Vaktmesteren
(Som stjeler ubeskjemmet fra sin favoritt tegneserie på Dagbladet.no)
22. mars 2009
Forklaringen dere har lett etter lenge Pompel & Pilt
Vaktmesteren
(Som stjeler ubeskjemmet fra sin favoritt tegneserie på Dagbladet.no)
11. mars 2009
Snikamerikanisering – Forby Lewis 501 i norske skoler!
Det har sneket seg inn gjennom flere årtier. I begynnelsen var det faktisk kraftige protester. Men Pompel og Pilt var jo for unge til å gå tog den gang. Men ellers hadde de ganske sikkert gjort det. Denne snikamerikaniseringen. Det ble kalt for imperialisme den gangen.
Det invaderer kulturen vår overalt. Og ikke bare i Norge forresten. Over hele verden sniker amerikanerne seg frem ved bevisst bruk av musikk, film, mat og ikke minst klær.
La oss nå reise oss til kamp mot Lewis 501! Dette utålelige klesplagg, som er det fulle symbolet på underkastelse og individets ufrihet. De holdningene dette klesplagget står for er ufyselige. Krenkelse av menneskerettigheter, vold og de verste forbrytelser. Klesplagget som har sin bakgrunn i negrenes nedverdigende utnyttelse på bomullsmarkene, der de ble pisket slått og drept for å plukke bomull.
Og hvordan fortsetter det. Jo, noen av filmens verste voldsmenn bruker plagget. Vi snakker om Billy the Kid og ikke minst Clint Eastwood. Kan noen huske å ha sett Clinter’n i en film uten at han hadde på dette blå amerikanske symbolet. Og på sine eldre dager, forsøker de å uskyldiggjøre det hele med å la Clinter’n lage noen sukkersøte romantiske greier. Bare for å dreie oss helt rundt. Og få oss til å tro at dette er ufarlig. Men vær på vakt!
Nå må vi begynne med ungdommen! Lewis 501 må umiddelbart forbys i norske barnehager og skoler. Og det haster. Vi kan ikke la våre barn og barnebarn vokse opp i slike symboler på undertrykkelse og vold.
Vaktmestern
Det invaderer kulturen vår overalt. Og ikke bare i Norge forresten. Over hele verden sniker amerikanerne seg frem ved bevisst bruk av musikk, film, mat og ikke minst klær.
La oss nå reise oss til kamp mot Lewis 501! Dette utålelige klesplagg, som er det fulle symbolet på underkastelse og individets ufrihet. De holdningene dette klesplagget står for er ufyselige. Krenkelse av menneskerettigheter, vold og de verste forbrytelser. Klesplagget som har sin bakgrunn i negrenes nedverdigende utnyttelse på bomullsmarkene, der de ble pisket slått og drept for å plukke bomull.
Og hvordan fortsetter det. Jo, noen av filmens verste voldsmenn bruker plagget. Vi snakker om Billy the Kid og ikke minst Clint Eastwood. Kan noen huske å ha sett Clinter’n i en film uten at han hadde på dette blå amerikanske symbolet. Og på sine eldre dager, forsøker de å uskyldiggjøre det hele med å la Clinter’n lage noen sukkersøte romantiske greier. Bare for å dreie oss helt rundt. Og få oss til å tro at dette er ufarlig. Men vær på vakt!
Nå må vi begynne med ungdommen! Lewis 501 må umiddelbart forbys i norske barnehager og skoler. Og det haster. Vi kan ikke la våre barn og barnebarn vokse opp i slike symboler på undertrykkelse og vold.
Vaktmestern
6. mars 2009
Pompelstryk i moral&etikk...
Det nærmer seg konfirmasjon i den Pompelske klan, den første i sitt slag... Konfirmanten selv grugleder seg, fryktelig i tvil om hvorvidt faren og tanta har til hensikt å sette ut i live alle planene hun har blitt forespeilt - og gjør sine egne undersøkelser i forkant, f.eks om duken vil være lang nok til at den skjuler hele henne når hun kryper under bordet i skam...
I dag ble invitasjonen overrakt med et "Nå e' du offisielt invitert, Tante!"
Noe som fikk temaet Konfirmasjonstale frem...
"Vi har delt inn talen i ulike avdelinger", begynte faren..."Jeg tar meg av historien, onkel tar seg av etikk og moral, før Tante overtar..."
"Hva?!", utbrøt jeg...."Hvordan kan det ha seg at han skal ta seg av det moralske og ikke jeg??"
Latteren kom spontant og umiddelbart fra både konfirmant og foreldre, selv ikke en appell til ungdommen om alt det oppbyggelige hun hadde lært og erfart gjennom snart 15 år med Pompeltanta, nådde frem...
Hrmpf....som om ikke det er viktig å vite når hun skal være 19 (på konsert på Byscenen med tanta), og når hun er 14 (for å få barnebillett når hun og tanta tar buss)....
-Pompel *finpusser talen*
I dag ble invitasjonen overrakt med et "Nå e' du offisielt invitert, Tante!"
Noe som fikk temaet Konfirmasjonstale frem...
"Vi har delt inn talen i ulike avdelinger", begynte faren..."Jeg tar meg av historien, onkel tar seg av etikk og moral, før Tante overtar..."
"Hva?!", utbrøt jeg...."Hvordan kan det ha seg at han skal ta seg av det moralske og ikke jeg??"
Latteren kom spontant og umiddelbart fra både konfirmant og foreldre, selv ikke en appell til ungdommen om alt det oppbyggelige hun hadde lært og erfart gjennom snart 15 år med Pompeltanta, nådde frem...
Hrmpf....som om ikke det er viktig å vite når hun skal være 19 (på konsert på Byscenen med tanta), og når hun er 14 (for å få barnebillett når hun og tanta tar buss)....
-Pompel *finpusser talen*
5. mars 2009
Alle medaljer har en bakside
*Pilt mumser påskemarsipan og syns synd på seg selv*
Før i tiden hos legen:
Pilt: Jeg lider av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Legen: Det finnes ikke noe ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Jo.
Legen Nei.
Nå hos legen:
Pilt: Jeg lider av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Legen: Det har du helt rett i. Symptomene dine passer helt med ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Hø! Er du enig?
Legen: Ja, jeg har vært på kurs og lært om ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Men jeg prøver så godt jeg kan med aktivitetstilpasning.
Legen: Det er bra, det er anbefalt når man har ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Hø! Har du lært det og?
Legen: Ja. Dessuten skal du gå på 3 x 3 uker på diett.
Pilt: Hva?!?
Legen: Det er anbefalt å prøve det. 3 uker på bare proteiner, 3 uker uten sukker og hvete, 3 uker på bare vegetarmat. Det kan hende du er en "responder".
Pilt: *Her skjønner Pilt ingenting av hva en responder er, men passer på å grine seg til å få lov til å drikke to kaffe med melk hver dag for å ha en mulighet til å holde ut*
Før likte jeg dårlig at legen ikke skjønte noe av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Nå er jeg ikke sikker på om jeg liker at legen kan noe om ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Det blir en laaaaang vår *snufs-og-syns-synd-på-seg-selv*
Men jeg begynner ikke før på mandag. Og denne helgen skal bestå av myyyyyye sjokolade...
-Pilt
Før i tiden hos legen:
Pilt: Jeg lider av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Legen: Det finnes ikke noe ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Jo.
Legen Nei.
Nå hos legen:
Pilt: Jeg lider av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Legen: Det har du helt rett i. Symptomene dine passer helt med ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Hø! Er du enig?
Legen: Ja, jeg har vært på kurs og lært om ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Men jeg prøver så godt jeg kan med aktivitetstilpasning.
Legen: Det er bra, det er anbefalt når man har ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Pilt: Hø! Har du lært det og?
Legen: Ja. Dessuten skal du gå på 3 x 3 uker på diett.
Pilt: Hva?!?
Legen: Det er anbefalt å prøve det. 3 uker på bare proteiner, 3 uker uten sukker og hvete, 3 uker på bare vegetarmat. Det kan hende du er en "responder".
Pilt: *Her skjønner Pilt ingenting av hva en responder er, men passer på å grine seg til å få lov til å drikke to kaffe med melk hver dag for å ha en mulighet til å holde ut*
Før likte jeg dårlig at legen ikke skjønte noe av ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Nå er jeg ikke sikker på om jeg liker at legen kan noe om ?aø?eir%uoa6¤e&øl"aet#vav!ou+a!
Det blir en laaaaang vår *snufs-og-syns-synd-på-seg-selv*
Men jeg begynner ikke før på mandag. Og denne helgen skal bestå av myyyyyye sjokolade...
-Pilt
3. mars 2009
Mat er tingen
Denne undersøkelsen slår vel fast en gang for alle at mat et tingen: Link
Med tanke på forrige innlegg, så er det selvfølgelig mulig at man bør vurdere menyen nøye :-)
-Pilt
Med tanke på forrige innlegg, så er det selvfølgelig mulig at man bør vurdere menyen nøye :-)
-Pilt
2. mars 2009
Middag
Her kommer en alldeles sann historie, rykende fersk fra middagsbordet.
Vaktmesteren tok i dag på seg jobben med å lage middag, og han erklærte at den ville være basert på restene i kjøleskapet. Han holdt så absolutt sitt ord, og under her følger listen over det han blandet sammen i "gryteretten" han serverte:
3 kompler
kålrabistappe
stekt bacon
restene av en gryte med kylling og grønnsaker fra fredag
mais
et laksestykke fra i går
provence krydder
kjøttkraft
Hans egen vurdering er at han burde droppet provence krydderet...
Det hele ble servert sammen med en frisk salat med tacokrydder.
Han er kreativ, det skal han ha. Jeg må faktisk innrømme at jeg har spist en hel porsjon, og jeg er fremdeles i live. OK, jeg føler meg litt rar, men det går.
Vaktmesteren har forøvrig tenkt at han kunne tenke seg å gjesteblogge her på denne bloggen. Han sier han ønsker å dele matoppskrifter...
-Pilt
Vaktmesteren tok i dag på seg jobben med å lage middag, og han erklærte at den ville være basert på restene i kjøleskapet. Han holdt så absolutt sitt ord, og under her følger listen over det han blandet sammen i "gryteretten" han serverte:
3 kompler
kålrabistappe
stekt bacon
restene av en gryte med kylling og grønnsaker fra fredag
mais
et laksestykke fra i går
provence krydder
kjøttkraft
Hans egen vurdering er at han burde droppet provence krydderet...
Det hele ble servert sammen med en frisk salat med tacokrydder.
Han er kreativ, det skal han ha. Jeg må faktisk innrømme at jeg har spist en hel porsjon, og jeg er fremdeles i live. OK, jeg føler meg litt rar, men det går.
Vaktmesteren har forøvrig tenkt at han kunne tenke seg å gjesteblogge her på denne bloggen. Han sier han ønsker å dele matoppskrifter...
-Pilt
20. februar 2009
Så prøver vi å kaste noen igjen...
I Norge er det jo nærmest for en folkesport å regne, å kaste fotballtrenere. I går slo det meg at det snart nærmer seg en folkesport å prøve så godt man kan å kaste ministre også. At en hijabdebatt kan utarte seg til å få det til å se ut som om en minister har begått en meget alvorlig forbrytelse er jammen godt gjort. Men det er kanskje ikke så rart, når landets presse hiver seg på, og halser etter som en ivrig flokk med små hundevalper som har fått øye på en riktig morsom ball å leke med.
Og hele tiden blir det sagt at det ene eller andre svekker regjeringen.
Jeg syns mest det svekker respekten for opposisjonen og pressen jeg. Jeg lurer stadig på hva man om hundre år vil si om dette navlebeskuende landet, hvor det er ting som dette man velger å lage storm av.
-Pilt, som syns det er deilig å gruffeblogge litt igjen :-)
Og hele tiden blir det sagt at det ene eller andre svekker regjeringen.
Jeg syns mest det svekker respekten for opposisjonen og pressen jeg. Jeg lurer stadig på hva man om hundre år vil si om dette navlebeskuende landet, hvor det er ting som dette man velger å lage storm av.
-Pilt, som syns det er deilig å gruffeblogge litt igjen :-)
17. februar 2009
Et hundeliv
I dag våknet jeg av at det sto ville ulver rundt senga mi og ulte. I panikk treiv jeg børsa ned fra veggen og satte etter dem. Sporene ledet meg over isen.
Sånn kunne det jo vært, men var det egentlig ikke. En hund på størrelse med en halvannen skoeske, satt nede i gangen og ulte fordi Vaktmesteren dro på jobb. Hvilket minte meg på at det var dagen for å være hundebarnevakt. Jeg trakk dyna over hodet, og tenkte at det kan jammen være oppskrytt og være hundebarnevakt for en liten hund som tror den er en ulv så tidlig på morgenen. Det var helt til jeg sto opp. Da slo det meg at det er alt for lenge siden det har vært en liten hund her i huset. Det er nemlig utrolig hva en liten kropp på størrelse med en halvannen skoeske faktisk kan romme. Det hadde jeg glemt, og det er egentlig litt trist. Jeg hadde også glemt hva man ikke gjør når man har en liten hund i nærheten. Man rører for eksempel ikke ved båndet dens 1,5 time før man har tenkt å gå på tur. For da tror den at vi skal gå på tur med en gang, selv om vi bare har morgenkåpe på oss. Det er utrolig hvor trist en liten hund på størrelse med en halvannen skoeske kan se ut når den oppdager at det var falsk alarm. Men jeg brukte leverposteitrikset, og da ble den glad igjen. Helt til den oppdaget at jeg ikke hadde tenkt å dele resten av frokosten med ham. Da ble han lei seg igjen. Til slutt så det ut som den hadde gitt meg opp. Det var helt til han så at jeg tok på meg buksene. Det er helt utrolig hvor yr en liten hund kan bli over å se at noen tar på seg et par bukser! For å unngå at den lille sank ned i en depresjon igjen, skjønte jeg at her var det bare å få opp farten. Opp med døra, og ut for den som en rakett. Du verden så mye det er inni den lille kroppen. Glede, energi, nysgjerrighet, iver, initiativ, pågangsmot, og det er til og med plass til noen voff ved synet av naboens kanin. Hunder vet virkelig å leve et følelsesmessig berg-og-dalbane liv. Det er kanskje ikke så rart at de må sove resten av dagen?
Undercover-snow-dog:
-Pilt
Sånn kunne det jo vært, men var det egentlig ikke. En hund på størrelse med en halvannen skoeske, satt nede i gangen og ulte fordi Vaktmesteren dro på jobb. Hvilket minte meg på at det var dagen for å være hundebarnevakt. Jeg trakk dyna over hodet, og tenkte at det kan jammen være oppskrytt og være hundebarnevakt for en liten hund som tror den er en ulv så tidlig på morgenen. Det var helt til jeg sto opp. Da slo det meg at det er alt for lenge siden det har vært en liten hund her i huset. Det er nemlig utrolig hva en liten kropp på størrelse med en halvannen skoeske faktisk kan romme. Det hadde jeg glemt, og det er egentlig litt trist. Jeg hadde også glemt hva man ikke gjør når man har en liten hund i nærheten. Man rører for eksempel ikke ved båndet dens 1,5 time før man har tenkt å gå på tur. For da tror den at vi skal gå på tur med en gang, selv om vi bare har morgenkåpe på oss. Det er utrolig hvor trist en liten hund på størrelse med en halvannen skoeske kan se ut når den oppdager at det var falsk alarm. Men jeg brukte leverposteitrikset, og da ble den glad igjen. Helt til den oppdaget at jeg ikke hadde tenkt å dele resten av frokosten med ham. Da ble han lei seg igjen. Til slutt så det ut som den hadde gitt meg opp. Det var helt til han så at jeg tok på meg buksene. Det er helt utrolig hvor yr en liten hund kan bli over å se at noen tar på seg et par bukser! For å unngå at den lille sank ned i en depresjon igjen, skjønte jeg at her var det bare å få opp farten. Opp med døra, og ut for den som en rakett. Du verden så mye det er inni den lille kroppen. Glede, energi, nysgjerrighet, iver, initiativ, pågangsmot, og det er til og med plass til noen voff ved synet av naboens kanin. Hunder vet virkelig å leve et følelsesmessig berg-og-dalbane liv. Det er kanskje ikke så rart at de må sove resten av dagen?
Undercover-snow-dog:
-Pilt
Piiiis and luv
Kanskje det kan bli fred i verden allikevel?
Her er iallefall noen som går foran med et godt eksempel:
Pompel, denne kan du vise til dine to råskinn, og fortelle dem at de får starte fritidsklubb istedet. Gi dem en kos fra tante Pilt med det samme da :-)
-Pilt
Her er iallefall noen som går foran med et godt eksempel:
Pompel, denne kan du vise til dine to råskinn, og fortelle dem at de får starte fritidsklubb istedet. Gi dem en kos fra tante Pilt med det samme da :-)
-Pilt
16. februar 2009
POmpeL - Poooompel - PomMPel
Hvor er du? Denna bloggen er litt dau gitt. Jeg tror vi har mistet de tre leserne vi hadde. Det er kanskje ikke så rart i grunn... Du ble opptatt med din hemmelige-på-siden-blogg som ble din hemmelige hovedblogg. Jeg har vært opptatt av min nerde-nisje-kose-solskinns-blogg. Det kan bli for mye solskinnsblogging også. Jeg sitter og lurer på om ikke jeg føler for litt gruffeblogging igjen. Da jeg logget meg på bloggen her nå, så fant jeg forresten ut at vi har skrevet 207 innlegg! Jeg trodde det var noen og tjue jeg. Iallefall, jeg syns at enten tar vi livet av denne bloggen en gang for alle, eller så puster vi liv i den igjen. Den kan ikke bare ligge her og sove og være ingenting. Vi kan jo ha en prøveperiode til påske for eksempel? Se om det funker, eller gi den det endelige nådestøtet?
Dessuten Pompel, nå som du har lagt ned den hemmelige bloggen din, så savner jeg stemmen din på nett. Du er alt for flink med ord til å la være å blogge. Dessuten så kan ikke en Pilt være uten en Pompel.
Husker du da vi startet denne bloggen? Da var vi fullstendige bloggnoviser. Nå har du høstet stormende jubel på den hemmelige bloggen din, og jeg får mer enn nok oppmerksomhet på mitt blogge-solskinnsprosjekt. Jeg lurer seriøst på hvordan det vil være å drive dette landets aller minst leste blogg igjen? Jeg tror faktisk det kan bli litt deilig jeg :-)
So my dear - what say you?
-Pilt
Dessuten Pompel, nå som du har lagt ned den hemmelige bloggen din, så savner jeg stemmen din på nett. Du er alt for flink med ord til å la være å blogge. Dessuten så kan ikke en Pilt være uten en Pompel.
Husker du da vi startet denne bloggen? Da var vi fullstendige bloggnoviser. Nå har du høstet stormende jubel på den hemmelige bloggen din, og jeg får mer enn nok oppmerksomhet på mitt blogge-solskinnsprosjekt. Jeg lurer seriøst på hvordan det vil være å drive dette landets aller minst leste blogg igjen? Jeg tror faktisk det kan bli litt deilig jeg :-)
So my dear - what say you?
-Pilt
17. juli 2008
13. juli 2008
Slipp meg inn!
Det er så likt virkeligheten at det nesten er Skremmende
Heeelt sikker på at du vil ha katt, Pilt??
-Pompel
Heeelt sikker på at du vil ha katt, Pilt??
-Pompel
7. juli 2008
Det er nå offisielt grunn til bekymring...
Er dette et tegn på at jeg burde egentlig bare hatt en lang ferie? ...eller en mann?Eller er livet over nå? This is it??
For sikkerhetsskyld, sånn i tilfelle du nå gnir brillene dine Pilt:
Japp...det ER en heklenål...
Når galskapen slo inn?
I dag....
....hjelp?
-Pompel
6. mai 2008
28. april 2008
Info om verden
Ved å se denne 1 minutts filmen, lærer du noe mer om den verdenen vi lever i idag.
Etterpå kan du ta turen til Kiva og låne ut $25, som er det samme som 125 norske kroner :-)
-Pilt
Etterpå kan du ta turen til Kiva og låne ut $25, som er det samme som 125 norske kroner :-)
-Pilt
3. april 2008
24. mars 2008
18. mars 2008
11. mars 2008
Hotell i særklasse...
Pompel har vært på jentetur i Bergen - i seg selv en kombinasjon som duket for suksess, og med litt hjelp ble det også en uforglemmelig helg.....
Venninnas mann hadde ordnet hotell, ikke noe dritthotell heller, må vite, hotellet lå med utsikt over vågen, fisketorget, Fløibanen og.... bakgården.....
Ulempen med å få rom noe billigere, er at betjeningen ikke nødvendigvis syns en fortjener sjøutsikt...man får hva man betaler for er nok tanken. Egentlig virket det ikke som vi skulle få sove der heller, for de klarte ikke finne navnet på bestillingen sånn helt med en gang - men til slutt fikk vi rom i herberget.
Overraskelsen ble ikke så veldig stor da vi kikket ut vinduet og så rett i en husvegg....med mange vinduer......med utsikt....inn i vårt rom..
Vel, vi svelget fort den lille skuffelsen - eneste vi kunne tenkt oss å endre på var de innrøykte veggene og møblene - kanskje vi kunne få skifte til røykfritt? ....og kanskje vi da kunne få et rom på a n d r e siden av hotellgangen...den med bølgeskvulpet uttafor vinduet liksom...
Vi gikk ned med friskt mot og bønnfallende blikk og fikk napp, røykfritt skal bli, nytt nøkkelkort utstedt og henvisning til rom i etasjen under.
Pompel har det med å kaste seg over senga , flerre bort sengeteppet og synke henført ned i horisontalen, så på spørsmålet "Har dere brukt rommet?" ble vi litt svar skyldig...men ansvarsfordelingen ble grei, Pompel lokalisere nytt rom, venninne fikse rom tilbake til ubrukt...
Pompel kom ikke til denne jorden med innebygd GPS, dvs det er mulig den er der et sted, men den har aldri virket - når hodet bestemt mener en må gå til høyre for å finne frem, er det stort sett motsatt...Det tok derfor sin tid å finne riktig rom for så å finne at nøkkelkort ikke passet...nuvel - sikkert ikke aktivert enda, tenkte Pompel og ventet på venninna si. Da hun kom, virket nøkkelen som bare det og rom nr. 2 for dagen åpenbarte seg.
Det første som merktes var duften av kaffe - absolutt bedre enn på det forrige rommet, men dog... Sengene sto urørt, noe som fikk det til å rykke i Pompel's "kaste-seg-ned-på-sengen" nerve, men det var noe som ikke helt...stemte...?
Synet av et par sko og tøfler som sto pent plassert ved siden av pulten fikk Pompel til å - noe naivt - utbryte "Næmmen...? - her har noen glemt skoene sine..." Men da blikket vandret over avisen og den tilsynelatende varme kaffekoppen på bordet, for ikke å snakke om da vi oppdaget reiseveska ved siden av senga, ble vi brått helt stille, utvekslet paniske blikk og nærmest stupte ut døra. Vel ute på gangen endte vi ned i knestående mens lattertårer rant - "Lurer på når vi kan gjøre ting på en normal måte?!" utbrøt Pompel mens venninna funderte stort over hvor den stakkars hotellgjesten egentlig hadde vært hen da vi var der inne...satt han kan hende med buksene på knærne da vi toget inn? ...og gu' så fint at han hadde lukket døra først....
Vel nede i resepsjonen møtte vi igjen vår venn resepsjonisten, som ble noe matt av å se oss der for tredje gang, men som ble enda mattere av å høre hva som hadde skjedd. "Nå får dere et bedre rom", sa han idet han ga oss nye nøkkelkort og vi drømte straks om bølgeskvulpet...forgjeves...rommet var på samme bakside som de to andre - dog med fint bad og ikke minst større, faktisk ganske så stort - til og med en oppredd ekstraseng, sånn i tilfelle vi skulle finne nye venner kanskje??
"Du skal se på det at dette rommet egentlig er bortleigd til noen andre", sa Pompel idet sengeteppet ble flekket av og svalestup foretatt. Vi var ikke før ferdige å le av det før telefonen ringte...
"Hallo ja.....det e meg...." Og etter såpass mange samtaler vi allerede hadde hatt på den korte tida, var det jo i grunn unødvendig å presentere seg nærmere...
"Er det en ekstraseng der oppe hos dere?...ja....nei du ser....det rommet er det noen andre som skal ha...jeg kommer opp med nye nøkler til dere....har dere brukt rommet??"
Etter hektisk puff og strekk av puter og sengetepper, sto vi atter på gangen med pakkenellikene, rimelig spente på fortsettelsen - og da han kom halsende og låste opp døra til rommet tvers over gangen, øynet vi lyset...
Der var rommet....med utsikt og bølgeskvulp....Vågen, Fisketorget, Fløibanen, Bryggen - We had it all!
Pompel kastet seg henrykt over sengene, rotet det ordentlig til med utbruddet "Ringer det noen og spør om vi har brukt rommet nå, så svarer vi JAA!"
Venninna filosoferte over hvor vanskelig det ville bli å svare på det enkle spørsmålet "hvordan var rommet da?" -Jooo, tja, det kommer an på - altså det første var i grunn ille, det andre kunne sikkert vært ok, det tredje var jo stort da, men det fjerde....
Vi så ikke vår venn resepsjonisten mer den helga - venninna funderte litt på om han kanskje var blitt sykmeldt, lå hjemme med varmepute på magen og kald klut i panna og hadde feberfantasier om de to...
Og den store interne vitsen nå er "Hallo ja.....det e meg...."
-Pompel
Venninnas mann hadde ordnet hotell, ikke noe dritthotell heller, må vite, hotellet lå med utsikt over vågen, fisketorget, Fløibanen og.... bakgården.....
Ulempen med å få rom noe billigere, er at betjeningen ikke nødvendigvis syns en fortjener sjøutsikt...man får hva man betaler for er nok tanken. Egentlig virket det ikke som vi skulle få sove der heller, for de klarte ikke finne navnet på bestillingen sånn helt med en gang - men til slutt fikk vi rom i herberget.
Overraskelsen ble ikke så veldig stor da vi kikket ut vinduet og så rett i en husvegg....med mange vinduer......med utsikt....inn i vårt rom..
Vel, vi svelget fort den lille skuffelsen - eneste vi kunne tenkt oss å endre på var de innrøykte veggene og møblene - kanskje vi kunne få skifte til røykfritt? ....og kanskje vi da kunne få et rom på a n d r e siden av hotellgangen...den med bølgeskvulpet uttafor vinduet liksom...
Vi gikk ned med friskt mot og bønnfallende blikk og fikk napp, røykfritt skal bli, nytt nøkkelkort utstedt og henvisning til rom i etasjen under.
Pompel har det med å kaste seg over senga , flerre bort sengeteppet og synke henført ned i horisontalen, så på spørsmålet "Har dere brukt rommet?" ble vi litt svar skyldig...men ansvarsfordelingen ble grei, Pompel lokalisere nytt rom, venninne fikse rom tilbake til ubrukt...
Pompel kom ikke til denne jorden med innebygd GPS, dvs det er mulig den er der et sted, men den har aldri virket - når hodet bestemt mener en må gå til høyre for å finne frem, er det stort sett motsatt...Det tok derfor sin tid å finne riktig rom for så å finne at nøkkelkort ikke passet...nuvel - sikkert ikke aktivert enda, tenkte Pompel og ventet på venninna si. Da hun kom, virket nøkkelen som bare det og rom nr. 2 for dagen åpenbarte seg.
Det første som merktes var duften av kaffe - absolutt bedre enn på det forrige rommet, men dog... Sengene sto urørt, noe som fikk det til å rykke i Pompel's "kaste-seg-ned-på-sengen" nerve, men det var noe som ikke helt...stemte...?
Synet av et par sko og tøfler som sto pent plassert ved siden av pulten fikk Pompel til å - noe naivt - utbryte "Næmmen...? - her har noen glemt skoene sine..." Men da blikket vandret over avisen og den tilsynelatende varme kaffekoppen på bordet, for ikke å snakke om da vi oppdaget reiseveska ved siden av senga, ble vi brått helt stille, utvekslet paniske blikk og nærmest stupte ut døra. Vel ute på gangen endte vi ned i knestående mens lattertårer rant - "Lurer på når vi kan gjøre ting på en normal måte?!" utbrøt Pompel mens venninna funderte stort over hvor den stakkars hotellgjesten egentlig hadde vært hen da vi var der inne...satt han kan hende med buksene på knærne da vi toget inn? ...og gu' så fint at han hadde lukket døra først....
Vel nede i resepsjonen møtte vi igjen vår venn resepsjonisten, som ble noe matt av å se oss der for tredje gang, men som ble enda mattere av å høre hva som hadde skjedd. "Nå får dere et bedre rom", sa han idet han ga oss nye nøkkelkort og vi drømte straks om bølgeskvulpet...forgjeves...rommet var på samme bakside som de to andre - dog med fint bad og ikke minst større, faktisk ganske så stort - til og med en oppredd ekstraseng, sånn i tilfelle vi skulle finne nye venner kanskje??
"Du skal se på det at dette rommet egentlig er bortleigd til noen andre", sa Pompel idet sengeteppet ble flekket av og svalestup foretatt. Vi var ikke før ferdige å le av det før telefonen ringte...
"Hallo ja.....det e meg...." Og etter såpass mange samtaler vi allerede hadde hatt på den korte tida, var det jo i grunn unødvendig å presentere seg nærmere...
"Er det en ekstraseng der oppe hos dere?...ja....nei du ser....det rommet er det noen andre som skal ha...jeg kommer opp med nye nøkler til dere....har dere brukt rommet??"
Etter hektisk puff og strekk av puter og sengetepper, sto vi atter på gangen med pakkenellikene, rimelig spente på fortsettelsen - og da han kom halsende og låste opp døra til rommet tvers over gangen, øynet vi lyset...
Der var rommet....med utsikt og bølgeskvulp....Vågen, Fisketorget, Fløibanen, Bryggen - We had it all!
Pompel kastet seg henrykt over sengene, rotet det ordentlig til med utbruddet "Ringer det noen og spør om vi har brukt rommet nå, så svarer vi JAA!"
Venninna filosoferte over hvor vanskelig det ville bli å svare på det enkle spørsmålet "hvordan var rommet da?" -Jooo, tja, det kommer an på - altså det første var i grunn ille, det andre kunne sikkert vært ok, det tredje var jo stort da, men det fjerde....
Vi så ikke vår venn resepsjonisten mer den helga - venninna funderte litt på om han kanskje var blitt sykmeldt, lå hjemme med varmepute på magen og kald klut i panna og hadde feberfantasier om de to...
Og den store interne vitsen nå er "Hallo ja.....det e meg...."
-Pompel
Abonner på:
Innlegg (Atom)
