Stønn...
-Pilt
3. november 2010
7. mai 2010
Dagens ord
Dagens ord
Og når vi først er i gang: Uføre kamerater
Forslag til språk og nye ord mottas med takk :-D
-Pilt
Og når vi først er i gang: Uføre kamerater
Forslag til språk og nye ord mottas med takk :-D
-Pilt
25. april 2010
8. april 2010
Pompel lar seg fascinere...
I grunn lar Pompel seg fascinere av mye rart; Det er ofte i de små tingene en finner de store spørsmålene! Noen ganger er det forskjellen på øst og vest hun blir bergtatt av - som i Østlendinger og Vestlendinger, that is...
For eksempel var det med stor interesse Pompel fikk anledning til å bivåne Vaktmesterens forberedelse til en liten sykkeltur en litt grå maidag, hvor han som siste post før utgangsdøra, gikk inn og sjekket værvarsel på yr.no... Pompel gløttet ut vinduet og konstaterte det var like overskyet som fem minutter før. Vaktmesteren på sin side, mente det kunne være det var meldt regn - et fenomen som vi her vestpå, sjelden tyr til yr.no for å finne ut av - det holder som regel å se ut før nevnte vindu...
Det førte til en aldri så liten disputt/avklaring av hva regn virkelig er - ikke minst hva det vil si å bli våt av regnvær. Vaktmesteren stilte seg dengang noe tvilende til Pompels beskrivelse av regn som kaskader av vann styrtende mot en fra oven, hvor brorparten kommer fra sidene, mens resten rikosjerer fra asfalt og overrumpler nedenfra - og at en dermed trygt kan konkludere at så lenge undertøyet er tørt, har en pr definisjon ikke vært ute i regnvær.
Men så har ikke Vaktmesteren vokst opp på regnsiden heller...
Slike temaer synes i grunn uuttømmelige, stadig dukker det opp kulturforskjeller mellom øst og vest - og Pompel fascineres.
Denne gangen gjelder det noe Pompel har lurt lenge og grundig på, hun har sågar foretatt sine undersøkelser hos ulike kilder, uten å komme nærmere et tilfredsstillende svar. Muffedillen slikker sine sår etter uforvarende å ha blitt stemplet som Østlending og vil ikke vedkjenne seg noen som helst erfaring innenfor området, dermed står Pompel ganske så alene i sin jakt på viten og vender blikket østover...over fjellet og mot indre Oslofjord...i et lønnlig håp om hjelp.
Pompel har nemlig registrert - over lengre tid - at østlendinger i ugangspunktet ikke drikker saft, men saft&vann. Som etter nøye ettersyn viser seg å være det samme som den safta resten av landet drikker...
Hva er det som gjør at det vannet må poengteres så kraftig over there? Er det en slags kollektiv skrekkopplevelse fra unge barneår? Alle har sittet ved stivet hvit duk i bursdag til småøre tante Hilda og gulpet ned ublandet saft uten å våge si fra -slik at nå blir vannet liksågodt nevnt på forhånd?
Eller sliter de generelt mer med husken der østpå? "Saft....saft...filler'n...det skulle da være noe mer oppi...men hva...??"
Og hvorfor trenger man ikke presisere det samme med kaffe? "Barna fikk saft&vann...de voksne en kopp kaffe&vann... eller et deilig krus te&vann...."
Ørlite tungvint, I know...men vannet er da minst like viktig sammen med kaffen og teposen, de burde da absolutt være engstelige for å glemme å blande der og, sånn sett...
Nei, Pompel kommer ikke videre på egen hånd, her behøves hjelp fra kyndig hold - så dere der borte: Why, oh Why??
-Pompel
For eksempel var det med stor interesse Pompel fikk anledning til å bivåne Vaktmesterens forberedelse til en liten sykkeltur en litt grå maidag, hvor han som siste post før utgangsdøra, gikk inn og sjekket værvarsel på yr.no... Pompel gløttet ut vinduet og konstaterte det var like overskyet som fem minutter før. Vaktmesteren på sin side, mente det kunne være det var meldt regn - et fenomen som vi her vestpå, sjelden tyr til yr.no for å finne ut av - det holder som regel å se ut før nevnte vindu...
Det førte til en aldri så liten disputt/avklaring av hva regn virkelig er - ikke minst hva det vil si å bli våt av regnvær. Vaktmesteren stilte seg dengang noe tvilende til Pompels beskrivelse av regn som kaskader av vann styrtende mot en fra oven, hvor brorparten kommer fra sidene, mens resten rikosjerer fra asfalt og overrumpler nedenfra - og at en dermed trygt kan konkludere at så lenge undertøyet er tørt, har en pr definisjon ikke vært ute i regnvær.
Men så har ikke Vaktmesteren vokst opp på regnsiden heller...
Slike temaer synes i grunn uuttømmelige, stadig dukker det opp kulturforskjeller mellom øst og vest - og Pompel fascineres.
Denne gangen gjelder det noe Pompel har lurt lenge og grundig på, hun har sågar foretatt sine undersøkelser hos ulike kilder, uten å komme nærmere et tilfredsstillende svar. Muffedillen slikker sine sår etter uforvarende å ha blitt stemplet som Østlending og vil ikke vedkjenne seg noen som helst erfaring innenfor området, dermed står Pompel ganske så alene i sin jakt på viten og vender blikket østover...over fjellet og mot indre Oslofjord...i et lønnlig håp om hjelp.
Pompel har nemlig registrert - over lengre tid - at østlendinger i ugangspunktet ikke drikker saft, men saft&vann. Som etter nøye ettersyn viser seg å være det samme som den safta resten av landet drikker...
Hva er det som gjør at det vannet må poengteres så kraftig over there? Er det en slags kollektiv skrekkopplevelse fra unge barneår? Alle har sittet ved stivet hvit duk i bursdag til småøre tante Hilda og gulpet ned ublandet saft uten å våge si fra -slik at nå blir vannet liksågodt nevnt på forhånd?
Eller sliter de generelt mer med husken der østpå? "Saft....saft...filler'n...det skulle da være noe mer oppi...men hva...??"
Og hvorfor trenger man ikke presisere det samme med kaffe? "Barna fikk saft&vann...de voksne en kopp kaffe&vann... eller et deilig krus te&vann...."
Ørlite tungvint, I know...men vannet er da minst like viktig sammen med kaffen og teposen, de burde da absolutt være engstelige for å glemme å blande der og, sånn sett...
Nei, Pompel kommer ikke videre på egen hånd, her behøves hjelp fra kyndig hold - så dere der borte: Why, oh Why??
-Pompel
31. desember 2009
Pompel blar gjennom året 2009..
Siste dagen i året og testskyting av raketter er i gang. Pompel er nesten ferdig med å tilberede kvelden og tar en pause, vedkubbene knitrer i ovnen og ikke en krok er mørk - akkurat slik Pompel liker det. Pompel tenker at hun liker året som har vært også og tar en liten tur down memory lane...
Januar
Pompel mener å huske året startet med snø og kaldt, men hadde det varmt likevel - Muffedillen hadde vasket vinduer rett før jul og børstet støv av Pompel også, det nye året hadde fått en fin start.
Februar
Denne måneden husker Pompel best som "uka i Bergen". En uke på Barnehuset gjorde sterkt inntrykk, både innsatsen til de ansatte og sakene Pompel fkk innsyn i.. I tillegg jobbet en tidligere studiekompanjong av Pilt der, en som kunne ergre på seg småstein med sitt kvinnesyn - akkurat en sånn som i tidligere tider fikk adrenalinet til Pilt og Pompel til å flomme det lille ekstra..
Ikke minst var dette måneden hvor Pilt fant frem bloggen, gjorde den ren og pen og hanket inn Pompel...landets minst leste blogg var på banen igjen :0)
Mars
Pompel kastet seg uti endel nytt dette året og i Mars var det "Cabaret". En uke med forestillinger og Pompel kjente at dette gjorde godt. Siste forestilling var Muffedillen på plass også, midt i natta hadde han trosset vær og vind og kapret ferja for å komme over til Pompels side av fjorden, Pompel tenker gjerne på den natta som årets filmøyeblikk...
April
Våren kom til vestlandet med varme og sol og...jammen ble Pompel spurt om hun ville forlove seg også...
Mai
Mai var eksamen, konfirmasjon til Pompels lille niese som plutselig var blitt stor og grand prix seier som en ekstra gest til forlovelsen mellom Muffedillen og Pompel. Siste dagen i måneden var det gjensynsglede på Bokn da Pilt og Vaktmesteren hadde kommet over fjellet. En herlig dag på kaien med reker og sommerens første bad!
Juni
I juni endte Pompel under kniven...eller skjeer...eller hva det nå var de holdt på med.. Muffedillen hentet en Pompel som var rimelig svingstang og fikk mye moro ut av det - Pompel på sin side fikk tre måneders krykkearrest og ble råsterk i armene utover sommeren... i tillegg begynte hun å hekle, til Pilts store, dog nesten vantro begeistring...
Juli
Sommerferien startet med bluesfestival i Skånevik, Pompel hinket seg innover og fikk en strålende opplevelse i fantastisk sommervær og møtte nye venner. Muffedillen ble morfar til ei lita jente og livet fikk en ekstra dimensjon - Pompel syntes det var fint å dele postkasse med en bestef...unnskyld..morfar, men var ikke helt sikker på om hun strengt tatt var gammel nok til å kalles bestemor...Pompels mor led samme kvaler ved tanker om at hun nå liksom var blitt oldemor... Pilt viste forøvrig sin mørke side for fulle i den anledning og rå latter ble servert titt og ofte pr telefon...
Denne måneden var Pompel på sin første Teigenkonsert - og måtte straks erkjenne at det ble en magisk opplevelse!
Muffedillen fikk også oppleve en Pompel i fri dressur oppover fjellsiden for å lage snøengel tidlig sommermorgen på Hardangervidda...det er ikke alt Muffedillen forstår når det gjelder Pompel, men han kom over det også..
August
Sommerferien sluttet med regn og vind og høsten så ut til å komme raskere enn strengt tatt nødvendig, men August betyr også Sildajazz og Pompel liker Sildajazz!
September
Pompel hadde ferie tilgode utover høsten og fikk en fin uke i nesten sommersol denne måneden, men plutselig gikk ferien over i Oktober og bilen måtte lastes med piggdekk for å komme helskinnet over fjellet.. Muffedillen og Pompel fikk en finfin uke med krabbe til frokost, en kveld med John Cleese og Vaktmesteren - og ikke minst - endelig et besøk til Malmøya og Pilt. Det ble til og med tid til litt Teigen også...
November
Ernst, Pompels lille silkesvart, fikk slippe mer vondt - og Pompel kunne ha saltet frem og tilbake over Haukeli helt på egenhånd..
Desember
Eksamenstid igjen, plutselig var det snart jul og tiden gikk fort. Pompel foretok sitt siste stunt og sa ja til konsert med "de store" 2.juledag. Jula ble fin med familie og god mat flere dager på rad - og Pompel følte seg heldig!
Året omme på 1-2-3, Pompel tenker det har vært et fint år...og er veldig glad for at hun har sin Pilt som roer ned, piffer opp og sparker bak etter behov :0)
Takk for det gamle og et riktig Godt Nytt År!
Stor klem, Pompel
Januar
Pompel mener å huske året startet med snø og kaldt, men hadde det varmt likevel - Muffedillen hadde vasket vinduer rett før jul og børstet støv av Pompel også, det nye året hadde fått en fin start.
Februar
Denne måneden husker Pompel best som "uka i Bergen". En uke på Barnehuset gjorde sterkt inntrykk, både innsatsen til de ansatte og sakene Pompel fkk innsyn i.. I tillegg jobbet en tidligere studiekompanjong av Pilt der, en som kunne ergre på seg småstein med sitt kvinnesyn - akkurat en sånn som i tidligere tider fikk adrenalinet til Pilt og Pompel til å flomme det lille ekstra..
Ikke minst var dette måneden hvor Pilt fant frem bloggen, gjorde den ren og pen og hanket inn Pompel...landets minst leste blogg var på banen igjen :0)
Mars
Pompel kastet seg uti endel nytt dette året og i Mars var det "Cabaret". En uke med forestillinger og Pompel kjente at dette gjorde godt. Siste forestilling var Muffedillen på plass også, midt i natta hadde han trosset vær og vind og kapret ferja for å komme over til Pompels side av fjorden, Pompel tenker gjerne på den natta som årets filmøyeblikk...
April
Våren kom til vestlandet med varme og sol og...jammen ble Pompel spurt om hun ville forlove seg også...
Mai
Mai var eksamen, konfirmasjon til Pompels lille niese som plutselig var blitt stor og grand prix seier som en ekstra gest til forlovelsen mellom Muffedillen og Pompel. Siste dagen i måneden var det gjensynsglede på Bokn da Pilt og Vaktmesteren hadde kommet over fjellet. En herlig dag på kaien med reker og sommerens første bad!
Juni
I juni endte Pompel under kniven...eller skjeer...eller hva det nå var de holdt på med.. Muffedillen hentet en Pompel som var rimelig svingstang og fikk mye moro ut av det - Pompel på sin side fikk tre måneders krykkearrest og ble råsterk i armene utover sommeren... i tillegg begynte hun å hekle, til Pilts store, dog nesten vantro begeistring...
Juli
Sommerferien startet med bluesfestival i Skånevik, Pompel hinket seg innover og fikk en strålende opplevelse i fantastisk sommervær og møtte nye venner. Muffedillen ble morfar til ei lita jente og livet fikk en ekstra dimensjon - Pompel syntes det var fint å dele postkasse med en bestef...unnskyld..morfar, men var ikke helt sikker på om hun strengt tatt var gammel nok til å kalles bestemor...Pompels mor led samme kvaler ved tanker om at hun nå liksom var blitt oldemor... Pilt viste forøvrig sin mørke side for fulle i den anledning og rå latter ble servert titt og ofte pr telefon...
Denne måneden var Pompel på sin første Teigenkonsert - og måtte straks erkjenne at det ble en magisk opplevelse!
Muffedillen fikk også oppleve en Pompel i fri dressur oppover fjellsiden for å lage snøengel tidlig sommermorgen på Hardangervidda...det er ikke alt Muffedillen forstår når det gjelder Pompel, men han kom over det også..
August
Sommerferien sluttet med regn og vind og høsten så ut til å komme raskere enn strengt tatt nødvendig, men August betyr også Sildajazz og Pompel liker Sildajazz!
September
Pompel hadde ferie tilgode utover høsten og fikk en fin uke i nesten sommersol denne måneden, men plutselig gikk ferien over i Oktober og bilen måtte lastes med piggdekk for å komme helskinnet over fjellet.. Muffedillen og Pompel fikk en finfin uke med krabbe til frokost, en kveld med John Cleese og Vaktmesteren - og ikke minst - endelig et besøk til Malmøya og Pilt. Det ble til og med tid til litt Teigen også...
November
Ernst, Pompels lille silkesvart, fikk slippe mer vondt - og Pompel kunne ha saltet frem og tilbake over Haukeli helt på egenhånd..
Desember
Eksamenstid igjen, plutselig var det snart jul og tiden gikk fort. Pompel foretok sitt siste stunt og sa ja til konsert med "de store" 2.juledag. Jula ble fin med familie og god mat flere dager på rad - og Pompel følte seg heldig!
Året omme på 1-2-3, Pompel tenker det har vært et fint år...og er veldig glad for at hun har sin Pilt som roer ned, piffer opp og sparker bak etter behov :0)
Takk for det gamle og et riktig Godt Nytt År!
Stor klem, Pompel
11. november 2009
Ord
Sitat fra boken "Livslyst" av Anbjørg Sætre Håtun:
Jeg fikk dermed raskt erfare, hva kampen mot sykdom egentlig er.
Nemlig en stille kamp,
som i stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For du får ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.
Allikevel er det kanskje den tøffeste kampen du kan bli satt til å kjempe.
En kamp som du ikke selv har valgt.
Men som du er tvunget til å måtte forholde deg til.
Og i en slik form for kamp, så er det langt ifra slik at bare man kjemper hardt nok, så overvinner man sykdom. Det er ikke slik at den som er sterkest, er den som ”vinner kampen” og at den som er svakest er den som ”taper”. Det å bruke begreper som ”vant over” eller ”tapte mot” sykdom er egentlig helt feil, synes jeg. Det er ord som gir sterke assisiasjoner til prestasjon og belønning i forhold til egen innsats. Og det er ikke det det handler om når man blir diagnostisert og behandlet for en sykdom man ikke selv har kontroll over.
Først og fremst handler kampen mot sykdom om å kjempe mot de negative følelsene som følger med å få en diagnose:
Som indre stress,
fortvilede tanker
og frykten for hvordan det vil gå.
Det er etter min mening den viktigste kampen man som pasient kan kjempe.
Det er en kamp som krever
tålmodighet,
utholdenhet
og viljestyrke.
Og ikke minst er det en kamp som krever kontinuerlig innsats.
-pilt
Jeg fikk dermed raskt erfare, hva kampen mot sykdom egentlig er.
Nemlig en stille kamp,
som i stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For du får ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.
Allikevel er det kanskje den tøffeste kampen du kan bli satt til å kjempe.
En kamp som du ikke selv har valgt.
Men som du er tvunget til å måtte forholde deg til.
Og i en slik form for kamp, så er det langt ifra slik at bare man kjemper hardt nok, så overvinner man sykdom. Det er ikke slik at den som er sterkest, er den som ”vinner kampen” og at den som er svakest er den som ”taper”. Det å bruke begreper som ”vant over” eller ”tapte mot” sykdom er egentlig helt feil, synes jeg. Det er ord som gir sterke assisiasjoner til prestasjon og belønning i forhold til egen innsats. Og det er ikke det det handler om når man blir diagnostisert og behandlet for en sykdom man ikke selv har kontroll over.
Først og fremst handler kampen mot sykdom om å kjempe mot de negative følelsene som følger med å få en diagnose:
Som indre stress,
fortvilede tanker
og frykten for hvordan det vil gå.
Det er etter min mening den viktigste kampen man som pasient kan kjempe.
Det er en kamp som krever
tålmodighet,
utholdenhet
og viljestyrke.
Og ikke minst er det en kamp som krever kontinuerlig innsats.
-pilt
10. juli 2009
Heklerihurrah....
Ok, Pilt -- her får du omsider statusrapporten fra Håndarbeidshjørna....
Pilt har lenge vært enerådende på den håndarbeidskreative fronten av oss to - på tross av en tusenkunstner av et moderlig opphav, i tillegg til Pilt, har jeg egentlig aldri tenkt jeg skulle finne på å bevege meg utpå akkurat det feltet i det hele tatt, det er jo noe med det å skulle hoppe etter Wirkola...
Jeg har forsåvidt prøvd meg, da...jeg har jo det... På veggen hjemme hos opphavet henger broderiet av Peer Gynt - sydd av en kusmasyk tiåring...det lå lenge en bitteliten nesten-gryteklut - heklet etter akutt kink i ryggen...for ikke å glemme de tre små julebroderiene - brodert under leging av brukket ankel..
Så plutselig skjedde det noe som fikk Pilt (og min mor...)til å hive etter pusten - nærmere bestemt i fjor sommer...Pompel fant en heklenål og brukte lange nattevakter til å hekle lange blonder...men som før; Idet ondene var over, var håndarbeidet over...og omgivelsene kunne atter puste rolig, Pompel var tilbake som sitt gamle jeg...
Nå, derimot, er selv jeg bekymret...noe har skjedd...kan det være alderen???
Nå er det jo Muffedillen som har blitt morfar - og dermed alderen - men likefullt...Pompel ble ferdig i tide med sitt første heklearbeid ever! Et vognteppe til den lille morfartulla.
Hjertemønster
Egentlig skulle det nå bare blitt hvilt på laurbærene, latt heklesårene gro på en måte, men neida....galskapen fortsetter.....
Stjernemønster til et kommende vinterbarn
Men etter dette er ferdig, DA er det stopp, altså! .....trur eg...
-Pompel
Pilt har lenge vært enerådende på den håndarbeidskreative fronten av oss to - på tross av en tusenkunstner av et moderlig opphav, i tillegg til Pilt, har jeg egentlig aldri tenkt jeg skulle finne på å bevege meg utpå akkurat det feltet i det hele tatt, det er jo noe med det å skulle hoppe etter Wirkola...
Jeg har forsåvidt prøvd meg, da...jeg har jo det... På veggen hjemme hos opphavet henger broderiet av Peer Gynt - sydd av en kusmasyk tiåring...det lå lenge en bitteliten nesten-gryteklut - heklet etter akutt kink i ryggen...for ikke å glemme de tre små julebroderiene - brodert under leging av brukket ankel..
Så plutselig skjedde det noe som fikk Pilt (og min mor...)til å hive etter pusten - nærmere bestemt i fjor sommer...Pompel fant en heklenål og brukte lange nattevakter til å hekle lange blonder...men som før; Idet ondene var over, var håndarbeidet over...og omgivelsene kunne atter puste rolig, Pompel var tilbake som sitt gamle jeg...
Nå, derimot, er selv jeg bekymret...noe har skjedd...kan det være alderen???
Nå er det jo Muffedillen som har blitt morfar - og dermed alderen - men likefullt...Pompel ble ferdig i tide med sitt første heklearbeid ever! Et vognteppe til den lille morfartulla.
Hjertemønster
Egentlig skulle det nå bare blitt hvilt på laurbærene, latt heklesårene gro på en måte, men neida....galskapen fortsetter.....
Stjernemønster til et kommende vinterbarn
Men etter dette er ferdig, DA er det stopp, altså! .....trur eg...
-Pompel
24. juni 2009
Pompel leser Doktorsk..
-Oi, jeg har fått brev fra legen som opererte! utbryter jeg til Muffedillen, ganske fornøyd over å ikke være glemt, samtidig som jeg blir litt spent...har han glemt igjen noe kanskje?...noe han gjerne vil ha tilbake?
Jeg ser fort det ikke dreier seg om en vanlig God Bedring hilsen, heller ingen etterlysning, men en slags anmeldelse av rundturen han foretok inni kneet, en liten reiseskildring om man vil... Hmmm...får man terningkast av sånt no'? Jeg leser spent, men må kjapt konsultere Muffedillen...
"Pasienten fikk et valgiserende vridningstraume i mai.." -Akkurat....det må være den rulletrappa, det... Muffedillen og jeg er skjønt enige om at en rulletrapp kan være traumatiserende...i hvert fall om den vrir seg...
"...skade på ca. 11 mm i diameter..." Jeg tenker på skjemaet jeg leverte til fysioterapeuten. I den generelle delen sto det noe om 5 mm's pasienter med små defekter og ble litt i tvil om det kunne være et kompliment å bli satt i bås som smådefekt, liksom... Nå skjønner jeg at det sikkert hadde vært det beste.
Jeg leser videre, skjønner ikke bæret av de fleste ordene, men de låter fint når de blir lest høyt "laterale femurcondyl", "tibia ved dyp fleksjon" ...dype refleksjoner liker jeg jo, er det det samme mon tro? Jeg kjenner jeg blir mer og mer blond for hver setning før det helt stopper opp ved frasen "Får god oversikt over øvre recess hvor der er upåfallende fine forhold"
- Upåfallende fine forhold?? Jeg ser spørrende på Muffedillen..
Han trekker på skuldrene - Var det helt øverst de skulle operere da? Trodde det var kneet, jeg...
Noen få ganger er Muffediller til liten hjelp, dette var et sånt tilfelle.
Etter flere doktorske uttrykk og skildringer av ferden, oppdager jeg endelig noen ord jeg kjenner igjen: "Bruker en skarp skje og får skarpe kanter inn til friskt bruskvev" Svelger tungt mens et bilde av de nye Ikea-skjeene mine stikkende ut fra kneet, flimrer over netthinnen...Fysj!
Jeg kommer meg til endes av brevet, leser om multipotente stamceller som nå skal strømme fritt...tenker på en sommer som plutselig virker svært så lang og lurer på om Muffedillen må advares om at hans Pompel nå visstnok blir multipotent fremover...
-Pompel
Jeg ser fort det ikke dreier seg om en vanlig God Bedring hilsen, heller ingen etterlysning, men en slags anmeldelse av rundturen han foretok inni kneet, en liten reiseskildring om man vil... Hmmm...får man terningkast av sånt no'? Jeg leser spent, men må kjapt konsultere Muffedillen...
"Pasienten fikk et valgiserende vridningstraume i mai.." -Akkurat....det må være den rulletrappa, det... Muffedillen og jeg er skjønt enige om at en rulletrapp kan være traumatiserende...i hvert fall om den vrir seg...
"...skade på ca. 11 mm i diameter..." Jeg tenker på skjemaet jeg leverte til fysioterapeuten. I den generelle delen sto det noe om 5 mm's pasienter med små defekter og ble litt i tvil om det kunne være et kompliment å bli satt i bås som smådefekt, liksom... Nå skjønner jeg at det sikkert hadde vært det beste.
Jeg leser videre, skjønner ikke bæret av de fleste ordene, men de låter fint når de blir lest høyt "laterale femurcondyl", "tibia ved dyp fleksjon" ...dype refleksjoner liker jeg jo, er det det samme mon tro? Jeg kjenner jeg blir mer og mer blond for hver setning før det helt stopper opp ved frasen "Får god oversikt over øvre recess hvor der er upåfallende fine forhold"
- Upåfallende fine forhold?? Jeg ser spørrende på Muffedillen..
Han trekker på skuldrene - Var det helt øverst de skulle operere da? Trodde det var kneet, jeg...
Noen få ganger er Muffediller til liten hjelp, dette var et sånt tilfelle.
Etter flere doktorske uttrykk og skildringer av ferden, oppdager jeg endelig noen ord jeg kjenner igjen: "Bruker en skarp skje og får skarpe kanter inn til friskt bruskvev" Svelger tungt mens et bilde av de nye Ikea-skjeene mine stikkende ut fra kneet, flimrer over netthinnen...Fysj!
Jeg kommer meg til endes av brevet, leser om multipotente stamceller som nå skal strømme fritt...tenker på en sommer som plutselig virker svært så lang og lurer på om Muffedillen må advares om at hans Pompel nå visstnok blir multipotent fremover...
-Pompel
17. juni 2009
Suppegjøk
Det hender jeg lurer på hva enkelte ord og uttrykk egentlig betyr, og hvordan de oppsto. "Suppegjøk" er et slikt ord. I dag fant jeg det plutselig ut.
Jeg skulle lage ordentlig suppe i dag. Kokte kraft på et kyllingskjelett, og plukket masse deilige urter som jeg hadde oppi. Etter halvannen times tid, tok jeg av lokket og luktet på. Det luktet himmelsk deilig, jeg tror det er den beste krafta jeg har kokt noen gang. Mmmmmm, tenkte jeg, dette blir suppa si det! Nå gjenstår bare å sile krafta fra, og ha noen flere godsaker oppi. Jeg fant fram sila, tømte innholdet i gryta over i sila. Plutselig ble jeg stående å se oppi den tomme gryta, og tenke at her er det noe som ikke stemmer. Jeg hadde glemt å ha noe under sila, og dermed så hadde jeg helt den deilig krafta rett ned i sluket i oppvaskkummen. Grrrrrrrrrrr!!!
Jeg tror jeg er en suppegjøk...
-pilt
Jeg skulle lage ordentlig suppe i dag. Kokte kraft på et kyllingskjelett, og plukket masse deilige urter som jeg hadde oppi. Etter halvannen times tid, tok jeg av lokket og luktet på. Det luktet himmelsk deilig, jeg tror det er den beste krafta jeg har kokt noen gang. Mmmmmm, tenkte jeg, dette blir suppa si det! Nå gjenstår bare å sile krafta fra, og ha noen flere godsaker oppi. Jeg fant fram sila, tømte innholdet i gryta over i sila. Plutselig ble jeg stående å se oppi den tomme gryta, og tenke at her er det noe som ikke stemmer. Jeg hadde glemt å ha noe under sila, og dermed så hadde jeg helt den deilig krafta rett ned i sluket i oppvaskkummen. Grrrrrrrrrrr!!!
Jeg tror jeg er en suppegjøk...
-pilt
15. juni 2009
Med brusk og bram...
Fra den tidligste morgenstund hørtes det ut som om det var flyttet inn et mini menneske til Pompel og Muffedillen. Lyder som uff og huff, sukk og stønn startet den skyfrie dagen her vest. Det var dog bare Pompel som forberedte seg til dagens lille ”gi litt av deg selv” aksjon.
Vel, aksjon og aksjon, det var vel mer et inngrep i privat sektor, som Pompel skulle gjennom. Som ei lita jente i verste trass alder stilte hun noe trøtt i håret opp med den myndigste stemmen hun kunne fremskaffe på en slik en tidlig morgenstund: Eg har ikkje lyst, eg har slettest ikkje lyst i det heile tatt.
Muffedillen forsøkte etter beste evne å ufarliggjøre den nær forestående begivenhet, uten særlig hell. I mange dager hadde hun lagt ut om idrettskade problematikk til de som hadde lyst til å høre på. Det er bare menisken, kunne Muffedillen sitte rolig og tilbakelendt og høre på.
På nærmest rekordtid hadde Pompel fått tilbud om inngrep så kjapt at hun nesten ikke fikk tenkt seg om. Hun svarte ja, men nå angret hun veldig.
De neste timene går med til fasting – ingen drikke – ingen mat – ingen røyk. Fra den andre siden av bordet får jeg blikk bare små valper klarer å sette opp, i det de vet de har gjort noe galt. Men intet hjelper. Pompel har heller ikke gjort noe galt. Hun har bare brukt kneet sitt for mye. Muffedillen tenker tilbake på de gangene han kunne huske at Pompel har ligget på kne, eller vært i en slik stilling at kneet fikk slik en urettmessig belastning.
Han kunne komme på de gangene de lå på gulvet og hadde sine musikk quiz’er. Det i seg selv pleide å ta på. I hvert fall for den som gikk tapende ut av duellen. For vinneren og for den saks skyld, rett svar gir jo adgang til Sambucca flasken og et Shot glass må vite. Han kunne fint erindre sin kjære Pompel krype på sine knær fra stue inn til kveldsstellet på badet. Både som vinner og som taper. Nå gjorde begge deler vondt.
Bare det å se hun fikk det til å stikke noe ekstra, i det han visste at han selv, ikke kunne være sykepleier de nærmeste dager…og netter… Jobben kalte nemlig på han. Så fikk han altså ikke forsøkt seg i hvit sykepleier uniform denne gangen heller. Livet byr på skuffelser, når du minst aner det.
For ikke å holde på dere hele kvelden, så hopper jeg nå, ja tenk, JEG er i stand til det, til det tidspunktet hvor jeg blir ropt inn på oppvåkningen. Før tiden. Lenge før tiden.
Jeg skjønner straks at Pompel kunne trengt litt mer tid for seg selv. Men de vil ha hun ut. Fort som bare det. Med et salig glis i definitivt påvirket tilstand slår hun ut med armene sine og roper ut: Jeg elsker deg. Jeg føler meg noe brydd, men er glad for kjærlighets erklæringen. Jeg elsker dere alle, er hennes neste setning. Jeg går tilbake til det stadiet hvor jeg følte meg brydd. Men fortsatt ganske så glad i at hun liker menneskene som er rundt henne.
For meg ser det hele ut som om hun straks skal ta frem sitt visuelle trekkspill og sette hele bygget i bevegelse med gamle Nordsjøviser av Harry Brandelius. Jeg skjelver, bygningen skjelver. Personalet skjelver. Jeg roer det hele ned med å si at hun er bedre på trombone. Kanskje en annen dag svarer personalet i kor. Jeg kan ikke annet enn å skjønne dem. Skjønne dem.
Så var det å få fram krykker, justere oppturen hennes noe, en pille der og en pille et annet sted. Ansvarlig lege prater oss ut døren med forklaring av hva forskjellen mellom menisk og bruskskade egentlig er, andre overtar og fortsetter praten inn i heisen. Lykke til fra alle oss. Ikke ring, vi ringer dem var tonen.
Men vi skal klare oss, vi to Pompel, sier Muffedillen i det han stuer henne inn i bilen og opp til Pompels mor. Og dersom hun ikke har blitt kastet ut enda, så er hun nok der fortsatt.
Gla’ i deg og Pompel.
- Muffedillen
Vel, aksjon og aksjon, det var vel mer et inngrep i privat sektor, som Pompel skulle gjennom. Som ei lita jente i verste trass alder stilte hun noe trøtt i håret opp med den myndigste stemmen hun kunne fremskaffe på en slik en tidlig morgenstund: Eg har ikkje lyst, eg har slettest ikkje lyst i det heile tatt.
Muffedillen forsøkte etter beste evne å ufarliggjøre den nær forestående begivenhet, uten særlig hell. I mange dager hadde hun lagt ut om idrettskade problematikk til de som hadde lyst til å høre på. Det er bare menisken, kunne Muffedillen sitte rolig og tilbakelendt og høre på.
På nærmest rekordtid hadde Pompel fått tilbud om inngrep så kjapt at hun nesten ikke fikk tenkt seg om. Hun svarte ja, men nå angret hun veldig.
De neste timene går med til fasting – ingen drikke – ingen mat – ingen røyk. Fra den andre siden av bordet får jeg blikk bare små valper klarer å sette opp, i det de vet de har gjort noe galt. Men intet hjelper. Pompel har heller ikke gjort noe galt. Hun har bare brukt kneet sitt for mye. Muffedillen tenker tilbake på de gangene han kunne huske at Pompel har ligget på kne, eller vært i en slik stilling at kneet fikk slik en urettmessig belastning.
Han kunne komme på de gangene de lå på gulvet og hadde sine musikk quiz’er. Det i seg selv pleide å ta på. I hvert fall for den som gikk tapende ut av duellen. For vinneren og for den saks skyld, rett svar gir jo adgang til Sambucca flasken og et Shot glass må vite. Han kunne fint erindre sin kjære Pompel krype på sine knær fra stue inn til kveldsstellet på badet. Både som vinner og som taper. Nå gjorde begge deler vondt.
Bare det å se hun fikk det til å stikke noe ekstra, i det han visste at han selv, ikke kunne være sykepleier de nærmeste dager…og netter… Jobben kalte nemlig på han. Så fikk han altså ikke forsøkt seg i hvit sykepleier uniform denne gangen heller. Livet byr på skuffelser, når du minst aner det.
For ikke å holde på dere hele kvelden, så hopper jeg nå, ja tenk, JEG er i stand til det, til det tidspunktet hvor jeg blir ropt inn på oppvåkningen. Før tiden. Lenge før tiden.
Jeg skjønner straks at Pompel kunne trengt litt mer tid for seg selv. Men de vil ha hun ut. Fort som bare det. Med et salig glis i definitivt påvirket tilstand slår hun ut med armene sine og roper ut: Jeg elsker deg. Jeg føler meg noe brydd, men er glad for kjærlighets erklæringen. Jeg elsker dere alle, er hennes neste setning. Jeg går tilbake til det stadiet hvor jeg følte meg brydd. Men fortsatt ganske så glad i at hun liker menneskene som er rundt henne.
For meg ser det hele ut som om hun straks skal ta frem sitt visuelle trekkspill og sette hele bygget i bevegelse med gamle Nordsjøviser av Harry Brandelius. Jeg skjelver, bygningen skjelver. Personalet skjelver. Jeg roer det hele ned med å si at hun er bedre på trombone. Kanskje en annen dag svarer personalet i kor. Jeg kan ikke annet enn å skjønne dem. Skjønne dem.
Så var det å få fram krykker, justere oppturen hennes noe, en pille der og en pille et annet sted. Ansvarlig lege prater oss ut døren med forklaring av hva forskjellen mellom menisk og bruskskade egentlig er, andre overtar og fortsetter praten inn i heisen. Lykke til fra alle oss. Ikke ring, vi ringer dem var tonen.
Men vi skal klare oss, vi to Pompel, sier Muffedillen i det han stuer henne inn i bilen og opp til Pompels mor. Og dersom hun ikke har blitt kastet ut enda, så er hun nok der fortsatt.
Gla’ i deg og Pompel.
- Muffedillen
10. juni 2009
Generalforsamling
Generalforsamlingen er altså blitt gjenonmført. Punkt 1 på programmet, gjensynsglede, ble behørig gjennomført. Pilt ble i den forbindelse forsøkt bestukket med sjokolade av Muffedillen, noe som virket fullstendig etter sin hensikt. Forsøket var altså alldeles velllykket. Pilt er av den klare oppfating at Muffedillen bør fortsette å bestikke Pilt med sjokolade hver eneste gang vi møtes :-D
Punkt 2 på programmet var navn til Muffedillen. Siden jeg nå kaller Muffedillen for Muffedillen, så betyr det at det ble flertall for at Muffedillen skal kalles for Muffedillen. Muffedillen er også innvilget rettigheter i forhold til posting på bloggen, slik Vaktmesteren også er blitt innvilget tidligere.
Punkt 3 på planen var et regelrett kupp planlagt i aller største hemmelighet av Pompel og Muffedillen, til Pilts og Vaktmesterens store overraskelse. Det bør nok diskuteres om vi kan tillate slike overaskende kupp i fremtiden, eller om kupp bør føres opp på generalforsamlingens plan på forhånd, slik at alle er forberedt på å bli kuppet. Det Pompel og Muffedillen kuppet, var årets Vikingpris. Hvilket i sin tur endte med at Pilt og Vaktmesteren vel egentlig ble sittende igjen med årets Pysepris.
Bildebevis på innsatsen som førte til Vikingprisen:
Muffedillen stuper i det kalde havet den 31. mai:
Pompel stuper i det fremdeles like kalde havet den 31. mai:
Brrrr, sier jeg, og trykker Pyseprisen til brystet mens jeg fyrer opp i peisen. Gratulerer begge to! :-)
-Pilt
Punkt 2 på programmet var navn til Muffedillen. Siden jeg nå kaller Muffedillen for Muffedillen, så betyr det at det ble flertall for at Muffedillen skal kalles for Muffedillen. Muffedillen er også innvilget rettigheter i forhold til posting på bloggen, slik Vaktmesteren også er blitt innvilget tidligere.
Punkt 3 på planen var et regelrett kupp planlagt i aller største hemmelighet av Pompel og Muffedillen, til Pilts og Vaktmesterens store overraskelse. Det bør nok diskuteres om vi kan tillate slike overaskende kupp i fremtiden, eller om kupp bør føres opp på generalforsamlingens plan på forhånd, slik at alle er forberedt på å bli kuppet. Det Pompel og Muffedillen kuppet, var årets Vikingpris. Hvilket i sin tur endte med at Pilt og Vaktmesteren vel egentlig ble sittende igjen med årets Pysepris.
Bildebevis på innsatsen som førte til Vikingprisen:
Muffedillen stuper i det kalde havet den 31. mai:
Pompel stuper i det fremdeles like kalde havet den 31. mai:
Brrrr, sier jeg, og trykker Pyseprisen til brystet mens jeg fyrer opp i peisen. Gratulerer begge to! :-)
-Pilt
31. mai 2009
Muffedillen tilbake i tid...
I det vi kjører inn på den siste smale hovedvei, så nikker jeg til Pompels setning om at vi liksom kjører tilbake i tid, som å besøke mormor igjen svarer jeg. Det er en godfølelse som brer seg, nesten som å komme hjem. På tunet gikk små og store fritt som om det skulle være dagligdags der i gården. Det var nettopp det , det antageligvis skulle være. Ikke tilbake i tid, nødvendigvis, men en slags herlig blanding mellom nytt og gammelt, med et slags usynlig neon skilt som spurte en:
Do you remember?
Hvem kunne glemme? Hvem ville i det hele tatt forlate en slik verden?
Det var menneskenes dag på gården, de små som hoppet og plasket seg opp til himmelen via 3,5 cm dypt vann, de noe eldre som enkelt husket tilbake til hva slike enkle bevegelser og opplevelser var verdt. Hvor dypt de etset seg inn i et stadig mer voksende sinn.
Fra pomp og prakt utsikt, fikk Muffedillen øye på havet. Sin barndomskamerat. Sitt savn. Følelsen ved å være i nærheten, lytte til lydene, kjenne med egen nese, at jo, her er det fjære og flo. Kan du kjenne duften av fjære? Ja til og med tjære duften dukker opp igjen.
Mang en arbeidsøkt antas er lagt ned for å komme tilbake i tid. Det herlige visuelle miljø, ble inntatt i lange kjærlige blikk. En gang vokste Muffedillen opp i slike omgivelser. Nå var han vokst fra, men lengtet alltid hjem. Alltid.
Garnet lå igjen, på den skeve gamle trebryggen, som om fiskeren var ropt inn til et av dagens måltider. En gang het fiskere som denne, Kornelius, gjerne med C. De røkte pipe og hadde kinnskjegg må vite. Påkrevet antrekk var selvfølgelig en tidligere blåfårget snekkerbukse. Noen het også Bjarne, uten noen flere dikkedarer enn det.
For det var slik det var den tiden den gang. Minst mulig dikkedarer.
Takk for opplevelser.
Muffedillen…
Do you remember?
Hvem kunne glemme? Hvem ville i det hele tatt forlate en slik verden?
Det var menneskenes dag på gården, de små som hoppet og plasket seg opp til himmelen via 3,5 cm dypt vann, de noe eldre som enkelt husket tilbake til hva slike enkle bevegelser og opplevelser var verdt. Hvor dypt de etset seg inn i et stadig mer voksende sinn.
Fra pomp og prakt utsikt, fikk Muffedillen øye på havet. Sin barndomskamerat. Sitt savn. Følelsen ved å være i nærheten, lytte til lydene, kjenne med egen nese, at jo, her er det fjære og flo. Kan du kjenne duften av fjære? Ja til og med tjære duften dukker opp igjen.
Mang en arbeidsøkt antas er lagt ned for å komme tilbake i tid. Det herlige visuelle miljø, ble inntatt i lange kjærlige blikk. En gang vokste Muffedillen opp i slike omgivelser. Nå var han vokst fra, men lengtet alltid hjem. Alltid.
Garnet lå igjen, på den skeve gamle trebryggen, som om fiskeren var ropt inn til et av dagens måltider. En gang het fiskere som denne, Kornelius, gjerne med C. De røkte pipe og hadde kinnskjegg må vite. Påkrevet antrekk var selvfølgelig en tidligere blåfårget snekkerbukse. Noen het også Bjarne, uten noen flere dikkedarer enn det.
For det var slik det var den tiden den gang. Minst mulig dikkedarer.
Takk for opplevelser.
Muffedillen…
26. mai 2009
Intelligent avl?
(Photo from Celebrity dog blog)
Under lett pludring med Vaktmesteren ved middagen i går, kom jeg fram til et skremmende perspektiv.
Hunder stammer jo egentlig fra ulven. Selektiv avl har gjort at akkurat det kan være temmelig vanskelig å skjønne, for eksempel når man ser en liten chuachua eller hva i all verden disse små fluffy veskehundene heter. Selektiv avl ser altså ut til å ha vært "vellykket", da man på denne måten har skapt dyr som ser ut slik noen mennesker vil at de skal se ut. I tillegg så har man avlet fram spesielle egenskaper, slik at de kan jakte på et bestemt dyr, eller passe i en veske fra Gucci. En TV-dokumentar jeg så for noen måneder siden, trakk fram den helsemessige siden ved dette. De skadene som enkelte hunderaser etter hvert har fått, kan egentlig ikke beskrives som noe annet enn groteske, og svært plagsomme og smertefulle for hundene. Denne avlen har frambrakt hunder som man må regne med trenger omfattende operasjoner og medisiner for å kunne fungere sånn noenlunde. Blir det hund her i huset noen gang, tror jeg at jeg går for en god gammeldags "gatemiks".
Nå har jeg lest en del rasekattsider på nettet, og jeg ser at her er det også et veldig sterkt utseendefokus på kattene. Eksempelvis så jeg i fjor en rasekatt som ble solgt til sterkt redusert pris, fordi den hadde feil øyenfarge i forhold til rasestandarden. Jeg er sikker på at nevnte katt var et aldeles verdifullt dyr, men jeg skjønner at jeg nok ser etter andre egenskaper enn kattens øyenfarge og utseende. Vi pludret videre over middagen, og jeg sier at jeg vil lære katten å komme løpende til meg på kommando. Dette her utvikler seg etter hvert, og vi får mange ideer om hva vi kan prøve å lære katten. Jeg sier at denne katten kommer til å trenge å være intelligent, så mye som vi har tenkt å lære den. Plutselig slår det meg at jeg aldri har hørt om noen som driver selektiv avl for å frambringe høyintelligente dyr. Med tanke på hvor vellykket selektiv avl har vært, blir perspektivet her ganske skummelt. Hadde noen faktisk drevet selektiv avl med tanke på intelligens, så ville dyrene antageligvis vært mer intelligente enn oss mennesker nå. Så det er kanskje en grunn til at dyreoppdrettere er mest opptatt av utseende? Det ville jo vært litt kjipt å se bikkja ta over regnskapet…
-Pilt
25. mai 2009
PuseSkatt :-)
I dag har vi bestilt et nytt familiemedlem, en liten puseSkatt. Han flytter inn litt senere i sommer (jeg glemte i farten å spørre når, men jeg tror han er gammel nok til å flytte fra mammaen sin i månedskiftet juni/juli). Juhu :-D
-Pilt
21. mai 2009
Musikalsk skadeverk
Til frokost i dag spør jeg Vaktmesteren: Vil du ha lyckliga egg til frokost?(Lyckliga egg refererer her til egg fra frittløpende høner på vestlandet).
I det neste øyeblikket hører jeg hjernen min sette i gang med å surre på melodien "Lyckliga gatan". Huff, tenker jeg, at jeg nå skulle få akkurat den melodien på hjernen.
Etter at "Lyckliga gatan", som jeg ikke kan teksten på engang, har surret og gått lenge og vel, slår det meg at den melodien jeg pleier å få på hjernen er "Grevling i taket". Jeg funderer litt over hva som er verst å ha på hjernen, "Lyckliga gatan" eller "Grevling i taket". Hvorpå jeg selvfølgelig ender opp med å få "Grevling i taket" på hjernen. Herregud, jeg tror jeg må finne en måte å slutte med denne forferdelige musikalske selvskadingen på. Fins det noen gode råd?
-Pilt
16. mai 2009
Bekjentgjøring
GRATULERER MED FORLOVELSEN POMPEL!
Klem fra Pilt, Vaktmesteren, Pilts lillesøster, Pilts mamma, og Pilts stedfortredende farsrolleinnehaver.
P.S. Pilts stedfortredende farsrolleinnehaver lurer på om du har sjekket forlovedens standpunkt i EU-saken? Svar utbedes.
D.S.
17. april 2009
15. april 2009
Hallo Adjø Månemann
"Nå e' de' seiiint, nå e' de' tiligt, see Månemannen bokke djupt å stiligt - komme di te å synga Månemannen??" Minsten i følget avbryter sangen og ser på med håp i blikket.
-Klart det, sier tanta og krysser fingrene for at hun får rett.
Forventningsfullt entrer han salen sammen med hundrevis av andre Vampfans, finner riktig sete helt bakerst og underholder de rundt med samme strofe om og om igjen "Nå e' de' seiiint, nå e' de' tiligt....ka ti' bjunne di??"
Endelig dempes lyset og konserten er i gang. Har dåkkår det bra?, spør vokalisten. "JA?" kommer det fra en ivrig liten sjel der bak.
Det settes i gang med Hallo og Adjø og reisen går frem og tilbake i Vamptid, minsten har satt seg ytterst på stolsetet hver gang det har startet en trommeintro i håp om at nå.....NÅ blir det seint og tidligt...men nei....mer og mer resignert siger han ned i setet og neste gang vokalisten spør om publikum har det bra, kommer det et halvinteressert "Jepp" fra bakerste benk...
Iveren har nådd nullpunktet....det hjelper ikke det spøtt at Staveland gir jernet der nede, at Økland briljerer like sjarmerende laidback som alltid, det hjelper ikke en gang at de har to trommeslagere som holder koken oppe, nytter ikke med to slagverk når de ikke klarer å spille rette låta, tydeligvis...
Så blir vi fortalt at konserten nærmer seg slutten. "Eendelig!" Den lille krabaten lyder småbitter og har helt klart fått nok. Han er mer opptatt av å finne jakka enn å registrere hva som skjer der nede, han hører ikke fela som lokker i gang toner vi definitivt har hørt før....ikke før trommene til slutt finner rette rytmen...
Han stivner til..retter ryggen...ser nesten vantro ned på scenen før han lyser opp...smilet blir bredere og bredere, hodet nikker i takt med musikken og så kan han endelig slippe alt løs i et rungende "NÅ E' DE' SEIIIINT, NÅ E' DE' TILIGT..."
Konserten varte enda en stund etter at en fullsatt sal fikk gutta inn igjen, men det var ok...heeeelt ok....han satt rak i ryggen og klappet ivrig. Selv om det tok lovlig lang tid, hadde Vamp levert varene - han hadde fått det han kom for.
Det gjaldt forøvrig tanta også...
-Pompel
-Klart det, sier tanta og krysser fingrene for at hun får rett.
Forventningsfullt entrer han salen sammen med hundrevis av andre Vampfans, finner riktig sete helt bakerst og underholder de rundt med samme strofe om og om igjen "Nå e' de' seiiint, nå e' de' tiligt....ka ti' bjunne di??"
Endelig dempes lyset og konserten er i gang. Har dåkkår det bra?, spør vokalisten. "JA?" kommer det fra en ivrig liten sjel der bak.
Det settes i gang med Hallo og Adjø og reisen går frem og tilbake i Vamptid, minsten har satt seg ytterst på stolsetet hver gang det har startet en trommeintro i håp om at nå.....NÅ blir det seint og tidligt...men nei....mer og mer resignert siger han ned i setet og neste gang vokalisten spør om publikum har det bra, kommer det et halvinteressert "Jepp" fra bakerste benk...
Iveren har nådd nullpunktet....det hjelper ikke det spøtt at Staveland gir jernet der nede, at Økland briljerer like sjarmerende laidback som alltid, det hjelper ikke en gang at de har to trommeslagere som holder koken oppe, nytter ikke med to slagverk når de ikke klarer å spille rette låta, tydeligvis...
Så blir vi fortalt at konserten nærmer seg slutten. "Eendelig!" Den lille krabaten lyder småbitter og har helt klart fått nok. Han er mer opptatt av å finne jakka enn å registrere hva som skjer der nede, han hører ikke fela som lokker i gang toner vi definitivt har hørt før....ikke før trommene til slutt finner rette rytmen...
Han stivner til..retter ryggen...ser nesten vantro ned på scenen før han lyser opp...smilet blir bredere og bredere, hodet nikker i takt med musikken og så kan han endelig slippe alt løs i et rungende "NÅ E' DE' SEIIIINT, NÅ E' DE' TILIGT..."
Konserten varte enda en stund etter at en fullsatt sal fikk gutta inn igjen, men det var ok...heeeelt ok....han satt rak i ryggen og klappet ivrig. Selv om det tok lovlig lang tid, hadde Vamp levert varene - han hadde fått det han kom for.
Det gjaldt forøvrig tanta også...
-Pompel
8. april 2009
Strøm må man ha....
Pompel har sin morgenstund ute på terrassen, uansett når på dagen morgenen måtte innfinne seg... Der filosoferes det litt over dagens gjøremål før dagen tar til sånn for alvor. I disse ferietider er det ikke all verdens å tenke over, så det eneste som ble registrert i dag, var at mobilen holdt på å gå tom for strøm. "Lade batteriet", rakk Pompel å tenke før det plutselig ringte.
Nummeret ble registrert som "ukjent, men har jeg sett det før?" i det lille sekundet det tok før samtalen startet.
-Haalloo, bra Påskestart? Eller.... Hehe
(Ok, morgentrøtt Pompel registrerer en livlig og særdeles munter mannsrøst, virker så absolutt hyggelig og tydeligvis opptatt av å høre hvordan Pompel har det sånn i ferie og greier....men......hvem er det?? Pompel liker seg ikke helt når hun ikke hører hvem det er sånn med en gang - ikke liker hun å spørre heller, sånn i tilfelle dette så absolutt burde være en stemme hun burde tatt... Så hun hiver seg uti det)
-Halloo ja, jo her er det bra start vettu....
-Du har det ja *mannelatter*
-Javisst *nølende Pompelfnising* - og du da? bra der og?
(Herlighet da mann, gi meg noen hint så jeg skjønner hvem du er...hele registeret over helt eller delvis kjente scannes for fullt, uten match så langt...)
-Haha, joda fint her, men du har lite strøm hører jeg!
-Eh.....ja, det har jeg , fryktelig lite strøm faktisk, men hv...
-Får lade opp litt da, vettu
-Ja, det skal jeg gjøre, med en gang *smånervøs Pompellatter nå*
(Hvordan i huleste kan han vite at det er lite strøm på mobilen, er det mulig å høre da??)
-Jada, jeg er der nå, jeg
-Hæ?!
-Hvor står du'a?
-Eh...hvor jeg står??
(Flakkende Pompelblikk rundt hushjørnet, hva ER dette for noe...)
-Ja, står du og venter i Tordenskjoldsgate?
-Mmnjeeei, det....gjør jeg jo ikke....
-Jammen, hvor er du'a?
(Den hyggelige mannsstemmen høres plutselig forvirret ut, Pompel skjønner hvordan han har det....)
-Du...eh...hvem er det du skal ha tak i egentlig?
-Nei altså...det ble ringt inn ang. bil med startproblemer...har jeg fått oppgitt feil nummer, eller??
Et sted i Oslo, nærmere bestemt i Tordenskjoldsgate, sto i dag en bileier med lite strøm og venta på hjelp....og via en kjapp omvei om Haugesund, kan det hende hjelpen til slutt kom frem...og så...velger jeg å ikke tenke på hva hjelperen må ha trodd om det fruentimmeret han snakka med fra andre siden av fjellet.....
-Pompel *ligger til lading*
Nummeret ble registrert som "ukjent, men har jeg sett det før?" i det lille sekundet det tok før samtalen startet.
-Haalloo, bra Påskestart? Eller.... Hehe
(Ok, morgentrøtt Pompel registrerer en livlig og særdeles munter mannsrøst, virker så absolutt hyggelig og tydeligvis opptatt av å høre hvordan Pompel har det sånn i ferie og greier....men......hvem er det?? Pompel liker seg ikke helt når hun ikke hører hvem det er sånn med en gang - ikke liker hun å spørre heller, sånn i tilfelle dette så absolutt burde være en stemme hun burde tatt... Så hun hiver seg uti det)
-Halloo ja, jo her er det bra start vettu....
-Du har det ja *mannelatter*
-Javisst *nølende Pompelfnising* - og du da? bra der og?
(Herlighet da mann, gi meg noen hint så jeg skjønner hvem du er...hele registeret over helt eller delvis kjente scannes for fullt, uten match så langt...)
-Haha, joda fint her, men du har lite strøm hører jeg!
-Eh.....ja, det har jeg , fryktelig lite strøm faktisk, men hv...
-Får lade opp litt da, vettu
-Ja, det skal jeg gjøre, med en gang *smånervøs Pompellatter nå*
(Hvordan i huleste kan han vite at det er lite strøm på mobilen, er det mulig å høre da??)
-Jada, jeg er der nå, jeg
-Hæ?!
-Hvor står du'a?
-Eh...hvor jeg står??
(Flakkende Pompelblikk rundt hushjørnet, hva ER dette for noe...)
-Ja, står du og venter i Tordenskjoldsgate?
-Mmnjeeei, det....gjør jeg jo ikke....
-Jammen, hvor er du'a?
(Den hyggelige mannsstemmen høres plutselig forvirret ut, Pompel skjønner hvordan han har det....)
-Du...eh...hvem er det du skal ha tak i egentlig?
-Nei altså...det ble ringt inn ang. bil med startproblemer...har jeg fått oppgitt feil nummer, eller??
Et sted i Oslo, nærmere bestemt i Tordenskjoldsgate, sto i dag en bileier med lite strøm og venta på hjelp....og via en kjapp omvei om Haugesund, kan det hende hjelpen til slutt kom frem...og så...velger jeg å ikke tenke på hva hjelperen må ha trodd om det fruentimmeret han snakka med fra andre siden av fjellet.....
-Pompel *ligger til lading*
22. mars 2009
Forklaringen dere har lett etter lenge Pompel & Pilt
Vaktmesteren
(Som stjeler ubeskjemmet fra sin favoritt tegneserie på Dagbladet.no)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
