sommeren her. Denne våren hadde imidlertid det treet de pleide og holde til i blitt hugget ned i den før nevnte hugge-ned-alle-trær-manien. Hvorpå duene flyttet inn i akkurat denne bjerka. Nå syns jeg dueparet skal få fred, sa jeg. Det er ikke snakk om lange tida før ungene er flyveklare nå. Han nevnte noe om at da kom man ikke til å få noen kvantumsrabatt på huggingen. Nei, man får vel ikke det, sa jeg, og signaliserte at jeg ikke skjønte problemstillingen. Han ga seg da.
Men nå har det vært så mye fram og tilbake at jeg stoler ikke et øyeblikk på at farlig-mann-med-motorsag faktisk har fått riktig beskjed om hva han skal hugge og ikke. Nå har jeg tenkt å snakke med farlig-mann-med-motorsag for å høre hva slags beskjed han har fått, men jeg klarer ikke finne ham. I mellomtiden sitter jeg nå her og vokter duepappa, duemamma, og duebarn så godt jeg kan. Håper Gorgon bringer mat og drikke utpå kvelden.

Så nå sitter jeg her og undrer på om vi mennesker nå er blitt så opptatt av våre døde tekniske dingser, biler og penger at all respekt for det levende livet rundt oss er gått rett i dass? Kvantumsrabatt??? Er det mulig!!!!

-Fuglekriger Pilt