Generalforsamling

Generalforsamlingen er altså blitt gjenonmført. Punkt 1 på programmet, gjensynsglede, ble behørig gjennomført. Pilt ble i den forbindelse forsøkt bestukket med sjokolade av Muffedillen, noe som virket fullstendig etter sin hensikt. Forsøket var altså alldeles velllykket. Pilt er av den klare oppfating at Muffedillen bør fortsette å bestikke Pilt med sjokolade hver eneste gang vi møtes :-D

Punkt 2 på programmet var navn til Muffedillen. Siden jeg nå kaller Muffedillen for Muffedillen, så betyr det at det ble flertall for at Muffedillen skal kalles for Muffedillen. Muffedillen er også innvilget rettigheter i forhold til posting på bloggen, slik Vaktmesteren også er blitt innvilget tidligere.

Punkt 3 på planen var et regelrett kupp planlagt i aller største hemmelighet av Pompel og Muffedillen, til Pilts og Vaktmesterens store overraskelse. Det bør nok diskuteres om vi kan tillate slike overaskende kupp i fremtiden, eller om kupp bør føres opp på generalforsamlingens plan på forhånd, slik at alle er forberedt på å bli kuppet. Det Pompel og Muffedillen kuppet, var årets Vikingpris. Hvilket i sin tur endte med at Pilt og Vaktmesteren vel egentlig ble sittende igjen med årets Pysepris.

Bildebevis på innsatsen som førte til Vikingprisen:



Muffedillen stuper i det kalde havet den 31. mai:




Pompel stuper i det fremdeles like kalde havet den 31. mai:



Brrrr, sier jeg, og trykker Pyseprisen til brystet mens jeg fyrer opp i peisen. Gratulerer begge to! :-)

-Pilt

Muffedillen tilbake i tid...

I det vi kjører inn på den siste smale hovedvei, så nikker jeg til Pompels setning om at vi liksom kjører tilbake i tid, som å besøke mormor igjen svarer jeg. Det er en godfølelse som brer seg, nesten som å komme hjem. På tunet gikk små og store fritt som om det skulle være dagligdags der i gården. Det var nettopp det , det antageligvis skulle være. Ikke tilbake i tid, nødvendigvis, men en slags herlig blanding mellom nytt og gammelt, med et slags usynlig neon skilt som spurte en:

Do you remember?

Hvem kunne glemme? Hvem ville i det hele tatt forlate en slik verden?

Det var menneskenes dag på gården, de små som hoppet og plasket seg opp til himmelen via 3,5 cm dypt vann, de noe eldre som enkelt husket tilbake til hva slike enkle bevegelser og opplevelser var verdt. Hvor dypt de etset seg inn i et stadig mer voksende sinn.

Fra pomp og prakt utsikt, fikk Muffedillen øye på havet. Sin barndomskamerat. Sitt savn. Følelsen ved å være i nærheten, lytte til lydene, kjenne med egen nese, at jo, her er det fjære og flo. Kan du kjenne duften av fjære? Ja til og med tjære duften dukker opp igjen.

Mang en arbeidsøkt antas er lagt ned for å komme tilbake i tid. Det herlige visuelle miljø, ble inntatt i lange kjærlige blikk. En gang vokste Muffedillen opp i slike omgivelser. Nå var han vokst fra, men lengtet alltid hjem. Alltid.

Garnet lå igjen, på den skeve gamle trebryggen, som om fiskeren var ropt inn til et av dagens måltider. En gang het fiskere som denne, Kornelius, gjerne med C. De røkte pipe og hadde kinnskjegg må vite. Påkrevet antrekk var selvfølgelig en tidligere blåfårget snekkerbukse. Noen het også Bjarne, uten noen flere dikkedarer enn det.

For det var slik det var den tiden den gang. Minst mulig dikkedarer.

Takk for opplevelser.

Muffedillen…

Intelligent avl?

(Photo from Celebrity dog blog)

Under lett pludring med Vaktmesteren ved middagen i går, kom jeg fram til et skremmende perspektiv.
Hunder stammer jo egentlig fra ulven. Selektiv avl har gjort at akkurat det kan være temmelig vanskelig å skjønne, for eksempel når man ser en liten chuachua eller hva i all verden disse små fluffy veskehundene heter. Selektiv avl ser altså ut til å ha vært "vellykket", da man på denne måten har skapt dyr som ser ut slik noen mennesker vil at de skal se ut. I tillegg så har man avlet fram spesielle egenskaper, slik at de kan jakte på et bestemt dyr, eller passe i en veske fra Gucci. En TV-dokumentar jeg så for noen måneder siden, trakk fram den helsemessige siden ved dette. De skadene som enkelte hunderaser etter hvert har fått, kan egentlig ikke beskrives som noe annet enn groteske, og svært plagsomme og smertefulle for hundene. Denne avlen har frambrakt hunder som man må regne med trenger omfattende operasjoner og medisiner for å kunne fungere sånn noenlunde. Blir det hund her i huset noen gang, tror jeg at jeg går for en god gammeldags "gatemiks".
Nå har jeg lest en del rasekattsider på nettet, og jeg ser at her er det også et veldig sterkt utseendefokus på kattene. Eksempelvis så jeg i fjor en rasekatt som ble solgt til sterkt redusert pris, fordi den hadde feil øyenfarge i forhold til rasestandarden. Jeg er sikker på at nevnte katt var et aldeles verdifullt dyr, men jeg skjønner at jeg nok ser etter andre egenskaper enn kattens øyenfarge og utseende. Vi pludret videre over middagen, og jeg sier at jeg vil lære katten å komme løpende til meg på kommando. Dette her utvikler seg etter hvert, og vi får mange ideer om hva vi kan prøve å lære katten. Jeg sier at denne katten kommer til å trenge å være intelligent, så mye som vi har tenkt å lære den. Plutselig slår det meg at jeg aldri har hørt om noen som driver selektiv avl for å frambringe høyintelligente dyr. Med tanke på hvor vellykket selektiv avl har vært, blir perspektivet her ganske skummelt. Hadde noen faktisk drevet selektiv avl med tanke på intelligens, så ville dyrene antageligvis vært mer intelligente enn oss mennesker nå. Så det er kanskje en grunn til at dyreoppdrettere er mest opptatt av utseende? Det ville jo vært litt kjipt å se bikkja ta over regnskapet…


-Pilt

PuseSkatt :-)

I dag har vi bestilt et nytt familiemedlem, en liten puseSkatt. Han flytter inn litt senere i sommer (jeg glemte i farten å spørre når, men jeg tror han er gammel nok til å flytte fra mammaen sin i månedskiftet juni/juli). Juhu :-D

-Pilt

Musikalsk skadeverk

Til frokost i dag spør jeg Vaktmesteren: Vil du ha lyckliga egg til frokost?(Lyckliga egg refererer her til egg fra frittløpende høner på vestlandet).
I det neste øyeblikket hører jeg hjernen min sette i gang med å surre på melodien "Lyckliga gatan". Huff, tenker jeg, at jeg nå skulle få akkurat den melodien på hjernen.
Etter at "Lyckliga gatan", som jeg ikke kan teksten på engang, har surret og gått lenge og vel, slår det meg at den melodien jeg pleier å få på hjernen er "Grevling i taket". Jeg funderer litt over hva som er verst å ha på hjernen, "Lyckliga gatan" eller "Grevling i taket". Hvorpå jeg selvfølgelig ender opp med å få "Grevling i taket" på hjernen. Herregud, jeg tror jeg må finne en måte å slutte med denne forferdelige musikalske selvskadingen på. Fins det noen gode råd?

-Pilt

Bekjentgjøring

GRATULERER MED FORLOVELSEN POMPEL!

Klem fra Pilt, Vaktmesteren, Pilts lillesøster, Pilts mamma, og Pilts stedfortredende farsrolleinnehaver.

P.S. Pilts stedfortredende farsrolleinnehaver lurer på om du har sjekket forlovedens standpunkt i EU-saken? Svar utbedes.
D.S.

Oi, mitt første intervju...

Jeg er blitt intervjuet: Link

Hallo Adjø Månemann

"Nå e' de' seiiint, nå e' de' tiligt, see Månemannen bokke djupt å stiligt - komme di te å synga Månemannen??" Minsten i følget avbryter sangen og ser på med håp i blikket.
-Klart det, sier tanta og krysser fingrene for at hun får rett.

Forventningsfullt entrer han salen sammen med hundrevis av andre Vampfans, finner riktig sete helt bakerst og underholder de rundt med samme strofe om og om igjen "Nå e' de' seiiint, nå e' de' tiligt....ka ti' bjunne di??"
Endelig dempes lyset og konserten er i gang. Har dåkkår det bra?, spør vokalisten. "JA?" kommer det fra en ivrig liten sjel der bak.

Det settes i gang med Hallo og Adjø og reisen går frem og tilbake i Vamptid, minsten har satt seg ytterst på stolsetet hver gang det har startet en trommeintro i håp om at nå.....NÅ blir det seint og tidligt...men nei....mer og mer resignert siger han ned i setet og neste gang vokalisten spør om publikum har det bra, kommer det et halvinteressert "Jepp" fra bakerste benk...

Iveren har nådd nullpunktet....det hjelper ikke det spøtt at Staveland gir jernet der nede, at Økland briljerer like sjarmerende laidback som alltid, det hjelper ikke en gang at de har to trommeslagere som holder koken oppe, nytter ikke med to slagverk når de ikke klarer å spille rette låta, tydeligvis...

Så blir vi fortalt at konserten nærmer seg slutten. "Eendelig!" Den lille krabaten lyder småbitter og har helt klart fått nok. Han er mer opptatt av å finne jakka enn å registrere hva som skjer der nede, han hører ikke fela som lokker i gang toner vi definitivt har hørt før....ikke før trommene til slutt finner rette rytmen...

Han stivner til..retter ryggen...ser nesten vantro ned på scenen før han lyser opp...smilet blir bredere og bredere, hodet nikker i takt med musikken og så kan han endelig slippe alt løs i et rungende "NÅ E' DE' SEIIIINT, NÅ E' DE' TILIGT..."

Konserten varte enda en stund etter at en fullsatt sal fikk gutta inn igjen, men det var ok...heeeelt ok....han satt rak i ryggen og klappet ivrig. Selv om det tok lovlig lang tid, hadde Vamp levert varene - han hadde fått det han kom for.

Det gjaldt forøvrig tanta også...






-Pompel

Strøm må man ha....

Pompel har sin morgenstund ute på terrassen, uansett når på dagen morgenen måtte innfinne seg... Der filosoferes det litt over dagens gjøremål før dagen tar til sånn for alvor. I disse ferietider er det ikke all verdens å tenke over, så det eneste som ble registrert i dag, var at mobilen holdt på å gå tom for strøm. "Lade batteriet", rakk Pompel å tenke før det plutselig ringte.
Nummeret ble registrert som "ukjent, men har jeg sett det før?" i det lille sekundet det tok før samtalen startet.

-Haalloo, bra Påskestart? Eller.... Hehe

(Ok, morgentrøtt Pompel registrerer en livlig og særdeles munter mannsrøst, virker så absolutt hyggelig og tydeligvis opptatt av å høre hvordan Pompel har det sånn i ferie og greier....men......hvem er det?? Pompel liker seg ikke helt når hun ikke hører hvem det er sånn med en gang - ikke liker hun å spørre heller, sånn i tilfelle dette så absolutt burde være en stemme hun burde tatt... Så hun hiver seg uti det)

-Halloo ja, jo her er det bra start vettu....
-Du har det ja *mannelatter*
-Javisst *nølende Pompelfnising* - og du da? bra der og?

(Herlighet da mann, gi meg noen hint så jeg skjønner hvem du er...hele registeret over helt eller delvis kjente scannes for fullt, uten match så langt...)

-Haha, joda fint her, men du har lite strøm hører jeg!
-Eh.....ja, det har jeg , fryktelig lite strøm faktisk, men hv...
-Får lade opp litt da, vettu
-Ja, det skal jeg gjøre, med en gang *smånervøs Pompellatter nå*

(Hvordan i huleste kan han vite at det er lite strøm på mobilen, er det mulig å høre da??)

-Jada, jeg er der nå, jeg
-Hæ?!
-Hvor står du'a?
-Eh...hvor jeg står??

(Flakkende Pompelblikk rundt hushjørnet, hva ER dette for noe...)

-Ja, står du og venter i Tordenskjoldsgate?
-Mmnjeeei, det....gjør jeg jo ikke....
-Jammen, hvor er du'a?

(Den hyggelige mannsstemmen høres plutselig forvirret ut, Pompel skjønner hvordan han har det....)

-Du...eh...hvem er det du skal ha tak i egentlig?
-Nei altså...det ble ringt inn ang. bil med startproblemer...har jeg fått oppgitt feil nummer, eller??

Et sted i Oslo, nærmere bestemt i Tordenskjoldsgate, sto i dag en bileier med lite strøm og venta på hjelp....og via en kjapp omvei om Haugesund, kan det hende hjelpen til slutt kom frem...og så...velger jeg å ikke tenke på hva hjelperen må ha trodd om det fruentimmeret han snakka med fra andre siden av fjellet.....


-Pompel *ligger til lading*

Forklaringen dere har lett etter lenge Pompel & Pilt

Vaktmesteren
(Som stjeler ubeskjemmet fra sin favoritt tegneserie på Dagbladet.no)

Snikamerikanisering – Forby Lewis 501 i norske skoler!

Det har sneket seg inn gjennom flere årtier. I begynnelsen var det faktisk kraftige protester. Men Pompel og Pilt var jo for unge til å gå tog den gang. Men ellers hadde de ganske sikkert gjort det. Denne snikamerikaniseringen. Det ble kalt for imperialisme den gangen.

Det invaderer kulturen vår overalt. Og ikke bare i Norge forresten. Over hele verden sniker amerikanerne seg frem ved bevisst bruk av musikk, film, mat og ikke minst klær.

La oss nå reise oss til kamp mot Lewis 501! Dette utålelige klesplagg, som er det fulle symbolet på underkastelse og individets ufrihet. De holdningene dette klesplagget står for er ufyselige. Krenkelse av menneskerettigheter, vold og de verste forbrytelser. Klesplagget som har sin bakgrunn i negrenes nedverdigende utnyttelse på bomullsmarkene, der de ble pisket slått og drept for å plukke bomull.
Og hvordan fortsetter det. Jo, noen av filmens verste voldsmenn bruker plagget. Vi snakker om Billy the Kid og ikke minst Clint Eastwood. Kan noen huske å ha sett Clinter’n i en film uten at han hadde på dette blå amerikanske symbolet. Og på sine eldre dager, forsøker de å uskyldiggjøre det hele med å la Clinter’n lage noen sukkersøte romantiske greier. Bare for å dreie oss helt rundt. Og få oss til å tro at dette er ufarlig. Men vær på vakt!

Nå må vi begynne med ungdommen! Lewis 501 må umiddelbart forbys i norske barnehager og skoler. Og det haster. Vi kan ikke la våre barn og barnebarn vokse opp i slike symboler på undertrykkelse og vold.

Vaktmestern

Pompelstryk i moral&etikk...

Det nærmer seg konfirmasjon i den Pompelske klan, den første i sitt slag... Konfirmanten selv grugleder seg, fryktelig i tvil om hvorvidt faren og tanta har til hensikt å sette ut i live alle planene hun har blitt forespeilt - og gjør sine egne undersøkelser i forkant, f.eks om duken vil være lang nok til at den skjuler hele henne når hun kryper under bordet i skam...

I dag ble invitasjonen overrakt med et "Nå e' du offisielt invitert, Tante!"
Noe som fikk temaet Konfirmasjonstale frem...

"Vi har delt inn talen i ulike avdelinger", begynte faren..."Jeg tar meg av historien, onkel tar seg av etikk og moral, før Tante overtar..."

"Hva?!", utbrøt jeg...."Hvordan kan det ha seg at han skal ta seg av det moralske og ikke jeg??"
Latteren kom spontant og umiddelbart fra både konfirmant og foreldre, selv ikke en appell til ungdommen om alt det oppbyggelige hun hadde lært og erfart gjennom snart 15 år med Pompeltanta, nådde frem...

Hrmpf....som om ikke det er viktig å vite når hun skal være 19 (på konsert på Byscenen med tanta), og når hun er 14 (for å få barnebillett når hun og tanta tar buss)....



-Pompel *finpusser talen*

Alle medaljer har en bakside

*Pilt mumser påskemarsipan og syns synd på seg selv*

Før i tiden hos legen:

Pilt: Jeg lider av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Legen: Det finnes ikke noe ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Jo.
Legen Nei.

Nå hos legen:

Pilt: Jeg lider av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Legen: Det har du helt rett i. Symptomene dine passer helt med ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Hø! Er du enig?
Legen: Ja, jeg har vært på kurs og lært om ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Men jeg prøver så godt jeg kan med aktivitetstilpasning.
Legen: Det er bra, det er anbefalt når man har ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Hø! Har du lært det og?
Legen: Ja. Dessuten skal du gå på 3 x 3 uker på diett.
Pilt: Hva?!?
Legen: Det er anbefalt å prøve det. 3 uker på bare proteiner, 3 uker uten sukker og hvete, 3 uker på bare vegetarmat. Det kan hende du er en "responder".
Pilt: *Her skjønner Pilt ingenting av hva en responder er, men passer på å grine seg til å få lov til å drikke to kaffe med melk hver dag for å ha en mulighet til å holde ut*


Før likte jeg dårlig at legen ikke skjønte noe av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!

Nå er jeg ikke sikker på om jeg liker at legen kan noe om ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!

Det blir en laaaaang vår *snufs-og-syns-synd-på-seg-selv*

Men jeg begynner ikke før på mandag. Og denne helgen skal bestå av myyyyyye sjokolade...

-Pilt

Mat er tingen

Denne undersøkelsen slår vel fast en gang for alle at mat et tingen: Link

Med tanke på forrige innlegg, så er det selvfølgelig mulig at man bør vurdere menyen nøye :-)

-Pilt

Middag

Her kommer en alldeles sann historie, rykende fersk fra middagsbordet.
Vaktmesteren tok i dag på seg jobben med å lage middag, og han erklærte at den ville være basert på restene i kjøleskapet. Han holdt så absolutt sitt ord, og under her følger listen over det han blandet sammen i "gryteretten" han serverte:

3 kompler
kålrabistappe
stekt bacon
restene av en gryte med kylling og grønnsaker fra fredag
mais
et laksestykke fra i går
provence krydder
kjøttkraft

Hans egen vurdering er at han burde droppet provence krydderet...
Det hele ble servert sammen med en frisk salat med tacokrydder.
Han er kreativ, det skal han ha. Jeg må faktisk innrømme at jeg har spist en hel porsjon, og jeg er fremdeles i live. OK, jeg føler meg litt rar, men det går.

Vaktmesteren har forøvrig tenkt at han kunne tenke seg å gjesteblogge her på denne bloggen. Han sier han ønsker å dele matoppskrifter...

-Pilt

Juhu!

Dette er vel i grunnen ingenting å lure på: Link

Så prøver vi å kaste noen igjen...

I Norge er det jo nærmest for en folkesport å regne, å kaste fotballtrenere. I går slo det meg at det snart nærmer seg en folkesport å prøve så godt man kan å kaste ministre også. At en hijabdebatt kan utarte seg til å få det til å se ut som om en minister har begått en meget alvorlig forbrytelse er jammen godt gjort. Men det er kanskje ikke så rart, når landets presse hiver seg på, og halser etter som en ivrig flokk med små hundevalper som har fått øye på en riktig morsom ball å leke med.
Og hele tiden blir det sagt at det ene eller andre svekker regjeringen.
Jeg syns mest det svekker respekten for opposisjonen og pressen jeg. Jeg lurer stadig på hva man om hundre år vil si om dette navlebeskuende landet, hvor det er ting som dette man velger å lage storm av.


-Pilt, som syns det er deilig å gruffeblogge litt igjen :-)

Et hundeliv

I dag våknet jeg av at det sto ville ulver rundt senga mi og ulte. I panikk treiv jeg børsa ned fra veggen og satte etter dem. Sporene ledet meg over isen.


Sånn kunne det jo vært, men var det egentlig ikke. En hund på størrelse med en halvannen skoeske, satt nede i gangen og ulte fordi Vaktmesteren dro på jobb. Hvilket minte meg på at det var dagen for å være hundebarnevakt. Jeg trakk dyna over hodet, og tenkte at det kan jammen være oppskrytt og være hundebarnevakt for en liten hund som tror den er en ulv så tidlig på morgenen. Det var helt til jeg sto opp. Da slo det meg at det er alt for lenge siden det har vært en liten hund her i huset. Det er nemlig utrolig hva en liten kropp på størrelse med en halvannen skoeske faktisk kan romme. Det hadde jeg glemt, og det er egentlig litt trist. Jeg hadde også glemt hva man ikke gjør når man har en liten hund i nærheten. Man rører for eksempel ikke ved båndet dens 1,5 time før man har tenkt å gå på tur. For da tror den at vi skal gå på tur med en gang, selv om vi bare har morgenkåpe på oss. Det er utrolig hvor trist en liten hund på størrelse med en halvannen skoeske kan se ut når den oppdager at det var falsk alarm. Men jeg brukte leverposteitrikset, og da ble den glad igjen. Helt til den oppdaget at jeg ikke hadde tenkt å dele resten av frokosten med ham. Da ble han lei seg igjen. Til slutt så det ut som den hadde gitt meg opp. Det var helt til han så at jeg tok på meg buksene. Det er helt utrolig hvor yr en liten hund kan bli over å se at noen tar på seg et par bukser! For å unngå at den lille sank ned i en depresjon igjen, skjønte jeg at her var det bare å få opp farten. Opp med døra, og ut for den som en rakett. Du verden så mye det er inni den lille kroppen. Glede, energi, nysgjerrighet, iver, initiativ, pågangsmot, og det er til og med plass til noen voff ved synet av naboens kanin. Hunder vet virkelig å leve et følelsesmessig berg-og-dalbane liv. Det er kanskje ikke så rart at de må sove resten av dagen?


Undercover-snow-dog:




-Pilt

Piiiis and luv

Kanskje det kan bli fred i verden allikevel?
Her er iallefall noen som går foran med et godt eksempel:



Pompel, denne kan du vise til dine to råskinn, og fortelle dem at de får starte fritidsklubb istedet. Gi dem en kos fra tante Pilt med det samme da :-)

-Pilt

POmpeL - Poooompel - PomMPel

Hvor er du? Denna bloggen er litt dau gitt. Jeg tror vi har mistet de tre leserne vi hadde. Det er kanskje ikke så rart i grunn... Du ble opptatt med din hemmelige-på-siden-blogg som ble din hemmelige hovedblogg. Jeg har vært opptatt av min nerde-nisje-kose-solskinns-blogg. Det kan bli for mye solskinnsblogging også. Jeg sitter og lurer på om ikke jeg føler for litt gruffeblogging igjen. Da jeg logget meg på bloggen her nå, så fant jeg forresten ut at vi har skrevet 207 innlegg! Jeg trodde det var noen og tjue jeg. Iallefall, jeg syns at enten tar vi livet av denne bloggen en gang for alle, eller så puster vi liv i den igjen. Den kan ikke bare ligge her og sove og være ingenting. Vi kan jo ha en prøveperiode til påske for eksempel? Se om det funker, eller gi den det endelige nådestøtet?
Dessuten Pompel, nå som du har lagt ned den hemmelige bloggen din, så savner jeg stemmen din på nett. Du er alt for flink med ord til å la være å blogge. Dessuten så kan ikke en Pilt være uten en Pompel.
Husker du da vi startet denne bloggen? Da var vi fullstendige bloggnoviser. Nå har du høstet stormende jubel på den hemmelige bloggen din, og jeg får mer enn nok oppmerksomhet på mitt blogge-solskinnsprosjekt. Jeg lurer seriøst på hvordan det vil være å drive dette landets aller minst leste blogg igjen? Jeg tror faktisk det kan bli litt deilig jeg :-)

So my dear - what say you?

-Pilt